2 Krønikebok 6:18
Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himmelene kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
'But will God indeed dwell with mankind on the earth? Behold, heaven and the highest heavens cannot contain You, much less this house that I have built!
«Men skal Gud virkelig bo blant mennesker på jorden? Se, selv himmelen, ja de øverste himmelrommene, kan ikke romme deg; hvor mye mindre det huset jeg har bygd!»
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor virkelig Gud på jorden med menneskene? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men kan virkelig Gud bo sammen med menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
Men vil Gud virkelig bo sammen med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
But will God indeed dwell with men on the earth? Behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain you; how much less this house which I have built!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men kan Gud virkelig bo på jorden blant menneskene? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd?
Men vil Gud virkelig bo på jorden med mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men kan virkelig Gud bo hos menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd.
But will God{H430} in very deed{H552} dwell{H3427} with men{H120} on the earth?{H776} behold, heaven{H8064} and the heaven{H8064} of heavens{H8064} cannot contain{H3557} thee; how much less this house{H1004} which I have builded!{H1129}
But will God{H430} in very deed{H552} dwell{H3427}{(H8799)} with men{H120} on the earth{H776}? behold, heaven{H8064} and the heaven{H8064} of heavens{H8064} cannot contain{H3557}{(H8770)} thee; how much less this house{H1004} which I have built{H1129}{(H8804)}!
For thinkest thou that God in very dede dwelleth amonge men vpon earth? Beholde, the heauen and ye heauens of all heauens maye not coteyne the: how shulde then this house do it, which I haue buylded?
(Is it true in deede that God will dwell with man on earth? beholde, the heauens, and the heauens of heauens are not able to conteine thee: how much more vnable is this house, which I haue buylt?)
(And wil God in verie deede dwel with men on earth? Beholde, heauen and heauen aboue all heauens do not contayne thee, howe much lesse the house which I haue buylded?)
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens can't contain you; how much less this house which I have built!
(for is it true? -- God dwelleth with man on the earth! Lo, the heavens, and the heavens of the heavens, do not contain Thee, how much less this house that I have built?)
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have builded!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have builded!
But is it truly possible that God may be housed with men on earth? see, heaven and the heaven of heavens are not wide enough to be your resting-place: how much less this house which I have made:
"But will God indeed dwell with men on the earth? Behold, heaven and the heaven of heavens can't contain you; how much less this house which I have built!
“God does not really live with humankind on the earth! Look, if the sky and the highest heaven cannot contain you, how much less this temple I have built!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
27 Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja selv himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd.
28 Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans inderlige bønn, Herre min Gud, hør på det rop og den bønn din tjener ber for ditt ansikt i dag.
5 Huset jeg vil bygge skal være stort, for vår Gud er større enn alle guder.
6 Men hvem kan virkelig bygge et hus for ham, siden himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Og hvem er jeg, at jeg skulle bygge ham et hus, annet enn for å brenne røkelse foran ham?
1 Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mørket.
2 Og jeg har bygget et hus for deg, en bolig hvor du kan bo for alltid.
19 Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
20 La dine øyne være åpne over dette hus dag og natt, over dette sted du sa du vil sette ditt navn, for å høre bønnen som din tjener ber mot dette sted.
17 Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
47 Men det var Salomo som bygde huset for ham.
48 Men Den Høyeste bor ikke i templer laget med hender, som profeten sier:
49 Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg, sier Herren, eller hva er stedet for min hvile?
1 Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er fotskammelen for mine føtter. Hvor er huset dere vil bygge for meg, og hvor er stedet for min hvile?
4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset for meg å bo i.
5 For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel ut av Egypt, inntil i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel.
6 I alle de steder hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befalte å lede mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
6 Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, og frem til denne dag, men jeg har vandret i telt og tabernakel.
7 Hvor jeg enn vandret blant Israels barn, har jeg noen gang sagt til en av Israels stammer som jeg påla å føre mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjeners øre og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
7 Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Gud, navn.
8 Men Herren sa til min far David: Fordi du har villet bygge et hus for mitt navn, gjorde du rett i å ha det i ditt hjerte.
9 Men du skal ikke bygge huset, din sønn, som skal komme fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
10 Herren har oppfylt sitt ord som han talte; for jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter nå på Israels trone, som Herren sa, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Gud, navn.
11 Jeg har plassert arken der, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med Israels barn.
5 Så nå planlegger jeg å bygge et hus for Herrens navn, slik Herren sa til min far David: Din sønn som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
25 Siden du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus, har din tjener fått mot til å be til deg.
8 De har bodd der og bygget en helligdom for ditt navn, og sagt:
32 Også den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land på grunn av ditt store navn og din sterke hånd og din utrakte arm, når de kommer og ber vendt mot dette hus,
33 da hør fra himmelen, din bolig, og gjør etter alt den fremmede ber om, slik at alle folk på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, som ditt folk Israel, og forstå at dette huset jeg har bygget er kalt med ditt navn.
34 Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på veien du sender dem, og ber til deg mot veien til denne byen som du har utvalgt, og huset jeg har bygget for ditt navn,
12 «Med hensyn til huset du bygger, hvis du lever etter mine lover og gjør som jeg ønsker, og holder mine bud og følger dem, så vil jeg oppfylle ordet mitt til deg, slik jeg talte til David, din far.
13 Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
13 Jeg har bygd et hus for deg, et fast bosted for evig tid.
2 Huset som kong Salomo bygde for Herren, var seksti alen langt, tjue alen bredt, og tretti alen høyt.
16 Jeg har nå valgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
3 Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke anmodning, som du har bedt meg om nåde for. Jeg har helliget dette huset du har bygget, for å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17 Foran templet var rommet førti alen langt.
16 Herre vår Gud, all denne rikdom som vi har forberedt for å bygge et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og det er alt ditt.
19 Han forberedte det innerste rommet innenfor huset for å plassere Herrens paktark der.
19 For halvparten av dette var lite i dine øyne, Herre Gud. Du har snakket om din tjeners hus langt inn i fremtiden, og dette er loven for mennesker, Herre Gud.
8 Gå opp i fjellet og hent tømmer, bygg huset, så vil jeg glede meg over det og vise min herlighet, sier Herren.
16 Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
8 Herre, jeg elsker ditt hus der du bor, stedet for din herlighets bolig.
17 Min far David ønsket av hjertet å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
18 Men Herren sa til min far David: Du gjorde vel i å ville bygge et hus for mitt navn i ditt hjerte.
19 Men det skal ikke være du som bygger huset, men din sønn, han som kommer ut av din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
43 så hør i himmelen din faste bolig, og gjør alt det som den fremmede roper til deg om, så alle folk på jorden kan kjenne ditt navn, frykte deg som ditt folk Israel gjør, og forstå at dette huset som jeg har bygd, er kalt ved ditt navn.
2 David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte bestemt meg for å bygge et hvilested for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for byggingen.