2 Krønikebok 21:16
Så vakte Herren mot Joram sinnet til filisterne og araberne, som bodde nær etiopierne.
Så vakte Herren mot Joram sinnet til filisterne og araberne, som bodde nær etiopierne.
Herren egget opp mot Joram filisterne og araberne som bodde nær kusjittene.
Herren egget filisternes og araberne, de som bor ved siden av kusjittene, opp mot Joram.
Herren egget filisterne og araberne som holder til ved siden av kusjittene, mot Joram.
Så oppildnet Herren filisterne og araberne, som bodde ved siden av kusjittene, mot Joram.
Herren vakte også filisternes ånd og araberne, som er nær ved etioperne, mot Jehoram.
Videre vakte Herren mot Joram ånden av filisterne og araberne, som var nær etiopierne:
Herren hisset opp filisternes og araberne, som bodde nær kussittene, mot Joram.
Herren vakte også filistrenes og araberne, som bodde nær ved etiopierne, mot Joram.
Videre rørte Herren ved Jehoram ved å sende ånden til filisterne og araberne, som holdt til nær etiopierne.
Herren vakte også filistrenes og araberne, som bodde nær ved etiopierne, mot Joram.
Så vakte Herren mot Joram filisternes ånd og araberne som bodde ved siden av kusjittene.
The Lord stirred up the Philistines and the Arabians who lived near the Cushites against Jehoram.
Herren egget opp filisterne og araberne, som bodde nær nubierne, mot Joram.
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that were near the Ethiopians:
Herren vakte også opp filistrenes ånd og arabernes ånd, de som bodde nær etiopierne, mot Joram.
Then the LORD stirred up the spirit of the Philistines and the Arabians who were near the Ethiopians against Jehoram.
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that were near the Ethiopians:
Herren vakte imot Jehoram filisternes ånd og araberne som er ved siden av etioperne.
Herren vakte opp filistrenes ånd og arabernes, som bodde ved kusjittene, mot Joram.
Herren oppildnet mot Joram ånden til filisterne og araberne som bor ved etioperne.
Da ble filisterne og araberne ved Etiopia påvirket av Herren til å føre krig mot Joram.
And Jehovah stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians that are beside the Ethiopians:
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that were near the Ethiopians:
So ye LORDE raysed vp agaynst Ioram, the sprete of the Philistynes, & Arabians, which lye besyde the Morians,
So the Lord stirred vp against Iehoram the spirite of the Philistims, & the Arabians that were beside the Ethiopians.
And so the Lorde stirred vp against Iehoram the spirite of the Philistines, and the Arabians that were besyde the blacke Moores.
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that [were] near the Ethiopians:
Yahweh stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians who are beside the Ethiopians:
And Jehovah waketh up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, who `are' beside the Cushim,
And Jehovah stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians that are beside the Ethiopians:
And Jehovah stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians that are beside the Ethiopians:
Then the Philistines and the Arabians, who are by Ethiopia, were moved by the Lord to make war on Jehoram;
Yahweh stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians who are beside the Ethiopians:
The LORD stirred up against Jehoram the Philistines and the Arabs who lived beside the Cushites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17De dro opp mot Juda, brøt inn og førte med seg alt de fant i kongens hus, sammen med hans sønner og hustruer; kun den yngste sønnen, Joakas, ble tilbake.
18Etter alt dette plagde Herren ham med en uhelbredelig sykdom i innvollene.
14se, Herren vil slå deg med en stor plage over folket ditt, dine barn, dine hustruer og alt ditt gods.
15Du skal plages med alvorlige sykdommer i dine innvoller, slik at dine innvoller skal falle ut dag for dag.
1Beboerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i stedet for ham, fordi hæren som kom med araberne i leiren, hadde drept alle de eldre sønnene. Slik ble Ahasja, Jorams sønn, konge i Juda.
9Da dro Joram av sted med sine herrer og alle vognene, og om natten reiste han seg og slo edomittene som hadde omringet ham, sammen med høvdingene over vognene.
10Men Edom forble uavhengig fra Judas herredømme til denne dag; på den tiden rev også Libna seg løs, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
12Herren beseiret kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
13Asa og folket som var med ham forfulgte dem til Gerar, og det falt så mange kusjitter at ingen overlevde, for de ble ødelagt for Herrens og hans hærs øyne. De tok også svært mye bytte.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram.
6Joram dro tilbake for å bli behandlet i Jisreel, fordi han var såret i kampen mot Hazael, kongen av Syria. Ahasja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, fordi han var syk.
7Ahasjas besøk til Joram var fra Gud for å føre til hans undergang, for da han kom dit, dro han sammen med Joram mot Jehu, Nimsis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Akabs hus.
8Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
9Stig opp, hester, og kjør vilt, vogner! La de sterke marsjere fram, Kusj og Put, de som griper skjold, og luderne som griper buen og spenner den!
21Edom og Moab og Ammon-folket,
2Og Herren sendte krigere mot ham fra kaldeerne, syrerne, moabittene og ammonittene, og sendte dem mot Juda for å ødelegge det, i samsvar med Herrens ord som Han hadde talt gjennom sine profeter.
4Da Joram hadde tatt over farens rike og styrket seg, drepte han alle brødrene sine med sverd, og også noen av de mektige i Israel.
21Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.
12Og dere, dere etiopiere, dere skal bli drept av mitt sverd.
26Herren, hærskarenes Gud, vil sveipe en svøpe over ham som ved Midjan-slaget på Oreb-klippen; han vil løfte sin stav over havet som i Egypten.
31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
21Joram dro til Zair med alle sine stridsvogner. Om natten angrep han edomittene som hadde omringet ham, samt lederne over vognene, men folket flyktet til sine telt.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær, slik at de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes og egypternes konger mot oss.
6Da dro kong Joram ut fra Samaria og organiserte hele Israel.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
28Ahasja dro med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
29Kong Joram dro tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Ahasja, Jorams sønn, konge av Juda, dro ned for å besøke Joram, sønn av Akab, i Jisreel fordi han var syk.
32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
14Så dannet Jehu, sønn av Josjafat, Nimsis sønn, en sammensvergelse mot Joram. Joram hadde forsvart Ramot i Gilead med hele Israel mot Hasael, kongen av Syria.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli leget i Jisreel etter sårene syrerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen av Syria. Jehu sa: Hvis det er deres vilje, la ingen slippe unna fra byen for å gå og melde dette i Jisreel.
16Jehu red, vendte seg mot Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, Juda konge, hadde dratt ned for å besøke Joram.
1Etter dette skjedde det at Moabs barn og Ammons barn, sammen med andre ammonitter, kom for å føre krig mot Josafat.
16Elia sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du sendte bud for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud - som om det ikke er noen Gud i Israel du kan spørre om råd - skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
17Så døde Ahasja, slik Herren hadde sagt gjennom Elia. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, Josjafats sønn, kongen av Juda, fordi Ahasja ikke hadde noen sønn.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.
7Gud hjalp ham mot filistrene, arabere som bodde i Gur-Ba'al, og meunittene.
14For se, jeg reiser et folk mot dere, Israels hus! sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke dere fra der man kommer fra Hamath til lavlandets bekk.
23Ved årsskiftet dro den syriske hæren opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet folkets ledere, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24Selv om den syriske hæren kom med få menn, ga Herren dem en stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud; og de utførte dommen over Joas.
24Jehu grep buen sin, spente den med full styrke og skjøt Joram mellom skuldrene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han segnet i vognen sin.
12Arameerne fra øst og filisterne fra vest, og de skal fortære Israel i munnenes fulle bredde. Men hans vrede vender ikke tilbake, han har enda utrakt hånd.
6Han fulgte i fotsporene til Israels konger, slik som Akabs ætt gjorde, for Akabs datter var hans hustru; og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
16Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i den boken som Judas konge har lest;
16«Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til det onde, ikke til det gode. De skal skje for dine øyne på den dagen.
15Da Guds manns tjener stod tidlig opp neste morgen og gikk ut, så han at en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Hans tjener sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det stod: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Josjafats veier, eller Juda-kongen Asas veier,
5Fordi Syria sammen med Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke krigerne, lederne og offiserene i kongen av Assyrias leir. Så dro han skamfull tilbake til sitt eget land, og da han gikk inn i sin guds tempel, drepte de ham der med sverd, de som hadde kommet ut av hans kropp.
6På samme tid brakte kong Resin av Syria Elat tilbake til Syria og drev jødene ut av Elat. Syrerne flyttet inn i Elat og bor der til denne dag.
57før ondskapen din ble åpenbart. Som tiden da Syrias døtre og alle naboene foraktet deg, ja, også filisternes døtre som foraktet deg fra alle sider.