Klagesangene 1:9
Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
Hennes skitt sitter i faldene hennes; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hun falt fjellvidt, og ingen trøster henne. 'Se, Herre, min nød, for fienden triumferer!'
Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
Her uncleanness clings to her skirts; she did not consider her future. Her fall was astounding; there was no one to comfort her. "Look, LORD, on my affliction, for the enemy has triumphed."
Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.
Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her st end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.
Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.
Her filthiness is in her skirts; she does not remember her last end; therefore she came down astonishingly: she had no comforter. O LORD, behold my affliction, for the enemy has magnified himself.
Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.
Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.
Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
I hennes skjørter var hennes urene veier; hun tenkte ikke på sin ende; og hennes fall har vært en forundring; hun har ingen trøster: se hennes sorg, Herre, for angriperen er opphøyet.
Her filthiness{H2932} was in her skirts;{H7757} she remembered{H2142} not her latter end;{H319} Therefore is she come down{H3381} wonderfully;{H6382} she hath no comforter:{H5162} Behold,{H7200} O Jehovah,{H3068} my affliction;{H6040} for the enemy{H341} hath magnified{H1431} himself.
Her filthiness{H2932} is in her skirts{H7757}; she remembereth{H2142}{(H8804)} not her last end{H319}; therefore she came down{H3381}{(H8799)} wonderfully{H6382}: she had no comforter{H5162}{(H8764)}. O LORD{H3068}, behold{H7200}{(H8798)} my affliction{H6040}: for the enemy{H341}{(H8802)} hath magnified{H1431}{(H8689)} himself.
Hir skyrtes are defyled, she remebred not what wolde folowe: therfore is hir fall so greate, and there is no ma to comforte her. O LORDE, cosidre my trouble, for myne enemie hath the vpper honde.
Her filthinesse is in her skirts: she remembred not her last ende, therefore she came downe wonderfully: she had no comforter: O Lorde, behold mine affliction: for the enemie is proud.
Her skirtes are defiled, she remembred not her last ende, therfore is her fall so wonderfull, and there is no man to comfort her: O Lorde consider my trouble, for myne enemie hath the vpper hande.
Her filthiness [is] in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified [himself].
Her filthiness was in her skirts; she didn't remember her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she has no comforter: See, Yahweh, my affliction; for the enemy has magnified himself.
Her uncleanness `is' in her skirts, She hath not remembered her latter end, And she cometh down wonderfully, There is no comforter for her. See, O Jehovah, mine affliction, For exerted himself hath an enemy.
Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.
Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.
In her skirts were her unclean ways; she gave no thought to her end; and her fall has been a wonder; she has no comforter: see her sorrow, O Lord; for the attacker is lifted up.
Her filthiness was in her skirts; she didn't remember her latter end; therefore is she come down wonderfully; she has no comforter: see, Yahweh, my affliction; for the enemy has magnified himself.
ט(Tet) Her menstrual flow has soiled her clothing; she did not consider the consequences of her sin. Her demise was astonishing, and there was no one to comfort her. She cried,“Look, O LORD, on my affliction because my enemy boasts!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne.
2 Hun gråter om natten, tårene renner nedover kinnene hennes; det er ingen av hennes elskere som trøster henne. Alle hennes venner har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
3 Juda er bortført på grunn av elendighet og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen på trange steder.
4 Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene; alle hennes porter er ødelagt, prestene sukker, jomfruene er bedrøvet, og selv er hun fylt med bitterhet.
5 Hennes motstandere har blitt ledere, hennes fiender lever trygt, for Herren har sørget for henne på grunn av hennes mange synder. Hennes barn har blitt ført i fangenskap foran fienden.
6 Fra Sions datter er all hennes prakt tatt bort; hennes fyrster var som hjorter som ikke finner beite, de gikk uten styrke foran forfølgeren.
7 Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.
8 Jerusalem har syndet stort; derfor har hun blitt uren. Alle som pleide å hedre henne, ser ned på henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Selv sukker hun og vender seg bort.
10 Fienden strekker ut hånden sin mot alle hennes kostbare skatter. Hun ser at nasjoner har kommet inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
11 Hele folket hennes sukker mens de leter etter brød. De gir sine skatter for mat, for å gjenopplive sine liv. Se, Herre, og merk deg at jeg er blitt foraktet!
12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi veien? Se og merk dere, om det er noen smerte som min, som er tilfalt meg; for Herren har bedrøvet meg på sin voldsomme vredes dag.
15 Herren har trampet under fot alle mine sterke menn midt i meg; han kalte sammen en forsamling over meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen for jomfru, Juda datter.
16 For disse ting gråter jeg, mine øyne, mine øyne flyter av vann, for trøsteren som kunne gjenopplive min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har fått overtaket.
17 Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skulle bli hans motstandere. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
18 Herren er rettferdig, for jeg var trassig mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er blitt bortført.
9 For hennes sår er uhelbredelige, for de har nådd Juda, nådd til mitt folks port, til Jerusalem.
1 Ve den opprørske og urene byen, som plyndrer andre!
2 Den vil ikke høre profetenes stemme og tar ikke til seg rettledning; den stoler ikke på Herren og holder seg ikke nær til sin Gud.
10 Og min fiende skal se det, og skam skal dekke henne som sier til meg: Hvor er Herren din Gud? Mine øyne skal se henne falle, hun skal bli tråkket ned som leire på gatene.
15 Hva gjør min elskede i mitt hus, når hun utfører skammelige handlinger med mange mennesker? Når det hellige kjøttet er borte fra deg; når du gjør ondt, da gleder du deg.
26 Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.
19 Disse to ting har rammet deg; hvem skal ha medfølelse med deg? Ødeleggelse og ruin og sult og sverd; hvem skal trøste deg?
12 Den har gitt meg besvær med sin store urenhet; skummet har ikke gått ut av den, skummet skal fortæres i ilden.
13 I din urenhet er skam; fordi jeg har forsøkt å rense deg, og du ble ikke ren, skal du ikke renses mer fra din urenhet før jeg har stilnet min vrede over deg.
26 Så vil jeg også dra opp klærne dine over ansiktet ditt, så din skam blir synlig.
27 Dine utroskap og ditt skrål, din skammelige utroskap på høydene i naturen, jeg har sett dine avskyeligheter. Ve deg, Jerusalem! Vil du ikke rense deg? Hvor lenge skal dette vare?
9 Ved hennes horkunst forurenset hun landet; for hun drev hor med steiner og trær.
5 Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil trekke opp skjørtene dine over ansiktet ditt og la folkeslag se din nakenhet, riker se din skam.
22 Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor møter disse tingene meg? På grunn av dine mange synder er dine klær revet opp, og hælene dine er avdekket.
35 Derfor, du prostituert, hør Herrens ord:
7 Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye gi henne av plage og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.
2 Israels jomfru har falt, hun reiser seg ikke igjen; hun er forlatt i sitt land, ingen reiser henne opp.
13 Derfor sier Herren: Spør blant folkene, har noen hørt om slike ting? Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.
15 Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.
57 før ondskapen din ble åpenbart. Som tiden da Syrias døtre og alle naboene foraktet deg, ja, også filisternes døtre som foraktet deg fra alle sider.
4 Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
9 Hennes porter sank ned i jorden, han ødela og brøt i stykker hennes bjelker; hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene, der er det ingen lov, ja, hennes profeter fant ikke visjoner fra Herren.
17 Babels barn kom til henne for å ligge med henne og gjorde henne uren med sitt horeri, og hun ble uren med dem, deretter vendte hennes sjel seg bort fra dem.
15 Rop mot det fra alle kanter, det har overgitt seg, grunnvollene har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Hevn dere på det, som det har gjort, gjør det mot det.
22 Og midt i alle dine avskyeligheter og utroskap husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar, liggende i ditt blod.
5 For hennes synder når opp til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdigheter.
7 Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt! Hvem vil ha medfølelse med det? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
10 Rov sølv, rov gull, for det finnes ingen ende på skatter, mengden av all herlig prakt.
8 Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres ord og handlinger er imot Herren, og de krenker hans herlighets øyne.
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekk, for sin ungdoms ektemann.
9 Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.
12 Er de skamfulle over å ha gjort avskyelighet? Nei, de skammer seg ikke og vet ikke at de burde føle skam; derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid kommer, sier Herren, skal de snuble.
2 Se opp mot de høye steder og legg merke til hvor du ikke er blitt vanæret. Du ventet ved veiene på dem, som en araber i ørkenen, og du har forurenset landet med hor og ondskap.
19 Se, ropet fra mitt folks datter fra et fjernt land: Er ikke Herren i Sion? Eller er dens konge ikke der? Hvorfor har de provosert meg med utskårne bilder, med fremmedes tomme avguder?
43 Fordi du ikke husket ungdommens dager, men vekket raseriet mitt ved alle disse handlingene, så har jeg også lagt din vei på ditt eget hode, sier Herren Gud; du tenkte ikke på å vende om fra dine avskyeligheter.