2 Krønikebok 24:22
Kong Joas husket ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren skal se det og kreve det.
Kong Joas husket ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren skal se det og kreve det.
Slik husket kong Joas ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist ham, men han drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må HERREN se det og kreve det!
Kong Joas husket ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist mot ham, men han drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
Kong Joas kom ikke i hu den godhet som Jojada hadde vist ham, men drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
Joas glemte den godheten som Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte hans sønn. Da Sakarias døde, ropte han: 'Måtte Herren se dette og gjengjelde!'
Således husket ikke kong Joasj den godhet som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det.
Slik husket ikke Joash kongen på den godheten som Jehojada hans far hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren se til saken, og krev det tilbake.
Kongen Joas husket ikke den kjærligheten Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte hans sønn. Mens Sakarja døde, sa han: 'Må Herren se det og kreve det!'
Slik glemte kong Joas den nåden som Jojada, hans far, hadde vist ham, og drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren vil se det og kreve det av dere.
Dermed husket ikke kong Joash den godheten som Jehoiada, hans far, hadde vist ham, men han drepte sin egen sønn. Og da han døde, sa han: «Må Herren se over dette og gjøre opp for det.»
Slik glemte kong Joas den nåden som Jojada, hans far, hadde vist ham, og drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren vil se det og kreve det av dere.
Kongen Joas husket ikke den gunst som hans far Jojada hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: 'Måtte Herren se det og kreve det.'
King Joash did not remember the kindness that Jehoiada, Zechariah's father, had shown him but killed his son. As Zechariah was dying, he said, 'May the Lord see this and call you to account.'
Kongen Joas husket ikke den lojaliteten som Sakarjas far, Jojada, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: 'Må Herren se dette og gjengjelde det.'
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, The LORD look upon it, and require it.
Så husket ikke kong Joasj den godhet som Jojada, hans far, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det tilbake.
So Joash the king did not remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. And when he died, he said, The LORD look upon it, and require it.
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, The LORD look upon it, and require it.
Slik husket ikke kong Joash den godhet som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren se det og kreve det.
Kongen Joash glemte alt det gode som Jojada, hans far, hadde gjort for ham, og drept av seg hans sønn. Da han døde, sa han: «Herren ser det og skal kreve det tilbake.»
Slik husket ikke kong Joash den godheten som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Måtte Herren se det og kreve det til gjengjeld.
Kong Joash glemte hvordan Jojada, hans far, hadde gjort godt mot ham, og han drepte sønnen hans. Og i sin død sa han: Måtte Herren se det og hevne!
And Ioas ye kinge thought not on the mercy yt Ioiada his father had done for him, but slewe his sonne. Notwithstondinge wha he dyed, he sayde: The LORDE shal loke vpon it, and requyre it.
Thus Ioash the King remembred not the kindnesse which Iehoiada his father had done to him, but slewe his sonne; when he dyed, he sayd, The Lord looke vpon it, and require it.
And so Ioas the king remembred not ye kindnesse whiche Iehoiada his father had done to him, but slue his sonne: And when he died, he sayde, The Lorde loke vpon it, and require it.
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, The LORD look upon [it], and require [it].
Thus Joash the king didn't remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. When he died, he said, Yahweh look on it, and require it.
and Joash the king hath not remembered the kindness that Jehoiada his father did with him, and slayeth his son, and in his death he said, `Jehovah doth see, and require.'
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, Jehovah look upon it, and require it.
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, Jehovah look upon it, and require it.
So King Joash did not keep in mind how good Jehoiada his father had been to him, but put his son to death. And in the hour of his death he said, May the Lord see it and take payment!
Thus Joash the king didn't remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. When he died, he said, "May Yahweh look at it, and repay it."
King Joash disregarded the loyalty his father Jehoiada had shown him and killed Jehoiada’s son. As Zechariah was dying, he said,“May the LORD take notice and seek vengeance!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Ved årsskiftet dro den syriske hæren opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet folkets ledere, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24Selv om den syriske hæren kom med få menn, ga Herren dem en stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud; og de utførte dommen over Joas.
25Da de forlot ham, lot de ham ligge i store smerter. Hans tjenere sammensverget seg mot ham på grunn av Jojadas, prestens, sønners blod, og de drepte ham i sengen. Han døde, og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.
21De inngikk en pakt mot ham og steinet ham i hjel etter kongens ordre i forgården til Herrens hus.
15Jojada ble gammel og mett av dager og døde. Han var hundre og tretti år gammel da han døde.
16De begravde ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel for Gud og hans hus.
17Men etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen, og kongen hørte på dem.
19Hva mer er å si om Joas og alt han gjorde, er det ikke nedskrevet i boka om Judas kongers gjerninger?
20Hans tjenere gjorde en sammensvergelse mot ham, drepte ham i Millo-huset, på veien ned til Silla.
21Det var Jozakar, sønn av Simeat, og Josabad, sønn av Somer, hans tjenere, som drepte ham, og han ble gravlagt med sine forfedre i Davids byen, og Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
18Hans far, som drev med vold, stjal fra en bror og gjorde det som ikke var godt blant folket sitt, se, han skal dø for sin synd.
3Da kongeriket var blitt styrket under ham, drepte han tjenerne sine, de som hadde drept kongen, hans far.
4Men han drepte ikke barna deres, for han fulgte det som er skrevet i loven, i Mosebøkene, der Herren hadde befalt: Foreldre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for foreldrene, men alle skal dø for sin egen synd.
5Da kongeriket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
6Men barna til morderne drepte han ikke, som det står skrevet i Moseloven, der Herren befaler: Foreldre skal ikke dø for barnas skyld, og barn skal ikke dø for foreldrenes skyld; men enhver skal dø for sin egen synd.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
32Herren skal få hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn rettferdigere og bedre enn han selv uten min fars viten, nemlig Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som David, sin forfar; han fulgte alt det hans far Joas hadde gjort.
8Mens Jehu utførte dommen over Akabs hus, fant han lederne av Juda og Ahasjas nevøer, som tjente Ahasja, og han drepte dem.
9Så lette de etter Ahasja, og de fanget ham mens han gjemte seg i Samaria. De førte ham til Jehu og drepte ham, men begravde ham, for de sa: 'Han er sønn av Josjafat, som søkte Herren av hele sitt hjerte.' Det var ingen av Ahasjas hus som evnet å ta kongedømmet.
10Da Atalja, Ahasjas mor, så at hennes sønn var død, reiste hun seg for å ødelegge hele den kongelige ætt i Judas hus.
11Men Josjabeat, kongens datter, tok Joas, Ahasjas sønn, og stjal ham bort fra blant kongens sønner som ble drept. Hun satte ham og hans amme i et soverom. Josjabeat, som var datter av kong Joram og søster til Ahasja, og gift med presten Jojada, gjemte ham for Ataljas syn, slik at hun ikke drepte ham.
9Joakas døde og ble gravlagt med sine fedre i Samaria, og hans sønn Joas ble konge etter ham.
2Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne så lenge presten Jojada levde.
3Jojada tok to koner til ham, og han fikk sønner og døtre.
4Senere fikk Joas i sitt hjerte å fornye Herrens hus.
30Byens menn sa til Joas: Gi oss sønnen din, han må dø fordi han har revet ned Ba’als alter og hugget ned Asera-pålen ved siden av det.
17Så døde Ahasja, slik Herren hadde sagt gjennom Elia. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, Josjafats sønn, kongen av Juda, fordi Ahasja ikke hadde noen sønn.
16Joas sovnet inn med sine fedre og ble gravlagt i Samaria hos Israels konger. Hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.
16Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."
17Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
1Da Athalia, mor til Ahazja, så at sønnen hennes var død, bestemte hun seg for å utslette hele den kongelige ætten.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots jordstykke i Jisreel. Husk hvordan vi red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham:
26Så sant jeg i går så Nabots blod og blodet til hans sønner, sier Herren, jeg vil gjengjelde det på dette jordstykket, sier Herren. Så kast ham der nå etter Herrens ord.
1Beboerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i stedet for ham, fordi hæren som kom med araberne i leiren, hadde drept alle de eldre sønnene. Slik ble Ahasja, Jorams sønn, konge i Juda.
4Også for det uskyldige blodet som han utøste, og som hadde fylt Jerusalem med uskyldig blod. Derfor ville Herren ikke tilgi.
14Men om han har en sønn som ser alle sin fars synder som han har gjort, og ser det, men ikke gjør det samme,
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vendte seg ikke fra alle de syndene Jeroboam, Nebats sønn, fikk Israel til å synde med, men han fulgte dem.
15Men presten Jojada befalte lederne for hundre, som var over hæren, å føre henne ut forbi rekkene, og sa at enhver som fulgte henne skulle drepes med sverd. For presten hadde sagt at hun ikke måtte drepes i Herrens hus.
16De grep henne, førte henne den veien hestene går til kongens hus, og der ble hun drept.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare opptatt av egen vinning, å utøse uskyldig blod og å drive undertrykkelse og vold.
13Joas døde, og Jeroboam satt på hans trone, og Joas ble gravlagt i Samaria med Israels konger.
14Elisa ble syk av sykdommen han døde av, og Joas, Israels konge, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far! Min far! Israels vogn og hans ryttere!
16Foreldre skal ikke dø for sine barns synder, og barn skal ikke dø for sine foreldres synder. Hver skal dø for sin egen synd.
15De tok henne der, og hun kom til inngangen ved Hesteporten ved kongens hus, og der drepte de henne.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det stod: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Josjafats veier, eller Juda-kongen Asas veier,
27Fra den tiden Amazja vendte seg bort fra Herren, ble det konspirert mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakis. De sendte folk etter ham til Lakis og drepte ham der.
25Men folket i landet slo alle de som hadde konspirert mot kong Amon i hjel, og folket i landet innsatte Josjia, hans sønn, som konge etter ham.
32Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i tråd med alt hans forfedre hadde gjort.