1 Samuelsbok 3:2

Modernisert Norsk Bibel 1866

Det skjedde en dag da Eli lå på sin plass, og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se godt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 4:15 : 15 Eli var 98 år gammel og kunne ikke se fordi han var nesten blind.
  • 1 Mos 27:1 : 1 Da Isak ble gammel og øynene hans ble svake så han ikke lenger kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa: Min sønn! Og Esau svarte: Her er jeg.
  • 1 Mos 48:10 : 10 Israels øyne var svake av alder, han kunne ikke se. Josef førte sønnene sine nær til ham, og han kysset og omfavnet dem.
  • 1 Mos 48:19 : 19 Men faren nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og etterkommerne hans skal bli en stor folkemengde."
  • 1 Sam 2:22 : 22 Eli var meget gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til møteteltet.
  • Sal 90:10 : 10 Våre leveår er sytti år, og hvis noen har styrke, åtti år, men det meste av dem er slit og sorg; for de forsvinner raskt, og vi flyr bort.
  • Fork 12:3 : 3 på den dagen da vokterne i huset skjelver, og de sterke menn bøyer seg, og kvernene stanses fordi de er blitt få, og de som ser ut av vinduene blir mørke;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.

    14Da Eli hørte ropene, spurte han: «Hva er dette bråket?» Mannen skyndte seg bort til Eli for å fortelle hva som hadde skjedd.

    15Eli var 98 år gammel og kunne ikke se fordi han var nesten blind.

    16Mannen sa til Eli: «Jeg kommer fra slagmarken. Jeg har flyktet i dag.» Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»

  • 83%

    3Samuel hadde lagt seg til hvile før Guds lampe sluknet, i Herrens tempel der Guds ark stod.

    4Da ropte Herren på Samuel, og Samuel svarte: Her er jeg.

    5Han sprang til Eli og sa: Her er jeg, du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke, gå tilbake og legg deg. Så gikk han og la seg.

    6Herren ropte igjen på Samuel. Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Eli svarte: Jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg.

    7Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

    8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.

    9Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Hvis Han roper på deg igjen, si: Tal, Herre, for din tjener lytter. Samuel gikk tilbake og la seg.

    10Herren kom og stillte seg der og ropte som før: Samuel! Samuel! Samuel svarte: Tal, for din tjener lytter.

    11Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som vil få begge ørene til å ringe på alle som hører det.

    12På den dagen vil jeg oppfylle alt det jeg har sagt mot Elis hus, fra begynnelse til slutt.

    13Jeg gjorde det klart for ham at jeg vil dømme hans hus for alltid på grunn av syndene hans, fordi han visste at hans sønner vanæret Gud, men han refset dem ikke.

    14Derfor har jeg sverget at Elis hus aldri skal få sine synder forsonet, verken med brennoffer eller madoffer.

    15Samuel ble liggende inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.

    16Da kalte Eli på Samuel og sa: Samuel, min sønn! Han svarte: Her er jeg.

    17Eli spurte: Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ingenting for meg. Måtte Gud straffe deg om du holder noe tilbake av alt det han sa til deg.

  • 1Den unge Samuel tjente Herren under Elis oppsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager, og det var ikke mange syner.

  • 73%

    20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommere gjennom denne kvinnen for den bønnen du ba til Herren. Deretter dro de hjem.

    21Herren velsignet Hanna, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre; og gutten Samuel vokste opp for Herren.

    22Eli var meget gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til møteteltet.

    23Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører ondskapsfulle rapporter om dere fra hele folket.

  • 18Da mannen nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Han brakk nakken og døde, for han var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i 40 år.

  • 70%

    26Og Samuel vokste opp og ble godt likt både av Herren og av mennesker.

    27En Guds mann kom til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?

  • 70%

    11Deretter dro Elkanah til Rama, til sitt hus; men gutten tjente Herren under prestens Eli.

    12Og Elis sønner var onde menn, de kjente ikke Herren.

  • 1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere over Israel.

  • 20Da året var omme, ble Hanna gravid og fødte en sønn og kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."

  • 18Men Samuel tjente for Herrens åsyn, en ung gutt, iført en linneefork.

  • 21Herren viste seg igjen i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.

  • 1Da Isak ble gammel og øynene hans ble svake så han ikke lenger kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa: Min sønn! Og Esau svarte: Her er jeg.

  • 9Etter at de hadde spist og drukket i Silo, reiste Hanna seg. Prest Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.

  • 3Elkana dro hvert år fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Silo, hvor Elis to sønner, Hofni og Pinehas, tjente som prester for Herren.

  • 33Likevel vil jeg ikke utrydde en mann fra ditt hus ved mitt alter, slik at dine øyne må slukne, og din sjel bli bedrøvet; og hele din slekts overflod skal dø i manndom.

  • 19Samuel vokste opp, Herren var med ham, og han lot ikke noen av sine ord falle til jorden.

  • 20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.

  • 10Israels øyne var svake av alder, han kunne ikke se. Josef førte sønnene sine nær til ham, og han kysset og omfavnet dem.

  • 2Nå ser dere, kongen vandrer foran dere, og jeg selv er blitt gammel og grå. Mine sønner er her blant dere, og jeg har vært med dere fra ungdomsårene og frem til i dag.

  • 66%

    12Mens hun ba lenge foran Herren, la Eli merke til leppene hennes.

    13Hanna ba stille for seg selv; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt. Derfor trodde Eli hun var full.

    14Eli sa til henne: "Hvor lenge tenker du å være beruset? Kast vinen fra deg."

  • 3De som ser, skal ikke lenger se bort, og de som hører, skal lytte oppmerksomt.

  • 11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.

  • 17Derfor er hjertet vårt svakt, våre øyne er blitt mørke,

  • 25De slaktet en okse og førte gutten til Eli.

  • 18Da fiendene kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.

  • 3på den dagen da vokterne i huset skjelver, og de sterke menn bøyer seg, og kvernene stanses fordi de er blitt få, og de som ser ut av vinduene blir mørke;