Nahum 2:10
Rov sølv, rov gull, for det finnes ingen ende på skatter, mengden av all herlig prakt.
Rov sølv, rov gull, for det finnes ingen ende på skatter, mengden av all herlig prakt.
Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.
Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Plunder the silver! Plunder the gold! The supply is endless, the abundance of all treasures.
Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på skattene, tyngden av all slags dyrebare ting.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde, og forlatt: og hjertet smelter, knærne slår sammen, og mye smerte er i alle hofter, og alles ansikter blir svarte.
She is empty, and void, and waste: and the heart melts, and the knees strike together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather paleness.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde og bortkastet. Hjertet smelter, knærne skaker, kroppene og ansiktene har blitt bleke.
Hun er tom, ja, øde og ødelagt. Hjertet er smeltet, knærne slår mot hverandre. Stor smerte er i alle hofter, og alles ansikter er bleke.
Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
She is empty,{H950} and void,{H4003} and waste;{H1110} and the heart{H3820} melteth,{H4549} and the knees{H1290} smite together,{H6375} and anguish{H2479} is in all loins,{H4975} and the faces{H6440} of them all are waxed{H6908} pale.{H6289}
She is empty{H950}, and void{H4003}, and waste{H1110}{(H8794)}: and the heart{H3820} melteth{H4549}{(H8738)}, and the knees{H1290} smite together{H6375}, and much pain{H2479} is in all loins{H4975}, and the faces{H6440} of them all gather{H6908}{(H8765)} blackness{H6289}.
Thus must she be spoyled, emptied & clene striped out: that their hertes maye be melted awaye, their knees treble, all their loynes be weake, and their faces blacke as a pot.
She is emptie and voyde and waste, and the heart melteth, and the knees smite together, and sorowe is in all loynes, and the faces of the all gather blackenesse.
Sacking, resacking, rasing, a dissolued heart and collision of knees, sorow in all loynes also, and the faces of them all as blacke as a pot.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain [is] in all loins, and the faces of them all gather blackness.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
She is empty, yea, emptiness and waste, And the heart hath melted, And the knees have smitten together, And great pain `is' in all loins, And the faces of all of them have gathered paleness.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
Take silver, take gold; for there is no end to the store; take for yourselves a weight of things to be desired.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
Destruction, devastation, and desolation! Hearts faint; knees tremble; every stomach churns, all their faces have turned pale!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Folkene skal skjelve ved deres syn; alle ansikter skal blekne.
17 Alle hender skal synke, og alle knær skal bli som vann.
18 De skal kle seg med sekkestrie, og skjelving skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og alle deres hoder skal bli skallet.
26 Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.
3 Derfor er mine innvoller fulle av angst, smerter har tatt meg, som fødselssmerter; Jeg vred meg over å høre det, jeg ble forferdet ved å se det.
11 Hun er tømt, fullstendig utplyndret og gjort øde. Hjertet smelter, knærne vakler, redsel fyller hele folket, og alle ansiktene er bleke.
7 Derfor vil alle hender bli slappe, og hvert menneskes hjerte vil smelte.
8 De vil bli grepet av frykt, smerter og kvaler vil ta dem, de vil føle redsel som en fødende kvinne; de vil undres over hverandre, med ansikter som flammer.
24 Vi har hørt ryktene, våre hender er maktesløse. Frykt har grepet oss, smerte som en kvinne som føder.
10 Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden.
11 Mine øyne svant av for mye gråt, mine innvoller rørte seg, min lever ble utøst på jorden over ødeleggelsen av mitt folks datter, da de små barna svant hen på byens gater.
6 Spør og se om en mann kan føde! Hvorfor ser jeg da alle menn holde hendene på hoftene som en fødende kvinne? Hvorfor er alle ansiktene blitt bleke?
11 Den er blitt fullstendig ødelagt, den sørget over meg da den var øde; hele landet er lagt i ruiner, for ingen tar det til hjertet.
11 Folk roper klagende på gatene etter vinen, all glede er blitt mørk, landets glede har forlatt det.
12 Det som er igjen i byen, er ødeleggelse, og porten skal slås i stykker med larm.
3 Landet skal bli helt uttømt og svært drømt; for Herren har talt dette ord.
4 Landet sørger, det visner, jorden svekkes, det visner; de høye blant folket i landet er blitt svake.
1 Se, Herren tømmer landet og gjør det øde, han endrer dets form og sprer dets innbyggere.
9 Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden strekker ut hånden sin mot alle hennes kostbare skatter. Hun ser at nasjoner har kommet inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
19 Disse to ting har rammet deg; hvem skal ha medfølelse med deg? Ødeleggelse og ruin og sult og sverd; hvem skal trøste deg?
7 Når de spør: Hvorfor sukker du? Skal du svare: På grunn av et rykte, for det kommer, og hjerter skal smelte, hender skal synke, motet skal svinne, og knærne bli som vann; se, det kommer og det skjer, sier Herren Gud.
7 Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.
11 Bli redde, dere som er så rolige! Bli urolige, dere hver og en som er så trygge! Kle av dere og dekk til hoftene!
12 De skal klage, de som har spebarn ved brystet, for de ønskede åkre og de fruktbare vintrærne.
2 Juda sørger, og portene står forlatt, folk kler seg i sørgeklær på markene, og Jerusalems klagesang stiger opp.
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne.
2 Hun gråter om natten, tårene renner nedover kinnene hennes; det er ingen av hennes elskere som trøster henne. Alle hennes venner har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
10 Også den ble ført bort i fangenskap. Dets små barn ble knust på hver gate, lot ble kastet om dets fornemme borgere, og alle dets store menn ble bundet i lenker.
26 Kom mot den fra alle kanter, åpne dens korngulv, kast den opp som kornhauger og ødelegg den fullstendig, la ingen rester bli igjen.
9 Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.
15 Dette er den gledesfylte byen, som bodde trygt og sa i sitt hjerte: 'Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt til en skremmelse, et hvilested for ville dyr? Alle som går forbi den skal hvesse tenner og vifte med hånden.
30 De skal bruse over det på den dagen, som havet bruser, og om man ser mot landet, er der mørke og angst, og lyset er formørket i deres ødeleggelser.
12 Skrekk, himmel! Over dette, bli fullstendig ødelagt, sier Herren.
22 og de vil se mot jorden, men se, trengsel og mørke, truende dunkelhet, og de drives ut i mørket.
7 De skal ødelegges midt blant de ødelagte land, og byene skal ligge blant de ødelagte byene.
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekk, for sin ungdoms ektemann.
25 Utenfor skal sverdet ødelegge, og inne i kamrene terrorisere, både unge menn og jomfruer, spedbarnet og den gamle mannen.
7 Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt! Hvem vil ha medfølelse med det? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
24 Det skal bli stank i stedet for velluktende urter, et løst bånd i stedet for et belte, et skallet hode i stedet for hårflettelser, og en sekk rundt kroppen i stedet for fine klær, og merker etter ild i stedet for skjønnhet.
14 Frukten som din sjel lengtet etter, har forlatt deg. Alt det praktfulle og strålende er tapt, og du finner det aldri mer.
19 Hvordan går det så plutselig med dem? De blir ødelagt, de forsvinner av skrekk.
6 Fra Sions datter er all hennes prakt tatt bort; hennes fyrster var som hjorter som ikke finner beite, de gikk uten styrke foran forfølgeren.
8 Derfor må jeg sørge og klage, jeg må gå bar og naken. Jeg må klage som sjakalene og sørge som strutsene.
23 Jeg så landet, og se, det var øde og tomt; og til himlene, og deres lys var borte.
30 De skal heve sin røst over deg og gråte bittert, kaste støv på hodene sine og rulle seg i asken.
13 På grunn av Herrens vrede skal den ikke være bebodd og være fullstendig ødelagt; alle som går forbi Babylon, skal bli sjokkert og hvese på grunn av alle dens plager.
12 Den har gitt meg besvær med sin store urenhet; skummet har ikke gått ut av den, skummet skal fortæres i ilden.
6 Da de så det, ble de forundret; de ble grepet av frykt og flyktet.
14 Derfor har graven åpnet sitt gap og uten mål; både deres gjeveste menn og folket i sin helhet, både de bullrende og de glade, skal fare ned dit.