2 Korinterbrev 7:8
For selv om jeg gjorde dere triste med brevet mitt, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det en stund; for jeg ser at brevet gjorde dere triste, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere triste med brevet mitt, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det en stund; for jeg ser at brevet gjorde dere triste, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg først angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke. Om jeg også har angret – jeg ser at brevet, om så bare for en tid, gjorde dere sorg –
For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sorg med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg gjorde det; for jeg ser at det samme brevet førte til sorg for dere, selv om det var bare for en stund.
Selv om jeg har gjort dere triste med brevet mitt, angrer jeg ikke; jeg ser at dette brevet, selv om det bare var for en tid, førte til tristhet hos dere.
For selv om jeg gjorde dere triste med et brev, angrer jeg ikke på det; selv om jeg først gjorde det, merker jeg at brevet har gjort dere triste, om enn bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det: For jeg ser at det samme brev gjorde dere bedrøvet, selv om det bare var en tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg det ikke. Selv om jeg før hadde angret, ser jeg at brevet, om enn bare for en tid, gjorde dere bedrøvet.
For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med et brev, angrer jeg det ikke, selv om jeg først angret det: for jeg ser at det samme brevet har gjort dere sorgfulle, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere lei med et brev, angrer jeg ikke – selv om det kunne ha virket slik; for jeg ser at brevet, om enn bare for en kort stund, gjorde dere lei.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; jeg ser nemlig at brevet gjorde dere bedrøvet, om enn bare for en stund.
For even if I caused you sorrow by my letter, I do not regret it. Though I did regret it at first, I see that this letter grieved you, though only for a while.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det først. For jeg ser at brevet, om det bare var for en stund, gjorde dere bedrøvet.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle made you sorry, though it was only for a season.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
For om jeg gjorde dere sorgfulle med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret. For jeg ser at mitt brev gjorde dere sorgfulle, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sørgmodige med brevet, angrer jeg ikke - selv om jeg en stund angret på det - for jeg ser at brevet i en stund gjorde dere sorg.
Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),
For selv om brevet mitt ga dere smerte, angrer jeg ikke nå, selv om jeg gjorde det før; for jeg ser at brevet ga dere smerte, men bare for en tid.
Wherfore though I made you sory with a letter I repent not: though I did repent. For I perceave that ye same pistle made you sory though it were but for a ceason.
For where as I made you sory by the letter, it repenteth me not, though I dyd repete. For I se, that the same epistle made you sory (though it were but for a ceason).
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I did repent: for I perceiue that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I dyd repent. For I perceaue, that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though [it were] but for a season.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
because even if I made you sorry in the letter, I do not repent -- if even I did repent -- for I perceive that the letter, even if for an hour, did make you sorry.
For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret `it' (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),
For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret [it] (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),
For though my letter gave you pain, I have no regret for it now, though I had before; for I see that the letter gave you pain, but only for a time.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
For even if I made you sad by my letter, I do not regret having written it(even though I did regret it, for I see that my letter made you sad, though only for a short time).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble triste, men over at dere ble triste til omvendelse; for dere ble triste etter Guds vilje, slik at dere ikke har blitt skadet på noen måte av oss.
10For bedrøvelse etter Gud gir omvendelse til frelse, og den angrer man ikke; men verdens bedrøvelse fører til død.
11For se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det har virket i dere! Ja, forsvar, ja, opprørthet, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, irettesettelse! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
12Derfor, da jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds åsyn.
13Derfor er vi blitt trøstet av deres trøst; men vi gledet oss enda mer over Titus' glede, for hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
14For hvis jeg har skrytt av dere til ham, har jeg ikke måttet skjemmes, men akkurat som vi har talt sannhet til dere i alle ting, har vår ros av dere til Titus også vist seg å være sann.
1Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil komme til dere igjen i sorg.
2For hvis jeg gjør dere triste, hvem er da igjen til å gjøre meg glad, bortsett fra dem jeg har gjort triste?
3Jeg skrev til dere nettopp for å unngå at jeg skulle bli bedrøvet av dem jeg burde få glede fra når jeg kom; for jeg stoler på dere alle at min glede er også deres glede.
4Med mye sorg og et beklemt hjerte skrev jeg til dere, med mange tårer, ikke for å gjøre dere triste, men for at dere skulle forstå den kjærlighet jeg har rikelig mot dere.
5Men dersom noen har gjort sorg, har han ikke bare gjort meg trist, men delvis—uten å være for streng—dere alle.
6Straffen fra flertallet er nok for vedkommende.
7Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for mye sorg.
8Derfor oppfordrer jeg dere til å vise bekreftet kjærlighet mot ham.
9Det var også derfor jeg skrev, for å se om dere bestod prøven og var lydige i alt.
7Ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøsten han hadde fått fra dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres bitre gråt og deres iver for meg; derfor ble jeg enda mer glad.
2at jeg har en stor sorg og en vedvarende smerte i hjertet.
13Hva er det dere manglet sammenlignet med de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
2Gi oss en plass i deres hjerter! Vi har ikke gjort noen urett, ikke ført noen på villspor eller utnyttet noen.
3Jeg sier ikke dette for å kritisere, for jeg har nevnt tidligere at dere er i våre hjerter, til å dø og leve sammen.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg roser meg mye av dere. Jeg er fylt med trøst og har overveldende glede i all vår trengsel.
26Han har lengtet etter dere alle og var bekymret fordi dere hørte at han var syk.
27For han var virkelig syk, nesten døden nær, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
28Derfor sendte jeg ham raskt, for at dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg kan være mindre sorgfull.
7For vi har fått stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi hjertene til de hellige er blitt styrket ved deg, bror!
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne med frimodighet kreve det som er rett,
22Vend om fra denne ondskapen din og be til Gud, så kanskje du kan få tilgivelse for tankene dine.
23Jeg ser at du er full av bitterhet og bundet av urettferdighet.
8Selv om jeg skulle skryte litt av vår myndighet, gitt oss av Herren til å bygge opp og ikke rive ned, ville jeg ikke bli skammet.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene,
16Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i alt.
21for når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg hos dere, og jeg skal sørge over mange som har syndet tidligere og ikke har omvendt seg fra sin urenhet, utukt og utskeielse som de har begått.
18På samme måte, gled dere også, og gled dere med meg.
8Jeg sier det ikke som en befaling, men på grunn av de andres iver vil jeg prøve ekteheten i deres kjærlighet.
7Eller gjorde jeg en synd da jeg ydmyket meg for å opphøye dere ved å forkynne Guds evangelium gratis?
13Dette betyr ikke at andre skal få lettelse mens dere har trengsel.
16Men la oss si at jeg ikke har vært en byrde for dere; men kanskje var jeg listig og tok dere med list?
17Har jeg utnyttet dere gjennom noen av dem jeg sendte til dere?
6Derfor kan dere glede dere, selv om dere nå en liten stund, om så må være, opplever prøvelser av mange slag,
32For selv om han sørger, vil han vise miskunn i sin store nåde.
14For slik sier Herrens, hærskarenes Gud: Som jeg hadde tenkt å gjøre dere ondt da deres fedre gjorde meg vrede, sier Herrens, hærskarenes Gud, og jeg angret det ikke,
6Men enten vi er i trengsel, skjer det for deres trøst og frelse, eller vi får trøst, skjer det for deres trøst, som viser seg virksom i deres tålmodighet under de samme lidelsene som vi også lider;
7Og vårt håp for dere er fast, fordi vi vet at slik som dere er delaktige i lidelsene, skal dere også være delaktige i trøsten.
2Jeg har tidligere sagt, og jeg sier nå igjen, som om jeg var til stede, selv om jeg nå er fraværende, til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise mildhet.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal bruke strenghet etter den autoritet Herren har gitt meg for oppbyggelse og ikke for nedrivning.
14Jeg skriver ikke dette for å skamme dere, men for å veilede dere som mine kjære barn.
15Kanskje ble han skilt fra deg for en kort tid, for at du kunne få ham tilbake for alltid,
6Men dette sier jeg som et råd, ikke som en befaling.
1Åh, om dere bare ville tåle litt tåpelighet fra meg! Men faktisk, vet jeg at dere tåler meg.
23Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har spart dere ved å ikke komme til Korint enda.