Apostlenes gjerninger 23:12
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og gikk inn under en forbannelse og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og gikk inn under en forbannelse og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og bandt seg med en ed: De skulle verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Og da det ble dag, bandt visse av de jøder seg sammen og svor en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, gjorde noen av de jødiske mennene en sammensvergelse og bandt seg selv med en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paul.
Og da det ble dag, samlet enkelte jøder seg og bandt seg med en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, dannet jødene en sammensvergelse og bandt seg ved en forbannelse til hverken å ete eller drikke før de hadde slått Paulus ihjel.
Da det ble dag, allierte noen av jødene seg og sverget en ed, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, forente noen jøder seg og satte seg under ed med forbannelse, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, samlet noen jøder seg og påla seg selv en forbannelse, og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, sammensverget noen av jødene seg og forbannet seg selv med en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daylight came, some of the Jews formed a conspiracy and bound themselves under a curse, declaring that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under an oath, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, la noen av jødene en sammensvergelse for å drepe Paulus, og de sverget å hverken spise eller drikke før de hadde drept ham.
Da det ble dag, samlet jødene seg og sverget høytidelige eder om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Når det ble dag, slo jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daye was come certayne of the Iewes gaddered them selves to geder and made a vowe sayinge that they wolde nether eate nor drinke till they had killed Paul.
Now whan it was daye, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe nether to eate ner drynke, tyll they had kylled Paul.
And when the day was come, certaine of the Iewes made an assemblie, and bounde themselues with a curse, saying, that they woulde neither eate nor drinke, till they had killed Paul.
And when it was day, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe, saying that they woulde neither eate nor drynke, tyl they had kylled Paul.
¶ And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
And day having come, certain of the Jews having made a concourse, did anathematize themselves, saying neither to eat nor to drink till they may kill Paul;
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, the Jews came together and put themselves under an oath that they would take no food or drink till they had put Paul to death.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
The Plot to Kill Paul When morning came, the Jews formed a conspiracy and bound themselves with an oath not to eat or drink anything until they had killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Det var mer enn førti som hadde inngått denne sammensvergelsen.
14De gikk til yppersteprestene og eldste og sa: Vi har sverget oss under en forbannelse for ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
15Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.
20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg føre Paulus for rådet i morgen, som om de vil forhøre ham nærmere.
21La deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham. De har sverget seg inn under en forbannelse for hverken å spise eller drikke før de har drept ham, og de er nå klare og venter bare på signal fra deg.
33Før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å spise og sa: «Idag er det fjortende dagen dere har ventet uten å spise og ikke tatt noe til dere.
23Etter en tid la jødene planer om å drepe ham.
24Men Saulus fikk vite om planen deres. De voktet portene dag og natt for å drepe ham.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
27Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham,
24Men israelfolket var utmattet den dagen, fordi Saul hadde sverget en ed som sa: «Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer, så jeg kan hevne meg på fiendene mine.» Derfor smakte ingen av folket mat.
2Der møtte overpresten og de fremste av jødene ham og la fram en sak mot Paulus.
3De ba om en tjeneste, at han skulle la Paulus bli hentet til Jerusalem, for de planla et bakhold for å drepe ham på veien.
11Han kom til oss, tok Paulus' belte, bandt sine egne hender og føtter, og sa: «Dette sier Den Hellige Ånd: Jødene i Jerusalem skal binde den mannen som eier dette beltet og overgi ham til hedningene.»
12Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
31Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.
11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
30Hele byen ble satt i bevegelse, og folk stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
1Da det ble morgen, samlet alle øversteprestene og folkets eldste seg for å rådslå om å få Jesus henrettet.
42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte bort.
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
7Da Paulus kom fram, omgav jødene fra Jerusalem ham og la fram mange og alvorlige anklager som de ikke kunne bevise,
18Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men så kom det jøder fra Antiokia og Iconium som overbeviste folkemengden; de steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.
4Og de rådførte seg for å gripe Jesus med list og drepe ham.
11Du kan finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp for å tilbe i Jerusalem.
12Vakten, kommandanten og jødenes tjenere arresterte Jesus og bandt ham.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:
23Så kalte han til seg to av hundreårslederne og sa: Hold to hundre soldater klare til å dra til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre bueskyttere, fra klokken tre i natt.
45Da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og motsa det som Paulus sa, til og med med hån.
23Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.
3Da han så at dette var til glede for jødene, fortsatte han og lot også Peter bli arrestert; – det var under de usyrede brøds dager. –
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og da han hadde snakket lenge med dem til daggry, dro han av sted.
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brødet, talte Paulus til dem. Da han skulle dra neste dag, fortsatte han talen til midnatt.
9Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.
31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
9Jødene hevdet også det samme og sa at dette var sant.
30Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
1Paulus så rett på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud fram til denne dag.
53Fra den dagen planla de å ta livet av ham.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hender. Samson sa til dem: Sverg at dere ikke vil angripe meg selv.