Jesaja 32:13
For torner og tistler skal vokse opp på mitt folks jord, ja, på alle gledehus i den lystige byen.
For torner og tistler skal vokse opp på mitt folks jord, ja, på alle gledehus i den lystige byen.
På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
Over mitt folks jord vil det vokse torner og tistler, ja, over alle gleder i denne livlige byen.
På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
På landet til mitt folk skal torner og tistler vokse; ja, også over alle gledeshusene i den glade byen:
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, over alle de glade hus, over den jublende by.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
The land of my people will be covered with thorns and briers, indeed over all the joyful houses in the jubilant city.
Over mitt folks land skal torne og tornebusker få gro; ja, over alle gledehjem i den festlige byen.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
På mitt folks land skal det gro torner og tistler, ja, på alle de glade husene i den jublende byen.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city:
Torner og tistler skal vokse opp over mitt folks land; ja, over alle gledeshusene i den glade byen.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yes, upon all the houses of joy in the joyous city:
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city:
På mitt folks land skal tornebusker og tistler vokse opp, ja, over alle gledens hus i den lystige byen.
Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
Og for landet til mitt folk, der torner vil vokse opp; ja, for alle gledens hus i den glade byen.
Upon the land{H127} of my people{H5971} shall come up{H5927} thorns{H6975} and briers;{H8068} yea, upon all the houses{H1004} of joy{H4885} in the joyous{H5947} city.{H7151}
Upon the land{H127} of my people{H5971} shall come up{H5927}{(H8799)} thorns{H6975} and briers{H8068}; yea, upon all the houses{H1004} of joy{H4885} in the joyous{H5947} city{H7151}:
My peoples felde shal bringe thornes and thistels, for in euery house is voluptuousnes & in the cities, wilfulnes.
Vpon the lande of my people shall growe thornes and briers: yea, vpon all the houses of ioye in the citie of reioysing,
My peoples fielde shall bryng thornes and thistles: and so shall it be in euery house of voluptuousnesse, and in euery citie that reioyceth.
Upon the land of my people shall come up thorns [and] briers; yea, upon all the houses of joy [in] the joyous city:
On the land of my people shall come up thorns and briers; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Over the ground of my people thorn -- brier goeth up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
And for the land of my people, where thorns will come up; even for all the houses of joy in the glad town.
Thorns and briars will come up on my people's land; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Mourn over the land of my people, which is overgrown with thorns and briers, and over all the once-happy houses in the city filled with revelry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 For palassene er forlatt, byens mengde er forlatt; Ophel og vakttårnet er blitt til huler for alltid, til glede for ville esler, til næring for buskapene;
12 De skal klage, de som har spebarn ved brystet, for de ønskede åkre og de fruktbare vintrærne.
23 Den dagen skal hvert sted med tusen vinranker, verdt tusen sølvmynter, bli til torn og tistel.
24 Med pil og bue skal man gå dit, for hele landet skal bli til torn og kratt.
25 Til alle fjell som før ble dyrket med hakke, skal du ikke gå av frykt for torn og kratt; det skal være til området hvor kyrne gresser og hvor småfeet tråkker.
13 Torner skal vokse opp i palassene, brennesle og tistler i de befestede stedene; det skal være en bolig for sjakaler, en gårdsplass for strutser.
13 Derfor skal deres rikdom bli til bytte, og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem.
12 Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.
10 Den befestede byen skal bli øde, den vakre boligen forlatt som en ørken; der skal kalver beite, der skal de ligge og ete opp kvistene dens.
18 Mitt folk skal bo i fredelige hjem, i trygge boliger og på rolige steder.
19 Men det skal hagle når skogen faller, og byen skal bli senket til lavlandet.
10 Den øde byen er revet ned, hvert hus er stengt, ingen går inn.
11 Folk roper klagende på gatene etter vinen, all glede er blitt mørk, landets glede har forlatt det.
12 Det som er igjen i byen, er ødeleggelse, og porten skal slås i stykker med larm.
13 Slik skal det gå midt i landet, midt blant folket, som når man har ristet et oliventre, og som med det som er igjen på vintreet når druetiden er over.
15 Dette er den gledesfylte byen, som bodde trygt og sa i sitt hjerte: 'Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt til en skremmelse, et hvilested for ville dyr? Alle som går forbi den skal hvesse tenner og vifte med hånden.
19 De skal komme og slå seg ned alle i de øde daler og klippekløfter, på alle tornbusker og på alle grønne steder.
13 I stedet for tornebusken skal sypressen vokse opp, i stedet for nesle skal myrten vokse opp. Det skal være et navn for Herren, et evig tegn som ikke skal utslettes.
29 På lyden av ryttere og bueskyttere flykter hver by, de går opp i skyene og klatrer på fjellene. Hver by er forlatt, det er ingen som bor i dem.
13 Og landet skal bli helt øde på grunn av sine innbyggeres skyld, på grunn av fruktene av deres gjerninger.
9 Dette har jeg hørt fra Herren, hærskarenes Gud: Mange hus skal bli øde, store og gode, men uten innbyggere!
13 De sådde hvete og høstet torner, de slet seg ut uten nytte; dere skal bli skamfull over deres innhøsting på grunn av Herrens vrede.
6 Jeg skal gjøre den øde. Den skal ikke beskjæres eller hakkes, men tornebusker og villniss skal vokse opp; og jeg vil befale skyene om ikke å regne på den.
7 For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød.
17 Fikentreet blomstrer ikke, og vinrankene gir ingen druer. Oliventrærne bærer ikke frukt, og markene gir ingen mat. Fårene er borte fra kveen, og det er ingen kveg i fjøsene.
9 Den samme dagen vil deres sterke byer være som de forlatte skogene og greinene, på grunn av israelittene, selv om det vil være ødeleggelse.
12 Vinstokken tørker, og fikentreet visner; granateplet, palmen og epletrærne, alle trærne på marken er visnet bort. Ja, gleden er borte fra menneskenes barn.
12 De skal komme og synge av glede på Sions høyder og strømme til Herrens goder, til korn, ny vin og olje, til ungfåret og oksene, og deres sjel skal være som en rikholdig hage, og de skal ikke sørge mer.
9 Landet sørger og visner bort, Libanon står beskjemmet og medtatt. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister.
6 Sverdet skal komme over deres byer og ødelegge deres forsvarsverk, og fortære dem på grunn av deres planer.
10 Glede og fryd skal tas bort fra den fruktbare marken, man skal ikke synge med fryd i vingårdene, heller ikke rope av glede; vintråkkeren skal ikke tråkke druer i pressene, gledeshylene har jeg stoppet.
25 Hvorfor er ikke den stolte byen forlatt, byen jeg gledet meg over?
10 Herre, forvirr dem og splitt deres språk; for jeg ser vold og strid i byen.
26 Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.
7 Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.
31 og se, den var full av tistler, hele overflaten var dekket med nesler, og steingjerdet rundt var brutt ned.
37 Deres fredelige beiteplasser er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
34 Det ødelagte landet skal bli dyrket i stedet for å ligge øde for øynene til alle som går forbi.
14 Jeg vil vende Israels folks skjebne, de skal bygge igjen de ødelagte byene og bo der. De skal plante vingårder og drikke vinen fra dem, og lage hager og spise frukten av dem.
10 Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del; de har gjort min ønskelige del til en øde ørken.
11 Den er blitt fullstendig ødelagt, den sørget over meg da den var øde; hele landet er lagt i ruiner, for ingen tar det til hjertet.
8 Jeg vil gjøre denne byen til et skrekkens sted og til hån; alle som går forbi, skal bli skremt og håne alle dens plager.
12 Nasjonene skal brenne som kalk; som avhogde torner skal de bli fortært av ild.
2 Den skal virkelig blomstre, ja, den skal fryde seg og synge; Libanons herlighet er gitt den, Carmels og Sarons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds skjønnhet.
11 Derfor sier Herren Gud: En fiende skal komme og omringe landet, og han skal ta fra deg din makt, og dine palasser skal bli plyndret.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
6 Se, de drar bort på grunn av ødeleggelse. Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Nesler skal eie deres kostbare sølvsaker, torner skal vokse i deres telt.
6 Han skal være som et ensomt tre på en øde mark og skal ikke se når gode tider kommer; men han skal bo i øde steder i ørkenen, et salt land hvor man ikke kan bo.
26 Å, mitt folks datter! Kle deg i sekk og rull deg i asken, sør som om for en eneste sønn, en uutholdelig klage, for ødeleggeren kommer raskt over oss.
10 Jeg må heve stemmen med gråt og klage på fjellene, og klagesang på beitemarkene i ørkenen; for de er brent, så ingen går gjennom, og lyden av buskapen høres ikke; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.