1 Samuelsbok 6:20
Mennene i Bet-Sjemes sa: Hvem kan bestå for Herrens, denne hellige Guds, ansikt? Hvor kan han dra videre fra oss?
Mennene i Bet-Sjemes sa: Hvem kan bestå for Herrens, denne hellige Guds, ansikt? Hvor kan han dra videre fra oss?
Mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå seg for denne hellige Herren Gud? Og til hvem skal den føres opp fra oss?
Da sa mennene i Bet-Sjemesj: Hvem kan stå for Herren, denne hellige Gud? Og til hvem skal den føres opp fra oss?
Og mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå seg for Herren, denne hellige Gud? Og til hvem skal den sendes bort fra oss?
Mennene i Bet-Semes sa: «Hvem kan stå foran Herren, denne hellige Gud? Og hvor skal han gå fra oss?»
Og mennene i Bet-Semes sa: Hvem kan stå foran denne hellige Gud Herren? Og hvem skal han gå opp til for å fjerne seg fra oss?
Og mennene fra Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå foran denne hellige Herren Gud? Og hvem skal han gå bort fra oss?
Bet-Semes-mennene sa: Hvem kan stå for Herrens, denne hellige Guds, ansikt? Hvem skal arken flyttes til for å komme bort fra oss?
Og mennene i Bet-Sjema sa: Hvem kan stå for Herrens, denne hellige Gud? Og til hvem skal han gå opp fra oss?
Og innbyggerne i Bet-Semes sa: «Hvem kan stå for denne hellige Herren? Til hvem kan han gå opp fra oss?»
Og mennene i Bet-Sjema sa: Hvem kan stå for Herrens, denne hellige Gud? Og til hvem skal han gå opp fra oss?
Mennene i Bet-Shemesh sa: «Hvem kan stå foran Herren, denne hellige Gud? Og til hvem skal han dra opp fra oss?»
The people of Beth Shemesh asked, "Who can stand in the presence of the LORD, this holy God? And to whom should we send it to get it away from us?"
Mennene i Bet Shemesh sa: Hvem kan stå opp foran Herren, denne hellige Gud? Til hvem skal han gå opp fra oss?
And the men of Beth-shemesh said, Who is able to stand before this holy LORD God? and to whom shall he go up from us?
Mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå foran denne hellige Gud Herren? Og til hvem kan han dra opp fra oss?
And the men of Beth Shemesh said, "Who is able to stand before this holy Lord God? And to whom shall He go up from us?"
And the men of Bethshemesh said, Who is able to stand before this holy LORD God? and to whom shall he go up from us?
Mennene i Bet-Semes sa: "Hvem kan stå seg foran Yahweh, denne hellige Gud? Og til hvem skal han gå opp fra oss?"
Og mennene i Bet-Semes sa: 'Hvem kan stå for Herrens, denne hellige Gudens åsyn? Og hvor skal Han dra fra oss nå?'
Og mennene i Bet-Semes sa: Hvem kan stå fremfor Herren, denne hellige Gud? Og til hvem skal han dra opp fra oss?
Og mennene i Bet-Semes sa: Hvem kan stå for Herrens ansikt, denne hellige Gud? Og til hvem skal han gå fra oss?
And the men at BethSemes sayde: Who maye stode before the LORDE so holy a God? And to who shal he go fro vs?
Wherefore the men of Beth-shemesh said, Who is able to stand before this holy Lord God? and to whom shall he go from vs?
Wherfore the men of Bethsames said: Who is able to stand before this holie Lorde God? And to whom shall he go from vs?
And the men of Bethshemesh said, Who is able to stand before this holy LORD God? and to whom shall he go up from us?
The men of Beth-shemesh said, Who is able to stand before Yahweh, this holy God? and to whom shall he go up from us?
And the men of Beth-Shemesh say, `Who is able to stand before Jehovah, this holy God? and unto whom doth He go up from us?'
And the men of Beth-shemesh said, Who is able to stand before Jehovah, this holy God? and to whom shall he go up from us?
And the men of Beth-shemesh said, Who is able to stand before Jehovah, this holy God? and to whom shall he go up from us?
And the men of Beth-shemesh said, Who is able to keep his place before the Lord, this holy God? and to whom may he go from us?
The men of Beth Shemesh said, "Who is able to stand before Yahweh, this holy God? To whom shall he go up from us?"
The residents of Beth Shemesh asked,“Who is able to stand before the LORD, this holy God? To whom will the ark go up from here?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Det var også gullmus i samsvar med antallet av alle filistrenes byer for de fem fyrster, både befestede byer og landsbyer. De satte Herrens ark på den store steinen Abel, som til denne dag ligger på Josvas mark i Bet-Sjemes.
19Herren slo noen av mennene i Bet-Sjemes fordi de så inn i Herrens ark. Han slo sytti menn av folket. Da sørget folket fordi Herren hadde slått dem med et hardt slag.
8Sett Herrens ark på vognen, og legg gullgavene dere gir som skyldoffer, i en kiste ved siden av den. Send så vognen av sted.
9Følg med: Dersom vognen tar veien mot Bet-Sjemes, har han utført dette store onde mot oss. Hvis ikke, da vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
10Mennene gjorde slik, tok to melkekyr og spente dem for vognen, mens de holdt kalvene hjemme.
11De plasserte Herrens ark på vognen sammen med kisten med gullmusene og gullbyllene.
12Kyrene gikk rett fram på veien mot Bet-Sjemes, gikk etter den samme veien og bøyde ikke av til høyre eller venstre. Filisterfyrstene fulgte etter dem helt til grensen ved Bet-Sjemes.
13Folket i Bet-Sjemes høstet hvete i dalen. Da de løftet blikket og så arken, gledet de seg over å se den.
14Vognen stanset ved Josvas mark i Bet-Sjemes, der en stor stein var. De hogde opp vognen til ved og ofret kyrene som brennoffer til Herren.
15Levittene løftet ned Herrens ark og kisten med gullet og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemes ofret den dagen brennoffer og slaktoffer til Herren.
16Da de fem filisterfyrstene så dette, vendte de tilbake til Ekron samme dag.
21De sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har sendt Herrens ark tilbake. Kom ned og hent den opp til dere.
1Da Herrens ark hadde vært hos filistrene i syv måneder,
2kalte filistrene på prestene og spåmennene og spurte: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi kan sende den tilbake til sitt sted.
3De svarte: Hvis dere sender Israels Guds ark tilbake, må dere ikke sende den tom. Dere må gi ham et skyldoffer, så dere kan bli helbredet, og det vil bli klart hvorfor hans hånd ikke ville vike fra dere.
7Da innbyggerne i Asdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds ark skal ikke være hos oss, for hans hånd er hard mot oss og Dagon, vår gud.
8De samlet alle filisterhøvdingene og spurte: Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark? De svarte: La Israels Guds ark flyttes til Gat. Så flyttet de Israels Guds ark dit.
9Men etter at de hadde flyttet den, var Herrens hånd mot byen med en stor frykt. Han slo folkene i byen, både små og store, slik at byllene brøt ut på dem.
10Så sendte de Guds ark til Ekron. Da Guds ark kom til Ekron, ropte de: De har flyttet Israels Guds ark hit for å drepe oss og vårt folk.
11De samlet alle filisterhøvdingene og sa: Send Israels Guds ark tilbake til sitt sted, så den ikke dreper oss og vårt folk, for en dødelig frykt fylte hele byen og Guds hånd lå tungt på den.
12De som ikke døde, ble rammet av byller, og skriket fra byen nådde himmelen.
9David ble fylt av frykt for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
10David ønsket ikke å ta Herrens ark til seg i Davids by; i stedet fikk han den ført til Obed-Edoms hus, gitatten.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor lot Herren oss tape i dag mot filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan være blant oss og redde oss fra våre fiender.»
4Folket sendte bud til Sjilo og hentet Herrens hærskars paktkiste, han som sitter over kjerubene. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, var der sammen med Guds paktkiste.
6Filisterne hørte ropene og spurte: «Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir?» Da forsto de at Herrens ark var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde og sa: «Gud har kommet til leiren. Ve oss! Noe slikt har aldri skjedd før.»
8Ve oss! Hvem kan redde oss fra disse mektige gudene? Dette er de gudene som slo egypterne med plager i ørkenen.
2David gjorde seg klar og dro avgårde, sammen med hele folket som var med ham, fra Baalim i Juda, for å ta Guds ark derfra, som også er kjent ved navnet: Herren Zebaots navn, som troner over kjerubene.
27Israels barn spurte Herren — Guds paktsark var der i de dager.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark til meg?
3Hvem kan stige opp på Herrens fjell, og hvem kan stå på hans hellige sted?
1Mennene fra Kirjat-Jearim kom og hentet Herrens ark, og de førte den til Abinadabs hus oppe på høyden. De innsatte hans sønn Eleasar til å ta vare på Herrens ark.
6David og hele Israel dro opp til Baala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda, for å hente Guds ark, han som sitter på kjerubene, og hvis navn påkalles.
14Da helliget prestene og levittene seg for å føre opp Herrens, Israels Guds, ark.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep den, fordi oksene snublet.
13Så snart de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han okser og fett småfe.
3Da folket i Asdod sto opp tidlig neste dag, se, Dagon lå på sitt ansikt på jorden foran Herrens ark. Så de satte Dagon tilbake på sin plass.
12Han sa til dem: Dere er lederne for levittenes familier; hellige dere og deres brødre og før Herrens, Israels Guds, ark til det stedet jeg har gjort klar for den.
16Mannen sa til Eli: «Jeg kommer fra slagmarken. Jeg har flyktet i dag.» Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»
17Budbringeren svarte: «Israel har flyktet for filisterne, og folket har lidd et stort nederlag. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er også døde, og Guds ark er tatt.»
3De ga folket beskjed og sa: Når dere ser Herrens, deres Guds paktsark, bæres av prestene, levittene, skal dere forlate stedet dere er og følge etter den.
26Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
1Filisterne tok Guds ark og førte den fra Eben-Eser til Asdod.
13Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
31Men de mennene som hadde fulgt ham, sa: Vi kan ikke gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
3Men Davids menn sa til ham: 'Vi er redde her i Juda, og likevel skal vi dra til Keila mot filisternes hærer?'
6Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
6Hvorfor vil dere forherde hjertene deres, som egypterne og farao gjorde? Er det ikke slik at da han hadde vist sin makt mot dem, lot de folket gå, og de dro sin vei?