2 Samuelsbok 16:4
Kongen sa til Ziba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Ziba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt. Da sa Siba: Jeg kaster meg ned; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
Da sa kongen til Siba: «Alle Mefibosets eiendeler er dine.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg ned for deg; må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!»
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhører Mefiboset, er ditt. Og Siba sa: Jeg bøyer meg for deg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre kongen.
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg bøyer meg for deg, min konge. Måtte jeg finne nåde i din øyne, min herre konge!»
Then the king declared to Ziba, "Everything that belonged to Mephibosheth is now yours." Ziba said, "I humbly bow before you. May I find favor in your eyes, my lord the king."
Da sa kongen til Siba: 'Se, alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt.' Siba svarte: 'Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!'
Then said the king to Ziba, Behold, thine are all that pertained unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee that I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhørte Mefibosjet tilhører deg nå. Og Ziba sa: Jeg bønnfaller deg om å vise meg nåde, min herre og konge.
Then the king said to Ziba, Behold, yours are all that belonged to Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech you that I may find grace in your sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine are all that pertained unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee that I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg for deg; la meg finne nåde for dine øyne, min herre, konge.
Kongen sa til Siba: 'Se, alt det Mefibosjet eier, tilhører deg;' og Siba sa: 'Jeg bøyer meg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, konge.'
Da sa kongen til Ziba: Alt som tilhører Mephiboshet, er ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre kongen.
Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
The kynge saide vnto Siba: Beholde, all that Mephiboseth hath, shalbe thine. Siba sayde with reuerence, Let me finde grace in thy sight my lorde O kynge.
Then said the King to Ziba, Behold, thine are all that perteined vnto Mephibosheth; Ziba saide, I beseech thee, let me finde grace in thy sight, my lord, O King.
Then sayd the king to Ziba: Behold, thyne are all that pertayned vnto Miphiboseth. And Ziba sayde: I humbly beseche thee that I may finde grace in thy sight, my lorde O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine [are] all that [pertained] unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee [that] I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours. Ziba said, I do obeisance; let me find favor in your sight, my lord, O king.
And the king saith to Ziba, `Lo, thine `are' all that Mephibosheth hath;' and Ziba saith, `I have bowed myself -- I find grace in thine eyes, my lord, O king.'
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then the king said to Ziba, Truly everything which was Mephibosheth's is yours. And Ziba said, I give honour to my lord, may I have grace in your eyes, my lord, O king!
Then the king said to Ziba, "Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours." Ziba said, "I do obeisance. Let me find favor in your sight, my lord, O king."
The king said to Ziba,“Everything that was Mephibosheth’s now belongs to you.” Ziba replied,“I bow before you. May I find favor in your sight, my lord the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da David hadde kommet litt forbi toppen, se, da møtte Ziba, tjeneren til Mefibosjet, ham med et par esler som var sadlet, og på dem var det to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre stykker sommerfrukt og en flaske vin.
2Kongen spurte Ziba: Hva vil du med dette? Ziba svarte: Eslene er til for at kongens folk kan ri, brødet og sommerfrukten er til mat for de unge mennene, og vinen er til å drikke for den som blir sliten i ørkenen.
3Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
1David spurte: Finnes det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise barmhjertighet for Jonatans skyld?
2Det var en tjener fra Sauls hus som het Ziba, og de kalte ham til David. Kongen spurte: Er du Ziba? Han svarte: Ja, din tjener.
3Kongen sa: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet? Ziba svarte kongen: Det er fortsatt en sønn av Jonatan, men han er lam i føttene.
4Kongen spurte: Hvor er han? Ziba sa til kongen: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
5Så sendte kong David bud og lot ham hente fra Makirs hus i Lo-Debar.
6Mephiboset, Jonatans sønn, sønn av Saul, kom til David, falt på ansiktet og bøyde seg. David sa: Mephiboset! Han svarte: Her er jeg, din tjener.
7David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Han bøyde seg og sa: Hva er jeg, din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
9Kongen kalte på Ziba, Sauls tjener, og sa: Jeg har gitt alt som tilhørte Saul og hans hus til din herres sønn.
10Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe avlingen inn, så din herres sønn har mat å spise. Men Mephiboset, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Ziba sa til kongen: Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener. Og David sa: Mephiboset skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Mephiboset hadde en liten sønn som het Mika, og alle som bodde i Zibas hus var Mephibosets tjenere.
13Mephiboset bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
28For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
29Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
30Mefibosjet sa til kongen: La ham ta det alt sammen, så lenge min herre kongen har kommet i fred til sitt hus.
24Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke vasket føttene, stelt skjegget eller vasket klærne fra dagen kongen dro til han kom tilbake i fred.
25Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor ble du ikke med meg, Mefibosjet?
26Han svarte: Min herre konge, min tjener bedro meg. For din tjener sa: Jeg vil sale eselet for meg for å ri til kongen, for din tjener er lam.
22Joab kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, min herre konge, ettersom kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
5Da kong David kom til Bahurim, se, der kom en mann fra Sauls huss slekt ut, ved navn Simei, sønn av Gera, og han kom ut og forbannet.
38Kongen svarte: Kimham skal bli med meg, og jeg vil gjøre for ham det som du synes er best; alt du ber om, vil jeg gjøre for deg.
4Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge! Jeg er din tjener med alt jeg har.»
36Din tjener vil bare gå et lite stykke over Jordan med kongen. Hvorfor skal kongen gi meg en slik belønning?
8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.
6Må Herren vise dere nåde og troskap, og jeg vil også vise godhet mot dere fordi dere gjorde dette.
30Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,
17Tusener fra Benjamin var med ham, og der var også tjeneren Siba fra Sauls hus med sine femten sønner og tjue tjenere. De krysset elven før kongen.
5David sa til Akis: Vær så snill, om jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et sted i en av byene i landet, slik at jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i den kongelige byen hos deg?
38Simei svarte kongen: Det er et godt ord, slik min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre. Så bodde Simei i Jerusalem i mange dager.
7Men vis godhet mot Barsillai fra Gileads sønner. La dem spise ved ditt bord, for de stilte seg lojalt ved min side da jeg flyktet for din bror Absalom.
21Saul svarte: 'Velsignet være dere av Herren for at dere viser medfølelse med meg.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
19Han sa til kongen: Min herre, tilregn meg ikke denne synd og glem det ikke var en dårlig handling fra din tjener den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, at kongen skulle tenke på det.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hund forbannne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne, fordi Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor gjorde du så?
8De kom med Isbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: 'Se, her er hodet til Isboset, Sauls sønn, din fiende som ønsket å ta livet ditt. I dag har Herren gitt min herre kongen hevn over Saul og hans etterkommere.'
4Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som talte til min far David og nå har oppfylt det med sine hender, og sa:
12Kanskje Herren vil se på min elendighet, og Herren vil gi meg godt i stedet for hans forbannelse denne dag.
20Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
26Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg—se, her er jeg. La ham gjøre med meg som virker godt for ham.'
15Og han sa: Du vet at riket tilhørte meg, og hele Israel rettet sine øyne mot meg, for jeg skulle være konge. Men riket gikk meg forbi og ble min brors, for det var fra Herren.
22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
22Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.