Apostlenes gjerninger 2:3
De så noe som lignet tunger av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
De så noe som lignet tunger av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem delte tunger, likesom av ild, og de satte seg på hver av dem.
Da viste det seg for dem tunger som av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Tunger likesom av ild viste seg for dem, som delte seg, og de satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem deltunge som av ild, og det satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem tunger som liksom av ild, og de satte seg på hvert enkelt av dem.
Og de så klovnete tunger som var som ild, og de kom til hvile på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem tunger som av ild, som skilte seg, og satte seg på hver enkelt av dem.
Tunger lik ild viste seg for dem og fordelte seg, så én satte seg på hver av dem.
Og det viste seg for dem tunger liksom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Så så de tunger, som om de var delt, lik ild, som hvilte på hver og en av dem.
Og tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Det viste seg for dem noe som lignet flammende tunger, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
They saw what seemed to be tongues of fire that separated and came to rest on each of them.
Tunger likesom av ild viste seg for dem, og de fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon eh of them.
Og det viste seg for dem tunger som var delt og som av ild, og det satte seg på hver av dem.
And there appeared to them divided tongues as of fire, and one sat upon each of them.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon each of them.
Tunger som av ild viste seg og fordelte seg til dem, og en hvilte på hver av dem.
Tunger som så ut som ild viste seg for dem, og en satt på hver og en av dem.
Det viste seg for dem tunger som delte seg, liksom av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem.
Og de så tunger som flammer av ild, som satte seg på hver enkelt av dem.
And ther appered vnto them cloven tonges lyke as they had bene fyre and it sate vpon eache of them:
And there appeared vnto them clouen tunges, like as they had bene of fyre. And he sat vpon ech one of them,
And there appeared vnto them clouen tongues, like fire, and it sate vpon eche of them.
And there appeared vnto them clouen tongues, lyke as they had ben of fyre, and it sate vpon eche one of them.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon each of them.
Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
and there appeared to them divided tongues, as it were of fire; it sat also upon each one of them,
And there appeared unto them tongues parting asunder, like as of fire; and it sat upon each one of them.
And there appeared unto them tongues parting asunder, like as of fire; and it sat upon each one of them.
And they saw tongues, like flames of fire, coming to rest on every one of them.
Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
And tongues spreading out like a fire appeared to them and came to rest on each one of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Alle ble fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, etter som Ånden ga dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7De ble forbløffet og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
8Hvordan kan vi da høre dem tale på vårt eget språk, det vi ble født med?
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet på ett sted i enighet.
2Plutselig kom en lyd fra himmelen som en kraftig storm, og den fylte hele huset der de satt.
11både jøder og tilhengere, kretere og arabere, vi hører dem fortelle om Guds store gjerninger på våre egne språk."
12Alle ble forbløffet og i tvil; de spurte hverandre: "Hva kan dette bety?
13Men noen lo og sa: "De har drukket seg fulle på søt vin."
14Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordet.
45De troende jødene som hadde kommet med Peter, ble meget forundret over at Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud.
47Da sa Peter: Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke skulle bli døpt som har mottatt Den Hellige Ånd liksom vi?
15Mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, akkurat som på oss i begynnelsen.
16Jeg husket Herrens ord, da han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem, og de begynte å tale i tunger og profetere.
17Da la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.
16Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17I de siste dager, sier Gud, vil jeg utgyde min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, og deres unge menn skal se syn, og deres gamle menn skal drømme drømmer.
16Og da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet; og se, himlene åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.
31Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32Alle de som trodde var ett i hjerte og sjel; ingen sa at det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
33Han er opphøyet til Guds høyre hånd, og han har mottatt Den Hellige Ånds løfte fra Faderen, som han har utøst, slik som dere ser og hører.
8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea og Samaria, og til jordens ender.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra synet deres.
10Mens de stirret mot himmelen mens han steg opp, se, sto det to menn i hvite klær ved dem.
32Johannes vitnet og sa: Jeg så Ånden komme ned fra himmelen som en due, og bli over ham.
4En gang mens han var samlet med dem, befalte han dem å ikke dra fra Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovet, 'det,' sa han, 'som dere har hørt av meg;
5for Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd om få dager.'
15Da de kom ned, ba de for dem om at de måtte få Den hellige ånd.
55Da de hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt seg omkring det, satte Peter seg blant dem.
43Alle ble grepet av frykt, og det ble gjort mange under og tegn ved apostlene.
25Og det var en lyd over den utstrakte himmelen som var over hodene deres; når de sto stille, senket de vingene.
38Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
52Og disiplene ble fylt med glede og Den Hellige Ånd.
10Straks da han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden som en due komme ned over ham.
13Utseendet til de levende skapningene var som brennende kullglød, som fakler i ild; den flakket mellom skapningene, og ilden lyste og lyn kom fra ilden.
8Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik som også til oss.
3Og plutselig viste Moses og Elia seg for dem og snakket med ham.
2helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen, etter at han gjennom Den hellige ånd hadde gitt apostlene han hadde valgt, sine befalinger.
34Mens han snakket, kom en sky og overskygget dem, og da de gikk inn i skyen, ble de forferdet.
19Jeg vil gjøre under på himmelen der oppe og tegn på jorden her nede, blod og ild og røykskyer.
22Da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: Ta imot den Hellige Ånd!
2Der fant han noen disipler og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til troen?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt om det finnes en hellig ånd.»
11Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester som skilte dem, og Elias ble ført opp til himmelen i en storm.
4Og de så Elia og Moses, som snakket med Jesus.
22og Den hellige ånd dalte ned over ham i legemlig skikkelse som en due. Og en røst fra himmelen sa: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg glede.
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Israels folkets ledere og eldste!