2 Samuelsbok 13:9

Modernisert Norsk Bibel 1866

Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle ut fra meg; og alle som var der med ham, gikk ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 45:1 : 1 Josef klarte ikke å holde følelsene tilbake foran dem som var hos ham, og han ropte: La alle gå ut fra meg! Så sto ingen hos ham da Josef avslørte seg for brødrene sine.
  • Dom 3:19 : 19 Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge!» Da sa han: «Stille!» og alle som sto ved ham gikk ut.
  • Joh 3:20 : 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans handlinger ikke skal bli avslørt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    10Amnon sa til Tamar: Bær maten inn på rommet, så jeg kan spise av hånden din; så tok Tamar kakene hun hadde laget og bar dem inn til Amnon, sin bror, på rommet.

    11Da hun kom nær for å la ham spise, grep han tak i henne og sa: Kom, min søster, ligg med meg.

    12Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.

    13Hva med meg, hvor skal jeg gå med min skam? Og du, du vil bli som en av dårene i Israel. Snakk nå heller med kongen, for han nekter deg ikke meg.

    14Men han ville ikke høre på henne og var sterkere enn hun; han krenket henne og lå med henne.

    15Senere hatet Amnon henne med et intenst hat; dette hatet han nå følte for henne var sterkere enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå din vei.

    16Hun svarte: Nei, å sende meg bort nå er enda verre enn den ondskapen du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre.

    17Han kalte på tjeneren sin som hjalp ham og sa: Kast denne kvinnen ut fra meg og lås døren etter henne.

    18Hun hadde på seg en fargerik kappe, for slik kledde kongens døtre seg mens de var jomfruer. Tjeneren hans kastet henne ut og låste døren etter henne.

    19Tamar tok aske på hodet sitt, rev i stykker kappen hun hadde på seg, la hånden på hodet sitt og gikk gråtende av sted.

    20Absalom, broren hennes, spurte henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så ble Tamar boende alene i huset til Absalom, sin bror.

    21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.

    22Men Absalom snakket hverken vondt eller godt med Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.

  • 80%

    4Han sa til ham: Hvorfor blir du så mager dag etter dag, du kongens sønn? Kan du ikke fortelle meg noe? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, søsteren til Absalom, min bror.

    5Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.

    6Så Amnon la seg ned og gjorde seg syk; da kongen kom for å besøke ham, sa Amnon til kongen: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og lage to kaker foran øynene mine, så jeg kan spise av hånden hennes.

    7Da sendte David bud til Tamar, og sa til henne: Kjære, gå til Amnons hus, din bror, og lag mat til ham.

    8Tamar gikk til Amnons hus, til sin bror, og han lå der. Hun tok deig, eltet og lagde kaker foran øynene hans, og stekte kakene.

  • 72%

    23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.

    24Kvinnen hadde en gjøfet kalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel, knadde det og bakte usyrede brød.

    25Hun serverte det til Saul og tjenerne hans, og de spiste. Så sto de opp og dro av sted den samme natten.

  • 71%

    1Etter dette skjedde det at Absalom, sønnen til David, hadde en vakker søster som hette Tamar, og Amnon, sønnen til David, var forelsket i henne.

    2Amnon ble så bekymret at han ble syk på grunn av Tamar, sin søster, for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med det.

  • 71%

    26Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?

    27Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.

    29Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.

  • 69%

    31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.

    32Jonadab, sønnen til Simea, Davids bror, sa: Min herre, si ikke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, bare Amnon er død; for dette har Absalom planlagt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.

    33Så legg ikke hjertet ditt i de ordene, min herre konge, at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.

  • 68%

    40De helte opp retten, men da de begynte å spise, ropte de: Døden er i gryten, du gudsmann! De kunne ikke spise den.

    41Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.

  • 31De serverte ham separat, dem separat, og egypterne som spiste med ham, separat; for egyptere kan ikke spise med hebreerne, det ville være en styggedom for dem.

  • 44Da satte han det frem for dem, og de spiste. Og det ble noe til overs, slik Herrens ord hadde sagt.

  • 34Da han kom inn, spiste og drakk han og sa: Gå, se til den forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.

  • 19Han delte ut til hele folket, til hele Israels forsamling, både menn og kvinner, til hver en brødkake, et godt kjøttstykke og en drikkeflaske; så dro hele folket hjem, hver til sitt hus.

  • 11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."

  • 3Men Lot insisterte, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han lagde et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

  • 23Samuel sa til kokken: Gi meg stykket som jeg ga deg beskjed om å legge til side.

  • 30Så laget han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.

  • 66%

    28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'

    29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så spiser vi ham,' men hun hadde gjemt sin sønn.

  • 17De eldste i hans hus reiste seg for å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.

  • 11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?

  • 6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa kvinnens far til mannen: 'Vær så snill, bli her natten over også, og la hjertet ditt være glad.'

  • 12Du skal spise en byggkake bakt for øynene deres ved menneskeskit.