2 Samuelsbok 13:10
Amnon sa til Tamar: Bær maten inn på rommet, så jeg kan spise av hånden din; så tok Tamar kakene hun hadde laget og bar dem inn til Amnon, sin bror, på rommet.
Amnon sa til Tamar: Bær maten inn på rommet, så jeg kan spise av hånden din; så tok Tamar kakene hun hadde laget og bar dem inn til Amnon, sin bror, på rommet.
Så sa Amnon til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Da tok Tamar kakene hun hadde laget, og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
Amnon sa til Tamar: Bær maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Da tok Tamar kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon, inn i kammeret.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn til sin bror Amnon i kammeret.
Amnon sa til Tamar: 'Kom med maten inn i rommet mitt, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem til Amnon i rommet hans.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til Amnon, sin bror, i kammeret.
Og Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i rommet, så jeg kan spise av hånden din." Og Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn i rommet til Amnon, sin bror.
Amnon sa til Tamar: "Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kaker hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kaker som hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon, hennes bror, i kammeret.
Da sa Amnon til Tamar: «Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd.» Og Tamar tok med seg de kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kaker som hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon, hennes bror, i kammeret.
Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn på rommet, så jeg kan spise av din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
Then Amnon said to Tamar, 'Bring the food into my bedroom, so I may eat it from your hand.' Tamar took the cakes she had made and brought them to her brother Amnon in his bedroom.
Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i soverommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon i soverommet.
And Amnon said unto Tamar, Bring the meat into the chamber, that I may eat of thine hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
Amnon sa til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem til Amnon, sin bror, i kammeret.
And Amnon said to Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from your hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon said unto Tamar, Bring the meat into the chamber, that I may eat of thine hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, slik at jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn i kammeret til Amnon, sin bror.
Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon i det indre rommet.
Da sa Amnon til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og brakte dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
Deretter sa Amnon til Tamar: "Ta maten og kom inn på soverommet mitt, så jeg kan ta det fra din hånd." Så tok Tamar kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon.
And Ammon saide: Put forth euery man fro me. And euery man wete forth from him. Then sayde Ammon vnto Thamar: Brynge me that meece of meate in to the chamber, that I maye eate it of thy hande. Then toke Thamar ye syppynge that she had made, and broughte it vnto Ammon hir brother into the chamber.
Then Amnon said vnto Tamar, Bring the meate into the chamber, that I may eate of thine hand; Tamar tooke the cakes which shee had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon saide vnto Thamar: Bring the meate into the chamber, that I may eate of thyne hand. And Thamar toke ye cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother:
And Amnon said unto Tamar, Bring the meat into the chamber, that I may eat of thine hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought [them] into the chamber to Amnon her brother.
Amnon said to Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from your hand. Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon saith unto Tamar, `Bring the food into the inner chamber, and I eat from thy hand;' and Tamar taketh the cakes that she hath made, and bringeth in to Amnon her brother, into the inner chamber,
And Amnon said unto Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from thy hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon said unto Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from thy hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
Then Amnon said to Tamar, Take the food and come into my bedroom, so that I may take it from your hand. So Tamar took the cakes she had made and went with them into her brother Amnon's bedroom.
Amnon said to Tamar, "Bring the food into the room, that I may eat from your hand." Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the room to Amnon her brother.
Then Amnon said to Tamar,“Bring the cakes into the bedroom; then I will eat from your hand.” So Tamar took the cakes that she had prepared and brought them to her brother Amnon in the bedroom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette skjedde det at Absalom, sønnen til David, hadde en vakker søster som hette Tamar, og Amnon, sønnen til David, var forelsket i henne.
2Amnon ble så bekymret at han ble syk på grunn av Tamar, sin søster, for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med det.
3Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønnen til Davids bror Simea, og Jonadab var en svært klok mann.
4Han sa til ham: Hvorfor blir du så mager dag etter dag, du kongens sønn? Kan du ikke fortelle meg noe? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, søsteren til Absalom, min bror.
5Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.
6Så Amnon la seg ned og gjorde seg syk; da kongen kom for å besøke ham, sa Amnon til kongen: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og lage to kaker foran øynene mine, så jeg kan spise av hånden hennes.
7Da sendte David bud til Tamar, og sa til henne: Kjære, gå til Amnons hus, din bror, og lag mat til ham.
8Tamar gikk til Amnons hus, til sin bror, og han lå der. Hun tok deig, eltet og lagde kaker foran øynene hans, og stekte kakene.
9Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle ut fra meg; og alle som var der med ham, gikk ut.
11Da hun kom nær for å la ham spise, grep han tak i henne og sa: Kom, min søster, ligg med meg.
12Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
13Hva med meg, hvor skal jeg gå med min skam? Og du, du vil bli som en av dårene i Israel. Snakk nå heller med kongen, for han nekter deg ikke meg.
14Men han ville ikke høre på henne og var sterkere enn hun; han krenket henne og lå med henne.
15Senere hatet Amnon henne med et intenst hat; dette hatet han nå følte for henne var sterkere enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå din vei.
16Hun svarte: Nei, å sende meg bort nå er enda verre enn den ondskapen du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre.
18Hun hadde på seg en fargerik kappe, for slik kledde kongens døtre seg mens de var jomfruer. Tjeneren hans kastet henne ut og låste døren etter henne.
19Tamar tok aske på hodet sitt, rev i stykker kappen hun hadde på seg, la hånden på hodet sitt og gikk gråtende av sted.
20Absalom, broren hennes, spurte henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så ble Tamar boende alene i huset til Absalom, sin bror.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
22Men Absalom snakket hverken vondt eller godt med Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.
32Jonadab, sønnen til Simea, Davids bror, sa: Min herre, si ikke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, bare Amnon er død; for dette har Absalom planlagt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
33Så legg ikke hjertet ditt i de ordene, min herre konge, at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
26Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.
29Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.
17Hun ga ham den gode retten og brødet hun hadde tilberedt, og Jakob tok det.
14Så han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hun laget en god rett, slik hans far likte.
23Samuel sa til kokken: Gi meg stykket som jeg ga deg beskjed om å legge til side.
5Jeg skal hente litt brød så dere kan styrke dere før dere går videre, for det var derfor dere kom til tjeneren deres; og de sa: Gjør som du har sagt.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Ta raskt tre mål mel, kna det og bak kaker.
22Nå ber jeg deg, lytt også til din tjenerinnes stemme. La meg gi deg litt mat, så du får styrke til reisen.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
24Kvinnen hadde en gjøfet kalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel, knadde det og bakte usyrede brød.
25Hun serverte det til Saul og tjenerne hans, og de spiste. Så sto de opp og dro av sted den samme natten.
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så spiser vi ham,' men hun hadde gjemt sin sønn.
9Gå til flokken og hent to gode kje for meg, så jeg kan lage en rett til din far slik han liker.
10Bring den til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
9Han tok honningen i sine hender, gikk videre mens han spiste, og ga noe til sin far og mor, som også spiste. Men han sa ikke til dem at han hadde tatt honningen fra løvens kadaver.
11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
17Isai sa til sin sønn David: "Ta med denne efa med ristet korn og disse ti brødene til dine brødre, og løp til leiren hvor brødrene dine er.
22De satte opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa kvinnens far til mannen: 'Vær så snill, bli her natten over også, og la hjertet ditt være glad.'
30Så laget han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
31Han laget også en god rett og brakte den til sin far og sa: Min far, reis deg og spis av din sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
4Lag en god rett til meg, slik jeg liker den, og kom så jeg kan spise, for at jeg kan velsigne deg før jeg dør.
8Så sa David til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Da Uria dro fra kongens hus, ble det sendt en kongelig gave etter ham.