2 Samuel 19:30
Mefibosjet sa til kongen: La ham ta det alt sammen, så lenge min herre kongen har kommet i fred til sitt hus.
Mefibosjet sa til kongen: La ham ta det alt sammen, så lenge min herre kongen har kommet i fred til sitt hus.
Da sa Mefibosjet til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet igjen i fred til sitt eget hus.
Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
Kongen sa til ham: 'Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har bestemt at du og Siba skal dele eiendommene.'
Mefibosjet sa til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet i fred til sitt eget hus.
Og Mefibosjet sa til kongen: "La ham ta alt, for siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus."
Kongen sa til ham: 'Hvorfor holde på å snakke om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.'
Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus.»
The king said to him, 'Why say more? I hereby declare that you and Ziba shall divide the land.'
Mephiboshet svarte: «Ja, la ham ta alt, for min herre kongen har kommet fredelig tilbake til sitt hus.»
Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus.»
Kongen sa til ham: "Hvorfor taler du videre om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele jorden."
Kongen sa til ham: 'Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.'
And Mephibosheth said unto the king, Yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come again in peace unto his own house.
Mefibosjet sa til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet tilbake i fred til sitt eget hus.
And Mephibosheth said to the king, Yes, let him take all, as long as my lord the king has come again in peace to his own house.
And Mephibosheth said unto the king, Yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come again in peace unto his own house.
Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, for min herre kongen er kommet i fred til sitt eget hus.
Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, nå som min herre kongen har kommet trygt til sitt hus.»
Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, siden min herre kongen har kommet hjem i fred.
Mefiboset sa: La ham gjerne ta alt, nå som min herre kongen er kommet i fred til sitt hus!
And Mephibosheth{H4648} said{H559} unto the king,{H4428} yea, let him take{H3947} all, forasmuch{H310} as{H834} my lord{H113} the king{H4428} is come{H935} in peace{H7965} unto his own house.{H1004}
And Mephibosheth{H4648} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Yea, let him take{H3947}{(H8799)} all, forasmuch{H310} as{H834} my lord{H113} the king{H4428} is come again{H935}{(H8804)} in peace{H7965} unto his own house{H1004}.
Mephiboseth sayde vnto the kynge: Let him take it all, in as moch as my lorde ye kynge is come home in peace.
And Mephibosheth saide vnto the king, Yea, let him take all, seeing my lorde the king is come home in peace.
And Miphiboseth sayd vnto the king: yea, let him take all forsomuch as my lord ye king is come againe in peace vnto his owne house.
And Mephibosheth said unto the king, Yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come again in peace unto his own house.
Mephibosheth said to the king, yes, let him take all, because my lord the king is come in peace to his own house.
And Mephibosheth saith unto the king, `Yea, the whole let him take, after that my lord the king hath come in peace unto his house.'
And Mephibosheth said unto the king, yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come in peace unto his own house.
And Mephibosheth said unto the king, yea, let him take all, forasmuch as my lord the king is come in peace unto his own house.
And Mephibosheth said, Let him take it all, now that my lord the king has come back to his house in peace!
Mephibosheth said to the king, "Yes, let him take all, because my lord the king has come in peace to his own house."
Mephibosheth said to the king,“Let him have the whole thing! My lord the king has returned safely to his house!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
29 Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
2 Kongen spurte Ziba: Hva vil du med dette? Ziba svarte: Eslene er til for at kongens folk kan ri, brødet og sommerfrukten er til mat for de unge mennene, og vinen er til å drikke for den som blir sliten i ørkenen.
3 Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
4 Kongen sa til Ziba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
24 Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke vasket føttene, stelt skjegget eller vasket klærne fra dagen kongen dro til han kom tilbake i fred.
25 Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor ble du ikke med meg, Mefibosjet?
26 Han svarte: Min herre konge, min tjener bedro meg. For din tjener sa: Jeg vil sale eselet for meg for å ri til kongen, for din tjener er lam.
1 David spurte: Finnes det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise barmhjertighet for Jonatans skyld?
2 Det var en tjener fra Sauls hus som het Ziba, og de kalte ham til David. Kongen spurte: Er du Ziba? Han svarte: Ja, din tjener.
3 Kongen sa: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet? Ziba svarte kongen: Det er fortsatt en sønn av Jonatan, men han er lam i føttene.
4 Kongen spurte: Hvor er han? Ziba sa til kongen: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
5 Så sendte kong David bud og lot ham hente fra Makirs hus i Lo-Debar.
6 Mephiboset, Jonatans sønn, sønn av Saul, kom til David, falt på ansiktet og bøyde seg. David sa: Mephiboset! Han svarte: Her er jeg, din tjener.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Han bøyde seg og sa: Hva er jeg, din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
9 Kongen kalte på Ziba, Sauls tjener, og sa: Jeg har gitt alt som tilhørte Saul og hans hus til din herres sønn.
10 Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe avlingen inn, så din herres sønn har mat å spise. Men Mephiboset, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Ziba sa til kongen: Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener. Og David sa: Mephiboset skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Mephiboset hadde en liten sønn som het Mika, og alle som bodde i Zibas hus var Mephibosets tjenere.
13 Mephiboset bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
9 Kongen sa til ham: 'Dra i fred.' Så gjorde han seg klar og dro til Hebron.
3 Jeg vil føre folket tilbake til deg; når mannen du søker etter er borte, vil alle andre bli i fred.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
36 Din tjener vil bare gå et lite stykke over Jordan med kongen. Hvorfor skal kongen gi meg en slik belønning?
37 Vær så snill, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved min fars og mors grav. Men her er din tjener Kimham, han kan krysse over med min herre kongen, og gjør for ham det som du synes er best.
38 Kongen svarte: Kimham skal bli med meg, og jeg vil gjøre for ham det som du synes er best; alt du ber om, vil jeg gjøre for deg.
39 Hele folket var krysset over Jordan, og kongen også, og kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt bosted.
15 Så vendte kongen tilbake, og da han nådde Jordan, hadde Juda kommet til Gilgal for å møte ham og følge ham over Jordan.
31 Barsillai, giladitten, kom ned fra Roglim og krysset Jordan med kongen for å følge ham over.
18 Fergen krysset for å frakte kongens husstand over og gjøre hva han ønsket, og Simei, sønn av Gera, falt ned for kongen da han skulle krysse Jordan.
19 Han sa til kongen: Min herre, tilregn meg ikke denne synd og glem det ikke var en dårlig handling fra din tjener den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, at kongen skulle tenke på det.
33 Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
30 Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,
6 Og dere skal si: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred med alt du eier!
27 Men Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk!
1 Josafat, kongen av Juda, vendte tilbake til Jerusalem i fred.
35 David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
28 Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han la til: Hør dette, alle folk!
20 Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
5 Eller om noen vil finne styrken hos meg, la ham da heller slutte fred med meg, ja, la ham gjøre fred med meg.
21 Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel for min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan bli konge over alt ditt hjerte ønsker. David lot Abner gå, og han dro i fred.
38 Simei svarte kongen: Det er et godt ord, slik min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre. Så bodde Simei i Jerusalem i mange dager.
4 Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge! Jeg er din tjener med alt jeg har.»
23 Kong Arauna ga kongen alt dette og sa: Måtte Herren din Gud ha velbehag i deg!
20 Så kom ned, konge, når som helst ditt hjerte ønsker det. Vår oppgave er å overgi ham til kongens hånd.
7 Vend derfor tilbake i fred, så du ikke gjør noe galt i filisternes lederes øyne.
28 Ahimaas ropte til kongen: Fred! Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånden mot min herre, kongen!
9 Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
17 Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.