Jeremia 2:25
Spar din fot fra å gå barbent og din strupe fra tørst; men du sa: Det er forgjeves, for jeg elsker de fremmede, og jeg vil gå etter dem.
Spar din fot fra å gå barbent og din strupe fra tørst; men du sa: Det er forgjeves, for jeg elsker de fremmede, og jeg vil gå etter dem.
Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Keep your feet from going bare and your throat from thirst. But you said, ‘It’s hopeless! I love foreigners, and I will follow them.’
La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, There is no hope: no; for I have loved foreign gods, and after them I will go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold tilbake din fot fra å bli barfot, og din strupe fra tørst: men du sa, Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.
Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Ikke la foten din bli uten sko, eller halsen din tørste etter vann: men du sa, Det er ikke noe håp: nei, for jeg har vært en elsker av fremmede guder, og etter dem vil jeg gå.
Withhold{H4513} thy foot{H7272} from being unshod,{H3182} and thy throat{H1627} from thirst:{H6773} but thou saidst,{H559} It is in vain;{H2976} no, for I have loved{H157} strangers,{H2114} and after{H310} them will I go.{H3212}
Withhold{H4513}{(H8798)} thy foot{H7272} from being unshod{H3182}, and thy throat{H1627} from thirst{H6773}: but thou saidst{H559}{(H8799)}, There is no hope{H2976}{(H8737)}: no; for I have loved{H157}{(H8804)} strangers{H2114}{(H8801)}, and after{H310} them will I go{H3212}{(H8799)}.
Thou kepest thy fote from nakednes, and thy throte from thurste, and thinkest thus in thy self: tush, I wil take no sorowe, I wil loue the straunge goddes, & hange vpon them.
Keepe thou thy feete from barenes, and thy throte from thirst: but thou saidest desperately, No, for I haue loued strangers, and them will I followe.
Kepe thy foote from nakednesse, and thy throte from thirst, and thou thinkest in thy selfe: tushe, I wil take no sorowe, for I haue loued the straungers, and them wyll I folowe.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, And thy throat from thirst, And thou sayest, `It is incurable, No, for I have loved strangers, and after them I go.'
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Do not let your foot be without shoes, or your throat dry from need of water: but you said, There is no hope: no, for I have been a lover of strange gods, and after them I will go.
"Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst. But you said, 'It is in vain. No, for I have loved strangers, and I will go after them.'
Do not chase after other gods until your shoes wear out and your throats become dry. But you say,‘It is useless for you to try and stop me because I love those foreign gods and want to pursue them!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For deres mor har drevet hor, hun har gjort seg selv til skamme, hun som fødte dem. Hun sa: Jeg vil løpe etter mine elskere som gir meg mat og drikke, ull og lin, olje og drikke.
6 Derfor, se, jeg vil gjerde veien din med torner, bygge en mur mot henne, så hun ikke finner stiene sine.
7 Hun skal jage etter elskerne sine, men ikke nå dem, søke etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil vende tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre før enn nå.
10 Du anstrengte deg i din vei, men sa ikke: Det er forgjeves; du fant styrke i din vei, derfor ble du ikke syk.
24 Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann. Med fotsålene har jeg tørket opp alle Egyptens elver.'
17 Har du ikke påført deg dette selv ved å forlate Herren din Gud, på den tid han førte deg på veien?
18 Nå, hvorfor vil du dra til Egypt for å drikke av Nilen? Eller til Assyria for å drikke av elva?
19 Din ondskap skal tukte deg, dine viker skal straffe deg. Vit og erkjenn at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Hærskarenes Gud.
20 Fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, revet dine bånd; men du har sagt: Jeg vil ikke tjene dem mer; likevel vandret du løs på alle høye hauger og under alle grønne tre, som en skjøge.
33 Hvorfor pynter du veien for å søke kjærlighet? Du har endog vært på opplæring for onde kvinner i dine veier.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre landskapet.
2 Se opp mot de høye steder og legg merke til hvor du ikke er blitt vanæret. Du ventet ved veiene på dem, som en araber i ørkenen, og du har forurenset landet med hor og ondskap.
3 Derfor har regnet blitt holdt tilbake, og senregnet har uteblitt; du har fått en horepannes stahet og nekter å skamme deg.
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke fulgt Baalene? Se din vei i dalen, vit hva du har gjort, du lette kamel, som flyr hit og dit!
24 Som en vill esel, vant i ørken, i sin lengsels heftighet, hvem kan holde henne tilbake? Alle som søker henne, trenger ikke slite, for de finner henne i hennes løpetid.
3 Så jeg ikke skal kle av henne naken og sette henne slik som den dagen hun ble født, ja, gjøre henne som en ørken, som et tørt land, og la henne dø av tørst.
10 Så sa Herren om dette folket: De elsker å vandre hit og dit og holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem, nå vil han huske deres synder og straffe dem.
20 Gå opp på Libanon og rop, løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
21 Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.
22 Vinden skal føre bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap; da skal du bli skamfull og beskjemmet for all din ondskaps skyld.
20 Likevel, som en kvinne blir troløs mot sin mann, har dere av Israels hus vært troløse mot meg, sier Herren.
13 Herre, Israels håp! Alle som forlater deg, skal bli til skamme; de frafalne skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
2 De reiser ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg med faraos makt og søke ly i Egyptens skygge!
13 For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
25 Jeg har gravd brønner og drukket vannet, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle Egyptens elver.
5 Når du løp med fotgjengere, ble du sliten, hvordan kan du da konkurrere med hestene? Og hvis du bare har tillit i fredens land, hvordan vil du klare deg i Jordans tette kratt?
2 Å, om jeg bare hadde et vertshus i ørkenen for reisende, så ville jeg forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utroskapens folk, som bryter deres løfter selv på de mest hellige dager.
26 Som en tyv blir skamfull når han blir oppdaget, slik blir Israels hus skamfulle, de, deres konger, deres ledere og deres prester og profeter,
2 Gå og rop for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din forlovelsestid da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
15 Hva gjør min elskede i mitt hus, når hun utfører skammelige handlinger med mange mennesker? Når det hellige kjøttet er borte fra deg; når du gjør ondt, da gleder du deg.
31 O generasjon, merk Herrens ord; har jeg vært som en ørken for Israel, eller som et land med store mørker? Hvorfor sier mitt folk: Vi herjer, vi vil ikke komme til deg lenger?
14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som man slår en fiende, med grusom irettesettelse for dine mange misgjerninger og dine store synder.
36 Hvorfor løper du så mye for å endre din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, likesom du ble skamfull over Assyria.
37 Du skal også dra herfra med hendene på hodet, for Herren har avvist dem du stolte på, og du skal ikke ha noe hell med dem.
8 Å Israels håp, hans frelse i nødens tid! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som kun blir over natten?
30 De gjør dette mot deg fordi du har drevet hor med nasjonene og har blitt uren med deres avguder.
8 To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
17 som forlater sin ungdoms leder og har glemt sin Guds pakt;
7 Du gav ikke vann til den trette, og nektet de sultne brød.
13 Derfor er mitt folk ført bort fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn er blitt sultne, og folket i sin helhet tørster.
4 Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
17 De nødstilte og fattige søker vann, men finner det ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Jeg vil strekke ut min hånd over deg og ødelegge deg; jeg er trøtt av å angre.
6 Han skal være som et ensomt tre på en øde mark og skal ikke se når gode tider kommer; men han skal bo i øde steder i ørkenen, et salt land hvor man ikke kan bo.
5 Så sier Herren: Hva urett fant deres forfedre hos meg, siden de fjernet seg fra meg, og fulgte tomhet og ble tomme?
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så bær nå også din skam og dine horerier!
28 Du drev hor med assyrerne fordi du ikke kunne få nok, ja, du drev hor med dem, og likevel ble du ikke tilfredsstilt.
18 Din vei og dine gjerninger har påført deg disse tingene. Dette er din ondskaps straff, det er bitterhet, og det har nådd ditt hjerte.
14 Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.
19 Jeg ropte på mine elskere, men de bedro meg. Mine prester og mine eldste oppgav ånden i byen da de søkte seg brød for å gjenopplive sine liv.