Amos 4:8
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
Da dro to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
To, ja tre byer vaklet til én by for å drikke vann, men de fikk likevel ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To eller tre byer bevegde seg til en annen by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; men dere vendte ikke om til meg,' sier HERREN.
Så flakket to eller tre byer omkring til én by for å drikke vann; men de ble ikke mette: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så to eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredse: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vaklet av sted til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke mettet, likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så vandret to eller tre byer til én by for å hente vann, men de ble ikke mette; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier HERREN.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
People staggered from city to city for water but were not satisfied, yet you did not return to Me,' declares the LORD.
To eller tre byer flakket hit og dit for å drikke vann, men ble likevel ikke mette, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
So two or three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt, men dere har likevel ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
So two or three cities wandered to one city to drink water, but they were not satisfied: yet you have not returned to me, says the LORD.
So two or three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
Så vaklet to eller tre byer til en by for å drikke vann, og ble ikke tilfredsstilt: Likevel har dere ikke vendt tilbake til meg," sier Yahweh.
Og to eller tre byer vandret til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds, og dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, og ble ikke tilfreds: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så gikk to eller tre byer til én by for å søke vann, og fikk ikke nok: men dere har fortsatt ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Wherfore two (yee thre) cities came vnto one, to drynke water: but they were not satisfied, yet will ye not turne vnto me, sayeth ye LORDE.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, saith the Lord.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, sayth the Lorde.
So two [or] three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
So two or three cities staggered to one city to drink water, And were not satisfied: Yet you haven't returned to me," says Yahweh.
And wandered have two or three cities, Unto the same city to drink water, And they are not satisfied, And ye have not turned back unto Me, An affirmation of Jehovah.
So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith Jehovah.
So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith Jehovah.
So two or three towns went wandering to one town looking for water, and did not get enough: and still you have not come back to me, says the Lord.
So two or three cities staggered to one city to drink water, and were not satisfied: yet you haven't returned to me," says Yahweh.
People from two or three cities staggered into one city to get water, but remained thirsty. Still you did not come back to me.” The LORD is speaking!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Derfor har jeg gitt dere rene tenner i alle byene deres og mangel på brød i alle stedene deres; men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
7Jeg har også holdt regnet tilbake for dere, da det ennå var tre måneder til innhøstingen; jeg lot det regne over én by, men over en annen ville jeg ikke la det regne. Én del fikk regn, mens en annen del, som ikke fikk regn, ble tørr.
9Jeg slo dere med tørke og brent korn. Gresshopper spiste opp mange av deres hager, vingårder, fikentrær og oliventrær; men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
10Jeg sendte pest blant dere som i Egyptens dager, drepte deres unge menn med sverd, og hestene ble tatt til fange. Jeg lot stanken av leirene deres stige opp i nesen deres; men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
11Jeg omstyrtet noen blant dere, slik Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra, og dere var som en forbrent vedkubbe reddet fra brannen. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
17Jeg slo dere med tørke og med brent korn og med hagl, alt arbeidet med hendene deres, og ingen av dere vendte tilbake til meg, sier Herren.
12Skrekk, himmel! Over dette, bli fullstendig ødelagt, sier Herren.
13For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
14Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene og forbli stille der; for Herren vår Gud har fått oss til å tie og gitt oss bittert vann å drikke, fordi vi syndet mot Herren.
3De mektige blant dem sendte barna etter vann; de kom til brønnene, men fant ikke vann, de kom tilbake med tomme krukker; de er skamfulle og dekker ansiktet.
9Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
10Derfor holder himmelen tilbake duggen over dere, og jorden holder tilbake sin grøde.
18Nå, hvorfor vil du dra til Egypt for å drikke av Nilen? Eller til Assyria for å drikke av elva?
19Din ondskap skal tukte deg, dine viker skal straffe deg. Vit og erkjenn at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Hærskarenes Gud.
3Derfor har regnet blitt holdt tilbake, og senregnet har uteblitt; du har fått en horepannes stahet og nekter å skamme deg.
7Fra fedrenes dager har dere avveket fra mine lover og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere spør: Hvordan skal vi vende om?
4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Ville man falle uten å reise seg? Ville noen vende seg bort uten å vende tilbake?
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort med en evig bortvendelse? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
17For så sier Herren: Dere skal ikke se vind, ikke regn, men dalen skal bli fylt med vann, så dere, buskapen og dyrene deres kan drikke.
13Innse din skyld, at du har syndet mot Herren din Gud, og løpt hit og dit til fremmede guder under alle grønne trær, og dere ville ikke høre på min stemme, sier Herren.
14Kom tilbake, dere frafalne barn! sier Herren, for jeg er deres herre, og jeg vil ta dere til meg igjen, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
10Derfor vender folket seg til dem, og vann i fullt mål blir utøst for dem.
25Spar din fot fra å gå barbent og din strupe fra tørst; men du sa: Det er forgjeves, for jeg elsker de fremmede, og jeg vil gå etter dem.
3Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Vær ikke som deres fedre, som de tidligere profeter ropte til, og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger; men de hørte ikke og brydde seg ikke om meg, sier Herren.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg vil sende hungersnød over landet, ikke hunger etter brød, eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12De skal flakke fra hav til hav, fra nord til øst; de skal løpe omkring for å søke Herrens ord, men de skal ikke finne det.
13På den dagen skal vakre jomfruer og unge menn dåne av tørst,
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Jeg vil strekke ut min hånd over deg og ødelegge deg; jeg er trøtt av å angre.
1Det sies: Om en mann skiller seg fra sin kone, og hun drar bort med en annen, kan han vende tilbake til henne? Blir ikke landet sterkt forurenset? Men du har vært sammen med mange elskere; likevel, kom tilbake til meg! sier Herren.
17De nødstilte og fattige søker vann, men finner det ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
6Dere har sådd mye, men høstet lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke utørste. Dere kler dere, men blir ikke varme. Og den som tjener penger, legger dem i en pung med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva som hender dere.
17Hvis noen slekt på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, skal de ikke få regn.
10Så sa Herren om dette folket: De elsker å vandre hit og dit og holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem, nå vil han huske deres synder og straffe dem.
28Og det skal skje, om de nekter å ta begeret fra din hånd for å drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dere skal drikke.
29For se, i byen som bærer mitt navn begynner jeg å handle dårlig mot dem, og skulle dere da bli holdt uskyldige? Dere vil ikke bli holdt uskyldige, for jeg kaller et sverd over alle jordens innbyggere, sier Herren, hærskarenes Gud.
13Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, Allhærs Gud.
2Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kalte? Er min hånd blitt så kort at den ikke kan frelse, eller har jeg ingen kraft til å redde? Se, jeg tørker ut havet med min trussel, jeg gjør elver til ørken så fiskene dør av tørst fordi det ikke er vann.
22Er det noen blant de tomme guder blant hedningene som kan gi regn? Eller kan himlene sende regndråper? Er det ikke du, Herre vår Gud! Vi venter på deg, for du har gjort alt dette.
7Du gav ikke vann til den trette, og nektet de sultne brød.
6og de som vender seg bort fra Herren, de som ikke søker Herren og ikke spør etter ham.
8La deg irettesette, Jerusalem, så mitt hjerte ikke trekker seg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødeleggelse, et land ingen bor i.
15Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte, for å si: Vennligst vend om, hver fra sin onde vei, forbedre deres gjerninger; følg ikke fremmede guder for å tjene dem, så dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere bøyde ikke øret til meg og adlød meg ikke.
9Israels konge, Judas konge og Edoms konge dro av sted, men da de hadde reist omkring i sju dager, manglet de vann til hæren og dyrene som fulgte dem.
19Derfor sa Herren: Om du vender om, vil jeg vende meg til deg; du skal stå foran meg. Om du skiller det verdifulle fra det verdiløse, skal du være som min munn; de skal vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem.
1Se, Herren, hærskarenes Gud, skal ta bort alle slags støtte fra Jerusalem og Juda, både brød og vann.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre landskapet.