Jeremia 49:4
Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
Why do you boast of your valleys, your abundant valley, O rebellious daughter? You trust in your treasures and say, 'Who will come against me?'
Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, saying, Who shall come unto me?
Hvorfor skryter du i dalene, ditt fruktbare dal, du frafalne datter, som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme til meg?
Why do you boast in the valleys, your flowing valley, O backsliding daughter? Who trusted in her treasures, saying, Who will come against me?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, saying, Who shall come unto me?
Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
Hvorfor skryter du av dalene dine, du frafalne datter, som stoler på dine skatter? Hvem kan komme til meg?
Hvorfor roser du deg av dalene, din rennende dal, du fallene datter? Hun stolte på sine skatter, 'sa': Hvem skal komme til meg?
Hvorfor er dere stolte over dalene deres, deres fylte dal, du bortvisende datter? Du som setter din tillit til rikdommen din og sier: Hvem vil komme mot meg?
Wherefore gloriest{H1984} thou in the valleys,{H6010} thy flowing{H2100} valley,{H6010} O backsliding{H7728} daughter?{H1323} that trusted{H982} in her treasures,{H214} [saying], Who shall come{H935} unto me?
Wherefore gloriest{H1984}{(H8691)} thou in the valleys{H6010}, thy flowing{H2100}{(H8802)} valley{H6010}, O backsliding{H7728} daughter{H1323}? that trusted{H982}{(H8802)} in her treasures{H214}, saying, Who shall come{H935}{(H8799)} unto me?
Wherfore trustest thou in the water streames, that flowe to and fro, o thou fearce doughter: and thynkest thou art so safe (by reason off thy treasure) that no man shal come to the?
Wherefore gloriest thou in the valleis? thy valley floweth away, O rebellious daughter: she trusted in her treasures, saying, Who shall come vnto me?
Wherfore gloriest thou in the valley? thy valley hath flowed away O thou rebellious daughter, and thinkest thou that thou art so safe by reason of thy treasure, that no man shall come to thee?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, [saying], Who shall come unto me?
Why glory you in the valleys, your flowing valley, backsliding daughter? who trusted in her treasures, [saying], Who shall come to me?
What -- dost thou boast thyself in valleys? Flowed hath thy valley, O backsliding daughter, Who is trusting in her treasures: Who doth come in unto me?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, [saying], Who shall come unto me?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, `saying', Who shall come unto me?
Why are you lifted up in pride on account of your valleys, your flowing valley, O daughter ever turning away? who puts her faith in her wealth, saying, Who will come against me?
Why do you glory in the valleys, your flowing valley, backsliding daughter? who trusted in her treasures, [saying], Who shall come to me?
Why do you brag about your great power? Your power is ebbing away, you rebellious people of Ammon, who trust in your riches and say,‘Who would dare to attack us?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Stig ned fra herlighetens høyde, og sitt i tørke, du innbygger, Dibons datter, for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
19 Stå ved veien og se deg om, du innbygger i Aroer! Spør de som flykter, og de som unnslipper: Hva har hendt?
3 Rop, Hesbon, for Ai er ødelagt, skrik, dere Ammon-døtre! Ta på sekkestrie, sørg og løp omkring ved murene, for Malkam skal føres bort i eksil sammen med hans prester og fyrster.
16 Din stolthet har bedratt deg, ja, ditt hjerte er hovmodig, du som bor i klippens kløfter og klamrer deg til høydene; om du bygger din rede høyt som ørnen, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
57 før ondskapen din ble åpenbart. Som tiden da Syrias døtre og alle naboene foraktet deg, ja, også filisternes døtre som foraktet deg fra alle sider.
13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kan komme ned til oss, og hvem kan trenge inn i våre boliger?
3 Mitt fjell i marken! Jeg vil gi dine rikdommer, alle dine skatter, til bytte, ja, dine høyder, for den synden du har gjort innenfor dine landegrenser.
3 Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
9 Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden strekker ut hånden sin mot alle hennes kostbare skatter. Hun ser at nasjoner har kommet inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
15 Dette er den gledesfylte byen, som bodde trygt og sa i sitt hjerte: 'Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt til en skremmelse, et hvilested for ville dyr? Alle som går forbi den skal hvesse tenner og vifte med hånden.
15 Men du ble arrogant på grunn av din skjønnhet, og du drev hor på grunn av ryktet ditt. Du ga deg hen til enhver forbipasserende; han fikk del i deg.
35 Derfor, du prostituert, hør Herrens ord:
1 En melding over Skuedal: Hva mangler deg nå, siden du klatrer opp på takene?
8 Så hør nå dette, du som lever i lyst og trygget sier i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen; jeg skal ikke bli enke og ikke tape barn.
2 Israels jomfru har falt, hun reiser seg ikke igjen; hun er forlatt i sitt land, ingen reiser henne opp.
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke fulgt Baalene? Se din vei i dalen, vit hva du har gjort, du lette kamel, som flyr hit og dit!
11 Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine handlinger hvor du har begått overtredelser mot meg; for da vil jeg fjerne fra deg de stolte som jubler over din stolthet, og du skal ikke lenger oppløfte deg på mitt hellige fjells skyld.
54 slik at du skal bære din skam og skamme deg for alt du har gjort, når du trøster dem.
55 Din søster Sodoma og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre skal vende tilbake til deres tidligere tilstand.
19 Disse to ting har rammet deg; hvem skal ha medfølelse med deg? Ødeleggelse og ruin og sult og sverd; hvem skal trøste deg?
30 Og du som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du klær deg i purpur, setter på deg gullsmykker, og maler ansiktet ditt med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerene dine har foraktet deg, de søker ditt liv.
4 derfor, Israels fjell, hør Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjellene og høydene, til dalene og elvene, til de ødelagte ødemarkene og forlatte byene som har blitt til bytte og spott blant nasjonene rundt omkring:
5 Se, jeg bringer frykt over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle rundt omkring deg. Dere vil bli spredt, hver for seg, uten noen til å samle de som flykter.
19 Din ondskap skal tukte deg, dine viker skal straffe deg. Vit og erkjenn at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Hærskarenes Gud.
20 Løft deres øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, dine vakre får?
1 Stig ned og sett deg i støvet, du datter av Babylon, som en jomfru! Sett deg på bakken, for du har ingen trone, du kaldeeres datter! Du skal ikke lenger bli kalt øm og kresen.
15 Hva gjør min elskede i mitt hus, når hun utfører skammelige handlinger med mange mennesker? Når det hellige kjøttet er borte fra deg; når du gjør ondt, da gleder du deg.
11 Fordi dere gledet dere, fordi dere jublet over min arv da dere plyndret den, fordi dere hoppet som en kalv på beite og vrinsket som sterke hester.
19 Gjør deg klar til å flytte, du innbygger, Egypts datter! For Nof skal bli øde, ingen skal bo der.
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre hever seg selvstendig og går med stolte halser, blinker med øynene, og skrider frem stolt og tramper med føttene,
3 Men hva vil dere gjøre på straffens dag, i ødeleggelsen som skal komme langt borte fra? Til hvem vil dere fly for hjelp, og hvor vil dere etterlate deres rikdom?
26 Å, mitt folks datter! Kle deg i sekk og rull deg i asken, sør som om for en eneste sønn, en uutholdelig klage, for ødeleggeren kommer raskt over oss.
21 Gled deg og vær glad, Edoms datter, du som bor i landet Uz; men også du skal drikke begeret, du skal bli full og blottstille deg.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
30 Hvor syk er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, handlinger som er en mektig horkvinnes verk.
31 Når du bygger hvelv på hver vei og lager høyder i hver gate, var du ikke som en annen prostituert som forakter en liten lønn;
19 Herre, min styrke og mitt festningsverk, min tilflukt på nødens dag! Folkene skal komme til deg fra jordens ender og si: 'Våre fedre hadde bare falske guder, det var tomhet og ubrukelig.'
7 Fordi du stolte på dine gjerninger og rikdommer, skal du selv bli tatt til fange, og Kamos skal gå i fangenskap, sammen med hans prester og fyrster.
22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun håner deg, Jerusalems datter ryster hodet etter deg.
25 Hvorfor er ikke den stolte byen forlatt, byen jeg gledet meg over?
7 Se, engelen som snakket med meg, gikk ut, og en annen engel kom imot ham.
13 Hva skal jeg si for å vitne for deg, hvordan kan jeg sammenligne deg, Jerusalems datter? Hva skal jeg sidestille deg med for å trøste deg, du jomfru, Zions datter? For din ødeleggelse er stor som havet, hvem kan helbrede deg?
10 For du stolte på din ondskap og sa: Det er ingen som ser meg; din visdom og kunnskap har fordreid deg, og du sa i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, de sier, «La henne bli vanæret, så våre øyne kan se på Sion!»
19 For det er hørt en klagerøst fra Sion: Hvordan er vi ødelagt? Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, de har revet ned våre boliger.
15 Alle som gikk forbi veien klappet av glede, de plystret og ristet hodet over Jerusalems datter: Er dette byen man kalte fullkomment skjønn, all landets glede?
22 Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor møter disse tingene meg? På grunn av dine mange synder er dine klær revet opp, og hælene dine er avdekket.
19 Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
4 Derfor sa jeg: Ikke se på meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.