Amos 5:2

Modernisert Norsk Bibel 1866

Israels jomfru har falt, hun reiser seg ikke igjen; hun er forlatt i sitt land, ingen reiser henne opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:17 : 17 Du skal si dette til dem: «Mine øyne flommer over med tårer natt og dag uten stopp, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et stort slag, hennes sår er alvorlige.
  • Jer 18:13 : 13 Derfor sier Herren: Spør blant folkene, har noen hørt om slike ting? Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.
  • Jer 30:12-14 : 12 Så sier Herren: Din skade er ulegelig, såret ditt er dypt. 13 Ingen kjemper din sak for å lege såret ditt, det er ingen medisin som kan helbrede deg. 14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som man slår en fiende, med grusom irettesettelse for dine mange misgjerninger og dine store synder.
  • Jer 31:4 : 4 Jeg vil bygge deg opp igjen, jomfru Israel! Du skal igjen smykke deg med tamburiner og gå ut i dans med de som synger.
  • Jer 50:32 : 32 Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise seg opp; jeg vil sette ild til hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.
  • Jer 51:64 : 64 Og du skal si: Slik skal Babel synke og ikke komme opp fra den ulykken jeg lar komme over den, og folket skal bli utmattet. Dermed ender Jeremias' ord.
  • Klag 1:16-19 : 16 For disse ting gråter jeg, mine øyne, mine øyne flyter av vann, for trøsteren som kunne gjenopplive min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har fått overtaket. 17 Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skulle bli hans motstandere. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem. 18 Herren er rettferdig, for jeg var trassig mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er blitt bortført. 19 Jeg ropte på mine elskere, men de bedro meg. Mine prester og mine eldste oppgav ånden i byen da de søkte seg brød for å gjenopplive sine liv.
  • Klag 2:13 : 13 Hva skal jeg si for å vitne for deg, hvordan kan jeg sammenligne deg, Jerusalems datter? Hva skal jeg sidestille deg med for å trøste deg, du jomfru, Zions datter? For din ødeleggelse er stor som havet, hvem kan helbrede deg?
  • Esek 16:36-37 : 36 Så sier Herren Gud: Fordi du sløste med rikdommene dine og blottet din nakenhet i dine horeturer med dine elskere, og på grunn av alle de stygge avgudene dine, og på grunn av ditt barns blod, som du har gitt dem, 37 se, derfor samler jeg alle elskerne dine som du har hatt glede av, alle dem du elsket, sammen med alle dem du hatet; jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og avdekke din nakenhet for dem, slik at de kan se all din nakenhet.
  • Hos 6:2 : 2 På den tredje dagen vil han gi oss liv; han vil reise oss opp så vi kan leve i hans nærvær.
  • Hos 14:1 : 1 Samaria skal ødelegges, for den har vært trassig mot sin Gud; de skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal sønderrives.
  • Amos 7:2-5 : 2 Og det skjedde da de hadde fortært alt gresset i landet, at jeg sa: Herre Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne bestå? For han er jo liten. 3 Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren. 4 Så lot Herren Gud meg se, og se, Herren Gud kalte på ilden for å føre sak mot dem. Den fortærte en stor avgrunn og et stykke av landet. 5 Og jeg sa: Herre Gud, la det være, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne bestå? For han er liten.
  • Amos 8:14 : 14 de som sverger ved Samarias skyld og sier: Så sant din Gud lever, Dan! og så sant livene fra Beersheba lever! De skal falle og ikke reise seg igjen.
  • Amos 9:11 : 11 Den dagen vil jeg reise opp Davids falne hytte, reparere sprekker og gjenoppbygge det som er ødelagt, som i gamle dager.
  • 2 Kong 15:29 : 29 I Pekahs tid kom Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og tok Ijon, Abel-Bet-Maaka, Janoa, Kedes, Hasor, Gilead, Galilea, hele Naftalis land, og førte folket bort til Assyria.
  • 2 Kong 17:16 : 16 Ja, de forlot alle Herrens, deres Guds bud, og lagde seg støpte bilder, to kalver, og de gjorde Asjera-påler og tilba alle himmelens hærskarer og tjente Ba'al.
  • Jes 3:8 : 8 Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres ord og handlinger er imot Herren, og de krenker hans herlighets øyne.
  • Jes 14:21 : 21 Gjør klar for hans barn å slaktes for fedrenes synder, så de ikke står opp, for å ta landet i arv eller fylle verden med byer.
  • Jes 24:20 : 20 Landet skal vakle som en drukken, og flyttes bort som en natthytte; for dets overtrelse hviler tungt over det, og det skal falle og ikke reise seg igjen.
  • Jes 37:22 : 22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun håner deg, Jerusalems datter ryster hodet etter deg.
  • Jes 43:17 : 17 som førte ut vogn og hest, hær og styrke: De ligger sammen, de reiser seg ikke, de er utslukte, slukket som en veke.
  • Jes 51:17-18 : 17 Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! Du som har drukket av Herrens hånd, hans vredes beger; du har drukket, ja tømmet grumheten av begeret som får til å rave. 18 Blant alle barna hun har født, var det ingen som kunne lede henne, og blant alle barna hun har oppdratt, var det ingen som kunne ta henne i hånden.
  • Jer 2:27 : 27 som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
  • Jer 4:20 : 20 Fall følger på fall, for hele landet er ødelagt; mine telt er brått ødelagt, mine teltduker på et øyeblikk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Hør dette ord som jeg uttaler over dere, et klagesang over dere, Israels hus!

  • 26 Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.

  • 3 Så sier Herren Gud: I en by hvor tusen drar ut, skal hundre bli igjen, og der hvor hundre drar ut, skal ti bli igjen for Israels hus.

  • 19 Å, Israels herlighet, drept på høydene dine! Hvordan er de mektige falt!

  • 76%

    18 Blant alle barna hun har født, var det ingen som kunne lede henne, og blant alle barna hun har oppdratt, var det ingen som kunne ta henne i hånden.

    19 Disse to ting har rammet deg; hvem skal ha medfølelse med deg? Ødeleggelse og ruin og sult og sverd; hvem skal trøste deg?

  • 76%

    1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne.

    2 Hun gråter om natten, tårene renner nedover kinnene hennes; det er ingen av hennes elskere som trøster henne. Alle hennes venner har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.

    3 Juda er bortført på grunn av elendighet og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen på trange steder.

    4 Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene; alle hennes porter er ødelagt, prestene sukker, jomfruene er bedrøvet, og selv er hun fylt med bitterhet.

    5 Hennes motstandere har blitt ledere, hennes fiender lever trygt, for Herren har sørget for henne på grunn av hennes mange synder. Hennes barn har blitt ført i fangenskap foran fienden.

  • 13 Derfor sier Herren: Spør blant folkene, har noen hørt om slike ting? Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.

  • 74%

    8 Jerusalem har syndet stort; derfor har hun blitt uren. Alle som pleide å hedre henne, ser ned på henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Selv sukker hun og vender seg bort.

    9 Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.

  • 5 Israels stolthet vitner mot dem, og Israel og Efraim skal falle på grunn av sine synder, og Juda skal også falle med dem.

  • 4 Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?

  • 73%

    9 Hennes porter sank ned i jorden, han ødela og brøt i stykker hennes bjelker; hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene, der er det ingen lov, ja, hennes profeter fant ikke visjoner fra Herren.

    10 Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden.

  • 5 For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

  • 19 For det er hørt en klagerøst fra Sion: Hvordan er vi ødelagt? Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, de har revet ned våre boliger.

  • 9 Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.

  • 21 Sett deg opp veimerker, reis opp merkesteiner, gi akt på veien du har gått! Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til byene dine.

  • 28 Jeg vil gjøre landet helt øde, så dets stolte makt skal opphøre; Israels fjell skal bli lagt øde så ingen skal gå over dem.

  • 6 Herren har kalt deg som en forlatt, bedrøvet kvinne; som en ungdomshustru som var forkastet, sier din Gud.

  • 17 Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skulle bli hans motstandere. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.

  • 1 Stig ned og sett deg i støvet, du datter av Babylon, som en jomfru! Sett deg på bakken, for du har ingen trone, du kaldeeres datter! Du skal ikke lenger bli kalt øm og kresen.

  • 1 Samaria skal ødelegges, for den har vært trassig mot sin Gud; de skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal sønderrives.

  • 7 Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.

  • 9 Den samme dagen vil deres sterke byer være som de forlatte skogene og greinene, på grunn av israelittene, selv om det vil være ødeleggelse.

  • 8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekk, for sin ungdoms ektemann.

  • 10 Den befestede byen skal bli øde, den vakre boligen forlatt som en ørken; der skal kalver beite, der skal de ligge og ete opp kvistene dens.

  • 17 Du skal si dette til dem: «Mine øyne flommer over med tårer natt og dag uten stopp, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et stort slag, hennes sår er alvorlige.

  • 9 Din undergang kommer fra deg selv, Israel! Men i meg er din hjelp.

  • 9 Landet sørger og visner bort, Libanon står beskjemmet og medtatt. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister.

  • 71%

    13 Nå er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.

    14 Og ild er kommet ut fra en av grenene, som har fortært frukten, så det er ingen sterk gren igjen til herskerstav; dette er en klagesang og skal være til en klagesang.

  • 2 Loftene og pressene skal ikke gi dem noe, og mosten skal svikte dem.

  • 1 Hvordan har Herren skjult Zions datter med en tykk sky i sin vrede? Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han tenkte ikke på sin fotskammel på sin vredes dag.

  • 13 Hva skal jeg si for å vitne for deg, hvordan kan jeg sammenligne deg, Jerusalems datter? Hva skal jeg sidestille deg med for å trøste deg, du jomfru, Zions datter? For din ødeleggelse er stor som havet, hvem kan helbrede deg?

  • 15 Rop mot det fra alle kanter, det har overgitt seg, grunnvollene har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Hevn dere på det, som det har gjort, gjør det mot det.

  • 11 Den er blitt fullstendig ødelagt, den sørget over meg da den var øde; hele landet er lagt i ruiner, for ingen tar det til hjertet.

  • 17 Derfor sier Herren slik: Din kone skal drive hor i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal deles med snor, og du skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert føres bort fra sitt land.

  • 15 Herren har trampet under fot alle mine sterke menn midt i meg; han kalte sammen en forsamling over meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen for jomfru, Juda datter.

  • 30 Derfor skal dets unge menn falle i gatene, og alle dets soldater skal bli utslettet den dagen, sier Herren.

  • 5 Derfor skal du snuble om dagen, og en profet skal snuble med deg om natten, og jeg vil ødelegge din mor.

  • 12 Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Dra til Kittim, gjør deg rede, men selv der skal du ikke finne hvile.

  • 14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.

  • 20 Likevel, som en kvinne blir troløs mot sin mann, har dere av Israels hus vært troløse mot meg, sier Herren.

  • 12 Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.

  • 2 Klag, sypress, for sedertreet har falt, de majestetiske trær er ødelagt. Rop, Basans eiketrær, for den tette skogen har falt.