Apostlenes gjerninger 27:9

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 23:27-29 : 27 Videre, på den tiende dagen i denne syvende måneden er forsoningsdagen. Det skal være en hellig samling for dere, og dere skal ydmyke dere og ofre ildoffer til Herren. 28 Dere skal ikke gjøre noe arbeid på denne dagen, for det er en forsoningsdag, for å gjøre soning for dere for Herren deres Gud. 29 Enhver som ikke ydmyker seg på denne dagen, skal utryddes fra sitt folk.
  • 4 Mos 29:7 : 7 På den tiende dagen i denne syvende måneden skal dere ha en hellig samling, og dere skal ydmyke dere; ingen arbeid skal gjøres.
  • 3 Mos 16:29-31 : 29 Dette skal være en evig forskrift for dere: Den syvende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal dere ydmyke sjelene deres og ikke utføre noe arbeid, verken den som er født i landet eller fremmede som bor blant dere. 30 For på denne dagen skal det gjøres soning for dere for å rense dere, så dere kan bli rene fra alle deres synder for Herrens åsyn. 31 Dette skal være en sabbatshvile for dere, og dere skal ydmyke deres sjeler; en evig forskrift er det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:4-8
    5 vers
    82%

    4Vi satte igjen ut til sjøs, men seilte under Kypros, fordi vindene var imot.

    5Vi krysset havet ved Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord.

    7Vi seilte langsomt i flere dager og med vanskeligheter nådde vi Knidos, for vinden motarbeidet oss. Deretter seilte vi under Kreta ved Salmone.

    8Med vanskeligheter passerte vi langs kysten og kom til et sted kalt Gode Havner, nær byen Lasea.

  • Apg 27:10-22
    13 vers
    81%

    10«Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og eieren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind fra nordøst, kjent som Euroklydon, mot dem.

    15Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted.

    16Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet sammen. Fordi de fryktet å bli kastet på sandbanker, lot de seilene henge løst og drev av sted.

    18Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi selv skipets utstyr over bord.

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen stadig raste, mistet vi alt håp om å bli reddet.

    21Etter at ingen hadde spist noe på lenge, sto Paulus frem blant dem og sa: «Menn! Dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta, og spart oss denne ulykken og skaden.

    22Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet vil gå tapt.

  • Apg 27:24-33
    10 vers
    78%

    24«Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.»

    25Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi skal gå på grunn på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De målte dybden og fant den tjue favner. Litt lenger fremme målte de igjen og fant femten favner.

    29De fryktet å treffe skjær og kastet derfor fire ankre ut fra hekken mens de ba om at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet og firte livbåten ned under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.

    31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den falle av.

    33Før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å spise og sa: «Idag er det fjortende dagen dere har ventet uten å spise og ikke tatt noe til dere.

  • Apg 27:38-44
    7 vers
    74%

    38Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for å prøve å få skipet i land der.

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden.

    41De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.

    42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte bort.

    43Men offiseren ønsket å redde Paulus, så han hindret dem i dette og beordret dem som kunne svømme, å hoppe over bord først og komme seg til land,

    44og de andre, noen på planker, andre på vrakrester. Slik skjedde det at alle nådde land i sikkerhet.

  • Apg 20:15-16
    2 vers
    73%

    15Derfra seilte vi videre og kom neste dag mot Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, ble over i Trogyllium, og dagen derpå kom vi til Milet.

    16Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos for å unngå å bli forsinket i Asia, da han skyndte seg for å være i Jerusalem til pinsefesten, hvis mulig.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    72%

    1Da vi endelig hadde revet oss løs fra dem og seilt ut, dro vi rett til Kos, og neste dag til Rhodos, derfra videre til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.

    3Da vi fikk øye på Kypros og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og la til ved Tyros, for skipet skulle losse der.

  • Apg 20:6-7
    2 vers
    72%

    6Etter de usyrede brøds dager seilte vi fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager, hvor vi oppholdt oss i syv dager.

    7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brødet, talte Paulus til dem. Da han skulle dra neste dag, fortsatte han talen til midnatt.

  • Apg 27:1-2
    2 vers
    70%

    1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte keiserens garde.

    2Vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium som skulle seile langs kysten av Asia, og satte av sted. Aristarkos, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.

  • Apg 28:11
    70%

    11Etter tre måneder reiste vi med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet hadde Tvillingene som skipsmerke.

  • Apg 20:13
    69%

    13Vi, som gikk i forveien med båt, dro til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord, slik han hadde bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.

  • Apg 20:2
    69%

    2Da han hadde reist gjennom disse områdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas.

  • Jona 1:13
    69%

    13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.

  • Apg 20:11
    69%

    11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og da han hadde snakket lenge med dem til daggry, dro han av sted.

  • Luk 8:23
    69%

    23Mens de seilte, sovnet han. En virvelvind kom ned over sjøen, og de var i fare da båten fyltes med vann.