2 Krønikebok 12:6
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da bøyde lederne i Israel og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket lederne i Israel og kongen seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket prinsene i Israel seg, og de sa: HERREN er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said, "The LORD is righteous."
Israel, lederne og kongen ydmyket seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Israels fyrster og kongen ydmyket seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves, and they said, The LORD is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg; og de sa: Yahweh er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg, og de sa: Jehova er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
The the rulers in Israel with the kynge submytted them selues, and sayde: The LORDE is righteous.
Then the princes of Israel, & the King humbled themselues, and sayde, The Lord is iust.
Whereupon the lordes of Israel and the king humbled themselues, and said: The Lorde is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD [is] righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Yahweh is righteous.
and the heads of Israel are humbled, and the king, and they say, `Righteous `is' Jehovah.'
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the chiefs of Israel and the king made themselves low and said, The Lord is upright.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, "Yahweh is righteous."
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said,“The LORD is just.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja, og han sa: «De har ydmyket seg. Derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men gi dem litt tid til å slippe unna, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem gjennom Sjisjak.»
8Men de skal bli hans tjenere, slik at de kan lære hva det vil si å tjene meg og å tjene kongerikene i landene.
11Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, kom vaktene og bar dem, og de bar dem tilbake til vaktenes rom.
12Da han ydmyket seg, ble Herrens vrede vendt bort fra ham, og han ble ikke helt ødelagt; det var også noen gode ting i Juda.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27«Fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev i stykker klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
23da hør fra himmelen og døm dine tjenere ved å dømme den skyldige og gi den rettferdige rett.
24Hvis ditt folk Israel blir slått foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender seg om og bekjenner ditt navn og ber og ber om nåde foran deg i dette hus,
25da hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til landet du gav dem og deres fedre.
26Når himmelen er lukket, og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette sted og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sin synd når du plager dem,
27da hør fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, og lær dem den gode veien de skal vandre, og gi regn over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg, priser ditt navn og ber og trygler om nåde i dette huset,
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Snakk til Rehabeam, Salomos sønn, Juda konge, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, og si:
26Men Hiskia ydmyket seg etter at han hadde blitt stolt, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og snakket med Rehabeam:
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
19Fordi ditt hjerte ble mykt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt det, sier Herren.
33Du har vært rettferdig i alt som har skjedd med oss, for du handlet trofast, mens vi var ugudelige.
7Herre! Rettferdigheten tilhører deg, men skammen dekker vårt ansikt, slik den gjør i dag – alle i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, de nær og de fjerne, i alle landene dit du har drevet dem bort på grunn av deres troløshet mot deg.
1Da Rehabeam hadde befestet riket og blitt mektig, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte ham.
2Og i det femte året til kong Rehabeam kom Sjisjak, kongen av Egypt, mot Jerusalem, fordi de hadde syndet mot Herren.
18På den tiden ble Israels barn ydmyket, mens Judas barn ble styrket, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.
14Derfor har Herren vært nøye på det onde og latt det komme over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine handlinger som han har utført; men vi har ikke lyttet til stemmen hans.
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det du synes er godt, men kjære, redd oss i dag!
12Da han var i nød, ba han ydmykt til Herren sin Gud, og ydmyket seg sterkt for sine fedres Gud.
14Han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer med et helt hjerte for ditt ansikt.
6Budbringere gikk med brev fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda etter kongens befaling og sa: Israel, vend dere tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så vil han vende seg mot de av dere som er igjen etter Assyrerkongenes hånd.
15Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
17Men Israels barn som bodde i byene i Juda, ble styrt av Rehabeam.
26Som en tyv blir skamfull når han blir oppdaget, slik blir Israels hus skamfulle, de, deres konger, deres ledere og deres prester og profeter,
18Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned, for deres krone er falt av hodet.
26Jeroboam tenkte: 'Nå kan riket vende tilbake til Davids hus.
20Herre, vi erkjenner vår ugudelighet, våre fedres synder, for vi har syndet mot deg.
11Og Herren sa til meg: Den frafalne Israel har rettferdiggjort seg mer enn det svikefulle Juda.
15Judas menn ropte i kamp, og da de ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israel falle for Abia og Judas ansikter.
11Likevel ydmyket noen seg fra Aser, Manasse og Sebulon og kom til Jerusalem.
12Guds hånd var også over Juda, og ga dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes ordre i samsvar med Herrens ord.
22Men Guds ord kom til Sjemaja, Guds mann,
4Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som talte til min far David og nå har oppfylt det med sine hender, og sa:
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er noen som har unnsluppet, slik det er i dag; se, vi står foran deg i vår skyld, for ingen kan bestå foran deg.
3De hadde sendt bud etter ham, så Jeroboam kom, og hele Israel talte til Roboam og sa:
35Når himmelen blir lukket og det ikke regner fordi de har syndet mot deg, ber de på dette stedet og priser ditt navn og vender om fra sin synd fordi du plager dem,
13Nå ser dere, her er kongen dere har valgt, som dere har ønsket. Se, Herren har satt en konge over dere.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet dit for å gjøre ham til konge.
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.' De fulgte Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
8Nå tror dere at dere kan motstå Herrens rike, som tilhører Davids etterkommere, fordi dere er en stor flokk og har med dere gullkalver som Jeroboam laget som guder for dere.
1Se, en konge skal regjere med rettferdighet, og fyrster skal styre etter rett.