2 Kongebok 18:27
Men Rabsake svarte: Er det til din herre eller til deg jeg har blitt sendt for å si disse ordene? Nei, det er til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin sammen med dere.
Men Rabsake svarte: Er det til din herre eller til deg jeg har blitt sendt for å si disse ordene? Nei, det er til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin sammen med dere.
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren – som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren – de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere!»
Men Rabsjake svarte: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, som vil spise sin egen skit og drikke sitt eget urin sammen med dere?'
Men Rabsjakeh sa til dem: "Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen dritt og drikke sitt eget piss med dere?"
Men Rabshakeh sa til dem: Har ikke min herre sendt meg for å si dette til dere? Han har sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann sammen med dere.
Rab-Sjake svarte dem: «Er det bare din herre og deg min herre har sendt meg for å snakke disse ordene? Er det ikke også til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
Rabshakeh svarte: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å formidle disse ordene? Har han ikke sendt meg til de som sitter på muren, slik at de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
Men overfeltherren svarte dem: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene bare til din herre og deg? Nei, også til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen skitt og drikke sitt eget urin med dere.'
But the Rab-shakeh replied, "Has my master sent me to speak these words to your master and to you only? Has he not sent me to the people sitting on the wall—who will have to eat their excrement and drink their urine with you?"
Men overmunnskjenken svarte dem: «Har min herre sendt meg til å si disse tingene til din herre og deg, og ikke til de mennene som sitter på muren og vil spise sin egen ekskrementer og drikke sitt eget urin sammen med dere?
But Rab-shakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? hath he not sent me to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rab-Sjake svarte dem: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til de mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? hath he not sent me to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabsjake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, slik at de kan spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?
Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ord til din herre og deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?'
Men Rabshake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene til din herre eller til deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sin egen urin, sammen med dere, når byen blir beleiret?'
Neuertheles ye chefe butler sayde vnto the: Hath my lorde then sent me vnto thy lorde, or to the, to speake these wordes? Yee euen vnto the men, which syt vpon the wall, that they maye eate their owne donge and drynke their owne stale wt you.
But Rabshakeh saide vnto them, Hath my master sent me to thy master & to thee to speake these words, and not to the men which sit on the wall, that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
And Rabsakeh sayde vnto them: Hath my maister sent me to thy maister and thee, to speake these wordes? Hath he not sent me because of the men which sit on the wall, that they may eate their owne dongue, & drinke their owne pisse with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And the chief of the butlers saith unto them, `For thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men, those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water, with you?'
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said to them, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said to them, "Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?"
But the chief adviser said to them,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Har jeg da kommet opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
11Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabsake: Vær så snill, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på hebraisk mens folket på muren hører.
12Men Rabsake svarte: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Ikke til de menn som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sitt eget urin sammen med dere?
13Så sto Rabsake og ropte høyt på hebraisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria!
25Er jeg nå kommet opp uten Herren for å ødelegge dette stedet? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
26Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rabsake: Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk for folket på muren.
28Da ropte Rabsake med høy røst på hebraisk: Hør den store kongens, kongen av Assyria, ord!
29Så sier kongen: Ikke la Esekias bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.
17Så sendte kongen av Assyria Tartan, Rabsaris og Rabsake fra Lakis til kong Esekias med en stor hær til Jerusalem, og de dro opp og kom til Jerusalem. De sto ved vannløpskanalen ved den øverste dammen ved veien til valkeplassen.
18De ropte på kongen, og Eljakim, sønn av Hilkia, som var slottshøvding, Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, arkivaren, gikk ut til dem.
19Rabshake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier – det er bare tomme ord – at du har råd og styrke for krigen. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
36Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for det var kongens befaling: Svar ham ikke.
37Så kom Eljakim, sønn av Hilkia, slottshøvdingen, Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, arkivaren, til Esekias med klærne revet i stykker, og de fortalte ham hva Rabsake hadde sagt.
4Rabsake sa til dem: Vær så snill og si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du har?
5Du sier, — men det er bare tomme ord — at du har råd og styrke til krig; men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
21Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for det var kongens befaling: Svar ham ikke.
22Så kom Eljakim, sønn av Hilkia, hoffsjefen, Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, skriftekaren, til Esekias med revne klær og fortalte ham Rabsakes ord.
2Kongen av Assyria sendte deretter Rabsake fra Lakis til Jerusalem til kong Esekias med en stor hær; og han stilte seg ved vannløpet ved den øverste dammen, på veien mot Blekkerens mark.
9Deretter sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv lå i krig mot Lakis med hele sin styrke, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda i Jerusalem og sa:
10Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva setter dere deres lit til, siden dere bor i de befestede murene i Jerusalem?
11Lurer ikke Hiskia dere for å la dere dø av sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
6sa Jesaja til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, med hvilke Assyrias konges tjenere har hånet meg.
31Ikke hør på Esekias, for kongen av Assyria sier: Gjør fred med meg og kom ut til meg, og spis hver av sitt vintre og hver av sitt fikentre, og drikk hver sitt vann fra sin sistern,
32til jeg kommer og henter dere til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø. Hør ikke på Esekias når han prøver å overtale dere og sier: Herren vil redde oss.
16Hør ikke på Esekias; så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så kan dere spise fra sitt eget vintre og hvert sitt fikentre, og drikke vann fra sin egen brønn,
3De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag av trengsel, av straff og hån; for barna er kommet til fødsel, men det er ingen kraft til å føde.
4Kanskje vil Herren din Gud høre Rabsakes ord, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og han vil straffe de ordene som Herren din Gud har hørt; så løft opp en bønn for de som finnes igjen.
6sa Jesaja til dem: 'Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som tjenerne til kongen av Assyria brukte for å håne meg.
7Se, jeg vil legge en ånd i ham så han hører et rykte og vender tilbake til sitt eget land; der vil jeg få ham nedfelt av sverdet.'
8Og da Rabsake kom tilbake, fant han kongen av Assyria i strid mot Libna, for han hadde hørt at han hadde reist fra Lakis.
3De sa til ham: 'Så sier Esekias: Denne dagen er en dag med trengsel, straff og hån, for barna er kommet til fødsel, men det er ingen styrke til å føde.
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabsake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe dem for de ordene som Herren din Gud har hørt. Så løft opp en bønn for de gjenværende som finnes.'
8Da Rabsake kom tilbake, fant han at kongen av Assyria var i krig mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakis.
9Da han hørte om Tirhaka, kongen av Nubia, ble det sagt: Han har dratt for å kjempe mot deg; da sendte han bud til Hiskia og sa:
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud bedra deg, som du stoler på og sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyas konges hånd.
11Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle landene, at de har lagt dem øde; og du, skulle du bli reddet?
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot Ham, og sa: Liksom folkenes guder i landene, som ikke reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18De ropte med høy røst på hebraisk til innbyggerne i Jerusalem som var på muren, for å skremme og skremme dem til å overgi byen.
11Du har jo hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skulle bli frelst?
12Du skal spise en byggkake bakt for øynene deres ved menneskeskit.
15Han sa til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskeskit, og du skal bake brødet ditt over det.
17Herre, bøy ditt øre og hør! Herre, åpne dine øyne og se! Hør alle ordene Senacherib har sendt for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre, at assyrerkongene har lagt alle nasjonene og deres land øde.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
5Da sa Jesaja til Esekias: Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, et budskap til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt det du har bedt til meg om angående Senacherib, kongen av Assyria.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun håner deg, Jerusalems datter ryster hodet etter deg.
3Da kom profeten Jesaja til kong Esekias og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Esekias svarte: De har kommet fra et land langt borte, fra Babylon.
18La ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?