2 Kongebok 2:19
Mennene i byen sa til Elisja: Herre, byen ligger godt til, som du ser, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: Herre, byen ligger godt til, som du ser, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisa: Se, vi ber deg, denne byens beliggenhet er god, slik min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, byen ligger godt til, som du ser. Men vannet er dårlig, og landet gjør kvinner barnløse."
Men byens menn sa til Elisja: Se, byen ligger godt til, som min herre ser. Men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: 'Se, herres vurdering er korrekt; byen har en god beliggenhet, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.'
Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, denne byens beliggenhet er bra, som du ser, men vannet er dårlig, og jorden er ubefruktbar."
Og mennene i byen sa til Elisja: «Se, jeg ber deg, tilstanden i denne byen er god, som min herre ser; men vannet er ubrukelig, og jorden er øde.»
Mennene i byen sa til Elisja: "Byens beliggenhet er god, som vår herre ser, men vannet er dårlig, og landet gir ikke avling."
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, det denne byen ligger bra til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.»
Byens menn sa til Elisa: «Se, jeg ber deg, byen ser fin ut slik min herre ser det, men vannet forsvinner og jorden er øde.»
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, det denne byen ligger bra til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.»
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, herre, byen er god å bo i, som du ser, men vannet er dårlig og jorden gjør folk ufruktbare.»
The people of the city said to Elisha, 'Look, our lord, this town is well situated, as you can see, but the water is bad, and the land is unproductive.'
Byens menn sa til Elisja: "Byen har en god beliggenhet, som min herre ser, men vannet er dårlig og jorden ufruktbar."
And the men of the city said unto Elisha, Behold, I pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is naught, and the ground barren.
Mennene i byen sa til Elisja: Byens beliggenhet er god, som herren min ser, men vannet er dårlig, og landjorden er ufruktbar.
And the men of the city said to Elisha, Behold, I pray you, the situation of this city is pleasant, as my lord sees: but the water is bad, and the ground barren.
And the men of the city said unto Elisha, Behold, I pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is naught, and the ground barren.
Mennene i byen sa til Elisja: Se, vi ber deg, byens beliggenhet er god, slik min herre ser det, men vannet er dårlig og landet fører til ufruktbarhet.
Mennene i byen sa til Elisja: 'Vi ber deg, stedet her er godt, som min herre ser, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.'
Byens menn sa til Elisja: Vennligst, herre, som du ser, er denne byens beliggenhet god, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
Mennene i byen sa til Elisja: Som du ser, er denne byens beliggenhet god, men vannet er dårlig, og det gjør at kveget kaster.
And the men of the cite sayde vnto Eliseus: Beholde, there is good dwellynge in this cite, as my lorde seyth, but the water is euell, and the londe vnfrutefull.
And the men of the citie saide vnto Elisha, Beholde, we pray thee: the situation of this citie is pleasant, as thou, my lorde, seest, but the water is naught, and the ground baren.
And the men of the citie saide vnto Elisa: beholde sir, the dwelling of this citie is pleasaunt, as thou thy selfe seest: but the water is naught, & the grounde barren.
¶ And the men of the city said unto Elisha, Behold, I pray thee, the situation of this city [is] pleasant, as my lord seeth: but the water [is] naught, and the ground barren.
The men of the city said to Elisha, Behold, we pray you, the situation of this city is pleasant, as my lord sees: but the water is bad, and the land miscarries.
And the men of the city say unto Elisha, `Lo, we pray thee, the site of the city `is' good, as my lord seeth, and the waters `are' bad, and the earth sterile.'
And the men of the city said unto Elisha, Behold, we pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is bad, and the land miscarrieth.
And the men of the city said unto Elisha, Behold, we pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is bad, and the land miscarrieth.
Now the men of the town said to Elisha, You see that the position of this town is good; but the water is bad, causing the young of the cattle to come to birth dead.
The men of the city said to Elisha, "Behold, please, the situation of this city is pleasant, as my lord sees; but the water is bad, and the land miscarries."
Elisha Demonstrates His Authority The men of the city said to Elisha,“Look, the city has a good location, as our master can see. But the water is bad and the land doesn’t produce crops.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Han sa: Hent meg en ny skål og legg salt i den. Så hentet de den til ham.
21Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i vannet og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet fra det.
22Så ble vannet friskt til denne dag, etter Elisjas ord som han hadde talt.
18Da de vendte tilbake til Elisja, som hadde blitt i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?
18Da fiendene kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter. Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned?
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal en sekk mel koste en sekel, og to sekker bygg koste en sekel i Samarias port.
2Men en offiser som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
16Han sa: Så sier Herren: Grav grøfter på grøfter i denne dalen.
17For så sier Herren: Dere skal ikke se vind, ikke regn, men dalen skal bli fylt med vann, så dere, buskapen og dyrene deres kan drikke.
8To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
1Elias fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: "Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn i disse årene, unntatt på mitt ord."
2Herrens ord kom til ham og sa:
11Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
34et fruktbart land til saltørken på grunn av ondskapens skyld hos dem som bodde der.
1Profetenes disipler sa til Elisa: Kjære, se, stedet hvor vi bor under ditt tilsyn, er for trangt for oss.
2Vi ber deg, la oss gå til Jordan, og la hver av oss ta med en stokk derfra, så vi kan bygge et sted å bo der. Og han svarte: Gå.
19Dere skal innta alle befestede byer, felle hvert godt tre og stoppe alle vannkilder, og ødelegge hvert godt stykke land med steiner.
2Elisa sa til henne: Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Jeg, din tjenerinne, har ingenting annet enn en krukke med olje.
3Da sa han: Gå og lån kar utenfor av alle dine naboer, tomme kar. Ikke spar på antallet.
3De mektige blant dem sendte barna etter vann; de kom til brønnene, men fant ikke vann, de kom tilbake med tomme krukker; de er skamfulle og dekker ansiktet.
4Jorden er sprukket fordi det ikke har regnet; bøndene er skamfulle og dekker ansiktet.
19og hvordan landet er der de bor, om det er godt eller dårlig; og hvordan byene de bor i er, om de bor i leirer eller festninger;
4Elias sa til ham: Elisja, kjære venn, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
6Han skal være som et ensomt tre på en øde mark og skal ikke se når gode tider kommer; men han skal bo i øde steder i ørkenen, et salt land hvor man ikke kan bo.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Han slo vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetlaugets disipler som stod rett overfor Jeriko, så det, sa de: Elias' ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Kjære herre, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende dem.
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet, til alle vannkilder og bekker. Kanskje kan vi finne gress så vi kan beholde hester og muldyr i live, og ikke miste alle dyrene.
41Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.
13For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
17Frøene råtner under sine skalker, lagerhusene står øde, låvene er brutt ned, fordi kornet har tørket ut.
14Da spurte Elisa: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
15Da Guds manns tjener stod tidlig opp neste morgen og gikk ut, så han at en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Hans tjener sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
13For torner og tistler skal vokse opp på mitt folks jord, ja, på alle gledehus i den lystige byen.
8Herrens ord kom til ham og sa:
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
8Han sa til meg: "Dette vannet renner mot østlige områder, flyter ned i Araba og når havet. Når det renner ut i havet, blir vannet friskt."
11Da de gikk opp til byen, møtte de noen unge jenter som kom ut for å hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
22Ditt sølv har blitt til slagg, din vin er blandet med vann.
11De presser olje mellom murene, de tråkker vinpressen og tørster.
2Elias sa til Elisja: Vær så snill, bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de dro ned til Betel.
33Mens han ennå snakket med dem, kom budet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren, hva kan jeg vente av Herren heretter?
1Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
19Offiseren hadde svart Guds mann og sagt: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han hadde sagt: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
26Jeg så, og se, den fruktbare marken var blitt en ødemark, og alle dens byer var ødelagt for Herrens ansikt, på grunn av hans voldsomme vrede.
26Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot penger, klær, oliventre, vingårder, sauer, storfe, tjenere og tjenestepiker?