2 Samuelsbok 15:3
Da sa Absalom til ham: 'Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som vil høre på deg.'
Da sa Absalom til ham: 'Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som vil høre på deg.'
Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»
Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
Og Absalom sa til ham: Se, dine saker er gode og rettferdige, men ingen er utpekt av kongen til å høre på deg.
Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'
Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
Then Absalom would say to him, 'Look, your claims are good and valid, but there is no one appointed by the king to hear you.'
Da sa Absalom til ham: «Se, din sak er rettferdig, men ingen er utpekt fra kongens side til å høre deg.»
Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
Absalom sa da til ham: «Se, dine saker er gode og riktige, men det er ingen hos kongen som vil høre på deg.»
sa Absalom til dem: 'Din sak er god og rettferdig, men det er ingen som hører på dem fra kongens side.'
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
sa Absalom til dem: Se, din sak er god og riktig, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
And Absalom said to him, See, your matters are good and right; but there is no man appointed by the king to hear you.
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.
Da sa Absalom til ham: 'Se, saken din er god og rettferdig, men det er ingen som hører deg for kongen.'
Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg.
And Absalom{H53} said{H559} unto him, See,{H7200} thy matters{H1697} are good{H2896} and right;{H5228} but there is no man deputed of the king{H4428} to hear{H8085} thee.
And Absalom{H53} said{H559}{(H8799)} unto him, See{H7200}{(H8798)}, thy matters{H1697} are good{H2896} and right{H5228}; but there is no man deputed of the king{H4428} to hear{H8085}{(H8802)} thee.
then sayde Absalom vnto him: Beholde, thy matter is righte and plaine: but there is noman appoynted ye of the kynge to heare the.
Then Absalom said vnto him, See, thy matters are good and righteous, but there is no man deputed of the King to heare thee.
And Absalom said vnto him: See, thy matters are good and righteous, but there is no man deputed of the king to heare thee.
And Absalom said unto him, See, thy matters [are] good and right; but [there is] no man [deputed] of the king to hear thee.
Absalom said to him, Behold, your matters are good and right; but there is no man deputized of the king to hear you.
And Absalom saith unto him, `See, thy matters `are' good and straightforward -- and there is none hearkening to thee from the king.'
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
And Absalom would say to him, See, your cause is true and right; but no man has been named by the king to give you a hearing.
Absalom said to him, "Behold, your matters are good and right; but there is no man deputized by the king to hear you."
Absalom would then say to him,“Look, your claims are legitimate and appropriate. But there is no representative of the king who will listen to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette skaffet Absalom seg vogner og hester og femti menn som løp foran ham.
2 Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien inn til porten. Når noen hadde en sak som skulle til kongen for dom, ropte Absalom til ham og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og mannen svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
4 Absalom fortsatte: 'Om jeg bare ble satt som dommer i landet, kunne hver mann komme til meg med sin sak, slik at jeg kunne hjelpe ham til å få rett.'
5 Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6 Absalom gjorde dette med hele Israel som kom til kongen for dom, og slik stjal han folkets hjerter.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra til Hebron og holde det løftet jeg gav Herren.'
31 Da reiste Joab seg, kom til Absalom i huset hans, og sa: «Hvorfor satte dine tjenere ild på åkeren min?»
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt. Om det er noen skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33 Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
24 Absalom kom til kongen og sa: Kjære, se, din tjener har fåreklippere; la, kjære kongen, og tjenerne hans gå med din tjener.
25 Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir til besvær for deg. Selv om han ba ham, ville han ikke gå, men velsignet ham.
26 Absalom sa: Hvis du ikke vil, la i det minste Amnon, min bror, gå med oss; kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27 Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28 Absalom instruerte tjenerne sine: Når Amnons hjerte er gledet av vinen, og jeg sier til dere: Slå Amnon og drep ham, vær da ikke redde; jeg har beordret det. Vær modige og vis dere som sterke menn.
4 Kongen svarte: Jeg vil gjøre det som dere mener er best. Så kongen stilte seg ved porten mens alle soldatene dro ut i grupper på hundre og tusen.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
4 Dette rådet så bra ut i Absaloms og alle Israels eldste øyne.
5 Absalom sa: Tilkall Husai, arkitten, så vi kan høre hva han har å si også.
6 Da Husai kom til Absalom, spurte Absalom: Achitofel har sagt dette; skal vi følge hans råd? Hvis ikke, si hva du mener!
10 Absalom sendte spioner til alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører trompeten lyde, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron.'
20 Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd nå, hva vi skal gjøre.
29 Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg vet ikke hva det var.
30 Kongen sa: Gå til side, og stå her. Så gikk han til side og sto der.
12 Absalom kalte også på Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, mens han ofret i byen. Sammensvergelsen ble sterk, og folket samlet seg i stort antall rundt Absalom.
13 En budbringer kom til David og sa: 'Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom!'
17 Men Absalom sa til Husai: Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
1 Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.
24 Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.
25 I hele Israel fantes det ingen så vakker mann som Absalom, slik at han ble rost høyt. Fra hode til fot var det ingen feil på ham.
28 Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29 Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men Joab ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
34 Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
12 Mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel i hånden, ville jeg ikke løftet en finger mot kongens sønn. Vi hørte jo alle kongens befaling til deg, Abisjai og Itaj: Pass på den unge mannen, Absalom.
13 Hvis jeg hadde handlet uredelig mot hans liv – ingenting forblir skjult for kongen – så ville du holdt deg unna.
18 Mens han levde, hadde Absalom reist en stein for seg selv i Kongedalen, for han sa: Jeg har ingen sønn til å føre mitt navn videre. Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den heter Absaloms monument den dag i dag.
8 Kongen reiste seg og satte seg i porten. Da ble det kunngjort til folket: Se, kongen sitter i porten. Da kom hele folket fram foran kongen, men Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9 Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10 Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil tjene deg, konge! Som jeg tidligere har tjent din far, vil jeg nå tjene deg—så kan du gjøre Ahitofels råd til intet for meg.
35 Er ikke Zadok og Abjatar, prestene, der med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Zadok og Abjatar.
4 Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
9 Se, nå kan han ha gjemt seg i en av hulene eller et annet sted; om noen av oss faller i begynnelsen, kan folk lett si: Det har skjedd et slag blant dem som følger Absalom.
32 Kongen spurte kusjitten: Er det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle min herre kongens fiender, alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen!
33 Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!
21 Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
30 Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
15 Absalom og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
15 Kongens tjenere svarte: 'Vi er dine tjenere, uansett hva min herre kongen bestemmer.'
14 Absalom og alle Israels menn sa: Husais råd er bedre enn Achitofels. For Herren hadde bestemt å gjøre Achitofels kloke råd til intet, for å føre ulykke over Absalom.
20 Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.