2 Krønikebok 25:19
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?
You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?
Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?
Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han slo ti tusen menn av Edom i Saltdalen og erobret Sela i samme krig og kalte den Jokteel, som den fortsatt heter i dag.
8Da sendte Amazja bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.
9Men Joas, Israels konge, svarte Amazja, kongen av Juda: Tornebusken i Libanon sendte et bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi meg din datter til min sønn som hustru. Men et vilt dyr på marken i Libanon kom forbi og tråkket ned tornebusken.
10Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
11Men Amazja hørte ikke etter, så Joas, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesh, som tilhører Juda.
20Amazja nektet å lytte, for dette kom fra Gud, planlagt for å gi dem i Joas' hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
22Da ble Juda slått av Israel, og de flyktet hver til sine telt.
23Joas, Israels konge, tok Amazja, kongen av Juda, sønn av Joas, sønn av Joahas, ved Bet-Semes, og han førte ham til Jerusalem og rev ned en del av Jerusalems mur, fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom hevnet seg på Judas hus og gjorde seg skyldige ved å hevne seg,
13derfor sier Herren Gud: Jeg vil strekke ut hånden mot Edom, utslette mennesker og dyr derfra, og gjøre det øde fra Teman og Dedan. De skal falle for sverdet.
14Jeg vil føre min hevn over Edom ved mitt folk Israels hånd, og de skal behandle Edom etter min vrede og harme. De skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
15Dette vekket Herrens vrede mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du dette folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?
16Mens profeten talte, svarte Amazja: Har noen satt deg til kongens rådgiver? Slutt, ellers slår vi deg ihjel. Profeten avsluttet med å si: Jeg skjønner at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke fulgt mitt råd.
17Amazja, kongen av Juda, rådførte seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
18Joas, Israels konge, sendte svar til Amazja, kongen av Juda: Tornebusken i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi min sønn din datter til ekte. Men et vilt dyr i Libanon kom forbi og trampet ned tornebusken.
8Gå du, gjør deg klar til kamp, men Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe eller la falle.
9Amazja spurte Guds mannen: Hva med de hundre talentene jeg har gitt troppen fra Israel? Guds mannen svarte: Herren kan gi deg mye mer enn dette.
10Amazja skilte så ut troppen som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda, og vendte tilbake dit de kom fra i stor vrede.
16Din stolthet har bedratt deg, ja, ditt hjerte er hovmodig, du som bor i klippens kløfter og klamrer deg til høydene; om du bygger din rede høyt som ørnen, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
17Edom skal bli en skrekk, alle som passerer den, skal skremmes og hviske over alle dens plager.
11Den dagen du stod på avstand, den dagen fremmede førte bort hans hær som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du selv som én av dem.
12Du skulle ikke ha sett på din brors dag, på hans uventede dag, og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns undergang; heller ikke skulle du ha talt stort på trengselens dag.
13Du skulle ikke ha gått inn gjennom mitt folks port på deres undergangs dag, du skulle ikke ha sett med skadefryd på deres ulykke på deres undergangs dag; heller ikke skulle du ha strekt ut hånden mot deres eiendom på deres undergangs dag.
14Du skulle ikke ha stått ved veikrysset for å avskjære deres flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt deres overlevende på trengselens dag.
17Edomeerne hadde også kommet og slått Juda og ført bort noen som fanger.
13Men de av troppen som Amazja hadde sendt tilbake, de som ikke skulle gå i krig med ham, angrep Judas byer fra Samaria til Bet-Horon, drepte tre tusen av dem og plyndret mye.
4Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
2Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er dypt foraktet.
3Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
6Så sier Herren Gud: Fordi du klapper i hendene og tramper med føttene, og har gledet deg av hele ditt hjerte over Israels lands ødeleggelse,
7Alle dine allierte har drevet deg til grensen; de som var i fred med deg, har narret deg, fått overtaket på deg; de som spiste ditt brød, har lagt en felle for deg, ingen visdom er igjen i ham.
8På den dagen vil jeg, sier Herren, gjøre ende på de vise i Edom og forstanden på Esaus fjell.
9Dine tapre menn, Teman, skal bli forferdet, så alle på Esaus fjell blir utryddet ved drap.
10Du har lagt en skamfull plan for ditt hus, idet du gjorde ende på mange folk og syndet mot din egen sjel.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir sier: «Se, Judas hus er lik alle andre folkeslag,»
18Men Edom svarte: «Du skal ikke gå gjennom, ellers vil jeg komme mot deg med sverdet.»
10Og nå planlegger dere å ta Jerusalems og Judas barn som slaver og slavepiker. Er dette ikke bare å legge enda mer skyld på dere for Herren, deres Gud?
11Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke holde tilbake min dom, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvalte all barmhjertighet. Hans vrede raste uavlatelig, og hans harme vedvarte.
4Edom sier kanskje: Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte steder. Men Herren, hærskarenes Gud, sier: Om de bygger, skal jeg rive ned. De skal kalles ondskapens grenser og folket som Herren er vred på til evig tid.
21Edom og Moab og Ammon-folket,
19Men hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Du kastet deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne.
11Du har jo hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skulle bli frelst?
3Og du skal si til ammonittene: Hør Herrens ord, så sier Herren Gud: Fordi du sa «Ha!» om min helligdom, fordi den er vanhelliget, og om Israels land, fordi det er ødelagt, og om Judas hus, fordi de er ført bort i fangenskap,
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
20I hans tid gjorde Edom opprør mot Judas myndighet og innsatte en konge over seg.
23Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ''Med mine mange vogner har jeg steget opp på høydene av fjellene, til Libanons utkantsider, og jeg vil hogge ned dens stolte sedertrær, dens vakreste sypresser. Jeg vil komme til dens ytterste høyde, dens fruktbare skog.''
21Han sendte bud til ham og sa: Hva har jeg å gjøre med deg, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot huset som kjemper mot meg, og Gud har sagt at jeg skal skynde meg; hold deg unna, for din egen skyld, fra Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg.
13men har fulgt Israels kongers veier og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus, og til og med drept dine egne brødre, som var bedre enn deg,
15Dette skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de drepte, og han slo ned alle mennene i Edom.