2 Krønikebok 32:31
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Det øvrige av Hiskias gjerninger og hans barmhjertighetshandlinger er skrevet i Jesajaboken, synet til profeten Amos' sønn, og i boka om Juda og Israels konger.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke krigerne, lederne og offiserene i kongen av Assyrias leir. Så dro han skamfull tilbake til sitt eget land, og da han gikk inn i sin guds tempel, drepte de ham der med sverd, de som hadde kommet ut av hans kropp.
22Så frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra Sankeribs, kongen av Assyrias, hånd og fra alle andre, og ledet dem på alle sider.
23Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem og kostbare gaver til Hiskia, kongen av Juda, så han fra da av hadde stor anseelse i alle folkenes øyne.
24I de dager ble Hiskia dødelig syk, og han ba til Herren, og Han svarte ham og ga ham et underfullt tegn.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjørenheten som han hadde mottatt, for hans hjerte ble stolt; derfor kom vred over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men Hiskia ydmyket seg etter at han hadde blitt stolt, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
27Hiskia hadde stor rikdom og ære, og han lagde seg skattekammer for sølv, gull, edelstener, krydder, skjold og alle slags kostbare gjenstander.
1På den samme tiden sendte Merodak-Baladan, sønnen til Baladan, kongen av Babylon, brev og gaver til Esekias, fordi han hadde hørt at han hadde vært syk og blitt frisk igjen.
2Esekias ble glad over dem og viste dem hele skattkammeret sitt, med sølv, gull, krydder, den fineste oljen, våpenlageret sitt og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ingenting Esekias ikke lot dem se, verken i slottet sitt eller i hele kongedømmet sitt.
3Da kom profeten Jesaja til kong Esekias og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Esekias svarte: De har kommet fra et land langt borte, fra Babylon.
4Han spurte: Hva har de sett i huset ditt? Esekias svarte: De har sett alt som er i huset mitt. Det var ingenting jeg ikke lot dem se i skattkamrene mine.
5Da sa Jesaja til Esekias: Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:
13Vet dere ikke hva jeg og mine forfedre har gjort mot alle folkene i landene? Har noen av folkenes guder i landene kunnet redde sitt land fra min hånd?
14Hvilken blant disse folkenes guder, som mine forfedre har ødelagt, har greid å redde sitt folk fra min hånd, så at deres Gud skulle kunne redde dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia narre dere eller overtale dere på denne måten, og tro ikke på ham. For ingen gud for noe folk eller kongerike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller mine forfedres hender. Hvor mye mindre kan da deres Gud redde dere fra min hånd?
16Hans tjenere talte også ytterligere mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot Ham, og sa: Liksom folkenes guder i landene, som ikke reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
9Deretter sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv lå i krig mot Lakis med hele sin styrke, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda i Jerusalem og sa:
10Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva setter dere deres lit til, siden dere bor i de befestede murene i Jerusalem?
11Lurer ikke Hiskia dere for å la dere dø av sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
20Slik gjorde Hizkia i hele Juda; han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens, hans Guds åsyn.
21I alt arbeidet han begynte på i tjenesten for Guds hus og i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han helhjertet, og han hadde suksess.
30Denne Hiskia stengte også det øvre utløpet av Gihon vannføringen og ledet det ned til vest for Davids by. Og Hiskia lykkes i alt han gjorde.
12På den samme tiden sendte Berodak-Baladan, Baladans sønn, kongen av Babel, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13Hiskia hørte på dem og viste dem hele skattkammeret sitt, sølvet og gullet, krydderne og den fineste oljen, samt hele våpenlageret sitt og alt som fantes i hans skattkamre. Det var ingenting i hans hus eller rike som Hiskia ikke viste dem.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: Hva sa disse mennene, og hvorfra er de kommet til deg? Hiskia svarte: De er kommet fra et land langt borte, fra Babel.
15Jesaja spurte: Hva har de sett i ditt hus? Hiskia svarte: De har sett alt som er i mitt hus; det var ingenting i mine skattkamre som jeg ikke viste dem.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord:
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud bedra deg, som du stoler på og sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyas konges hånd.
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, et budskap til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt det du har bedt til meg om angående Senacherib, kongen av Assyria.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
1Etter disse hendelsene og denne troskapen, kom Sankerib, kongen av Assyria, og invaderte Juda. Han beleiret de befestede byene med tanke på å erobre dem.
2Da Hiskia så at Sankerib kom og hadde til hensikt å føre krig mot Jerusalem,
3rådførte han seg med sine ledere og sine mektige menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de hjalp ham.
29Så sier kongen: Ikke la Esekias bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.
30Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyrias hånd.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
22Og Esekias hadde spurt: Hva skal være tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
18La ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
4Før Jesaja hadde forlatt den midtre gårdsplassen, kom Herrens ord til ham:
10'Slik skal dere si til Esekias, kongen av Juda: Ikke la din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.
15Esekias ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
3og sa: Å, Herre! Husk at jeg har vandret trofast for ditt ansikt med et oppriktig hjerte og gjort det som er godt i dine øyne. Og Esekias gråt bittert.
4Da kom Herrens ord til Jesaja og sa:
19Hiskia sa til Jesaja: Herrens ord, som du har talt, er godt. Og han tenkte: Er det ikke godt så lenge det er fred og trygghet i mine dager?
26Resten av hans handlinger og alle hans veier, både de første og de siste, er skrevet i Judas og Israels kongers bok.
5Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
8Men Esekias sa til Jesaja: Herrens ord som du har talt, er godt, for han tenkte: Så lenge det er fred og trygghet i mine dager.
15Så ba Hiskia til Herren og sa: