2 Kongebok 7:2
Men en offiser som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
Men en offiser som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
Den offiseren som kongen lente seg til, svarte Guds mann og sa: 'Selv om Herren skulle lage åpninger i himmelen, kunne dette skje?' Elisja svarte: 'Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'
Men en adelsmann som kongen lente seg til, svarte gudsmannen og sa: Se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en herre som kongen støtte på, Guds mann: Se, om Herren skulle åpne vinduer i himmelen, kan dette virkelig skje? Og han svarte: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få smake på det.
Den offiseren som kongen lente seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren gjorde vinduer på himmelen, kunne dette hende? Elisja sa: Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen hvilte, til Guds mann og sa: Se, om Herren kunne lage vinduer i himmelen, kunne dette da være mulig? Og han svarte: Se med dine egne øyne, men du skal ikke få smake av det.
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en av kongens offiserer som han lente seg på, og sa til Guds mann: Om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette skje? Elisja sa: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
The officer on whose arm the king was leaning replied to the man of God, "Even if the Lord were to open the floodgates of heaven, could this happen?" Elisha answered, "You will see it with your own eyes, but you will not eat any of it."
Da svarte den offiseren som kongen lente seg på til Guds mann og sa: Se, om Herren skulle lage luker i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
En adelsmann som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne det så skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat thereof.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Da svarte den kapteinen som kongen støttet seg på, Guds mann og sa: Se, dersom Herren åpner himmelens vinduer, kan dette da skje? Han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
Kapteinen som kongen støttet seg til, svarte Guds mann: 'Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne dette skje?' Og han sa: 'Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'
Da svarte den høvdingen som kongen lente seg på, Guds mann og sa: Se, om Herren gjorde vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
Kapteinen som støttet seg til kongen sa til Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du vil ikke få smake maten.
Then a knyghte (vpon whose hande the kynge leaned) answered the ma of God, and sayde: And though the LORDE made wyndowes in heaue, how coulde soch a thinge come to passe? He saide: Beholde, thou shalt se it with thine eyes, & shalt not eate therof.
Then a prince, on whose hande the King leaned, answered the man of God, and saide, Though the Lorde would make windowes in the heauen, could this thing come to passe? And he said, Beholde, thou shalt see it with thine eyes, but thou shalt not eate thereof.
Then a certayne lorde (on whose hand the king leaned) aunswered the man of God, and sayde: Beholde, if the Lorde would make windowes in heaue, might this saying come to passe? He sayde: Behold, thou shalt see it with thyne eyes, but shalt not eate therof.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, [if] the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see [it] with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Yahweh should make windows in heaven, might this thing be? He said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it.
And the captain whom the king hath, by whose hand he hath been supported, answereth the man of God and saith, `Lo, Jehovah is making windows in the heavens -- shall this thing be?' and he saith, `Lo, thou art seeing it with thine eyes, and thereof thou dost not eat.'
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Jehovah should make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Jehovah should make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Then the captain whose arm was supporting the king said to the man of God, Even if the Lord made windows in heaven, would such a thing be possible? And he said, Your eyes will see it, but you will not have a taste of the food.
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, "Behold, if Yahweh made windows in heaven, could this thing be?" He said, "Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it."
An officer who was the king’s right-hand man responded to the prophet,“Look, even if the LORD made it rain by opening holes in the sky, could this happen so soon?” Elisha said,“Look, you will see it happen with your own eyes, but you will not eat any of the food!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så gikk folket ut og plyndret arameernes leir. En sekk mel kostet en sekel, og to sekker bygg kostet en sekel, slik som Herrens ord hadde sagt.
17Kongen satte offiseren han stolte på ved porten, men folkemengden trampet ham ned der, så han døde, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
18Det skjedde slik som mannen fra Gud hadde sagt til kongen: I morgen på denne tid skal to sekker bygg koste en sekel, og en sekk mel koste en sekel i Samarias port.
19Offiseren hadde svart Guds mann og sagt: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han hadde sagt: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
20Og slik gikk det ham; folkemengden trampet ham ned i porten, så han døde.
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal en sekk mel koste en sekel, og to sekker bygg koste en sekel i Samarias port.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp og så, men sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå sju ganger til.
44På den sjuende gangen sa tjeneren: Se, en liten sky stiger opp fra havet, lik en manns hånd. Elia sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stopper deg.
31Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg, men før budet kom til ham, sa Elisa til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt bud for å ta av meg hodet? Når budet kommer, lukk døren og skyv ham tilbake med døren. Hører dere ikke hans herres fottrinn bak ham?
33Mens han ennå snakket med dem, kom budet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren, hva kan jeg vente av Herren heretter?
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned?
22Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
11Så ropte portvokteren, og de ga beskjed inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
16Stå nå frem og se den store handlingen Herren skal gjøre for øynene deres.
26Mens Israels konge gikk langs muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!
27Han svarte: Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg finne hjelp til deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
1Elias fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: "Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn i disse årene, unntatt på mitt ord."
2Herrens ord kom til ham og sa:
10Han svarte: Du har bedt om noe vanskelig; men dersom du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, vil det bli slik for deg, hvis ikke, vil det ikke skje.
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
13Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Noen fortalte ham: Han er i Dotan.
3Det var fire spedalske menn ved portens inngang, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi bli her til vi dør?
41Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.
42En mann kom fra Baal-Salisa med brød av førstegrøden, tjue byggbrød og nykorn i klesplagget sitt. Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise.
43Men tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: De skal spise og få noe til overs.
11Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i krukken skal ikke bli borte før den dagen Herren sender regn over jorden."
1Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans så han kan se. Herren åpnet tjenerens øyne, og han så, og se, fjellet var fullt av ildhester og vogner rundt Elisa.
14Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg.
19Mennene i byen sa til Elisja: Herre, byen ligger godt til, som du ser, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»
8Herrens ord kom til ham og sa:
26Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot penger, klær, oliventre, vingårder, sauer, storfe, tjenere og tjenestepiker?
14Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender folk for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut, han som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
16Elia sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du sendte bud for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud - som om det ikke er noen Gud i Israel du kan spørre om råd - skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
38Elisa vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og profetlærlingene satt foran ham. Han sa til sin tjener: Sett en stor gryte på og kok en rett til profetlærlingene.
7Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld. Det som er igjen, kan du og dine sønner leve av.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.