Apostlenes gjerninger 25:22
Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Festus svarte: I morgen skal du få høre ham.
Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Festus svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv.» Han svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre mannen selv." Festus sa: "I morgen skal du få høre ham."
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre mannen.» Festus sa: «I morgen vil du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også høre mannen selv.' 'I morgen,' sa han, 'skal du høre ham.'
Agrippa sa da til Festus: Jeg vil også selv høre mannen. Imorgen, sa han, skal du høre ham.
Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre mannen. Og han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg ønsker også å høre denne mannen. I morgen, sa han, skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også selv høre mannen.» Festus svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.
Then Agrippa said to Festus, 'I would also like to hear this man myself.' 'You will hear him tomorrow,' Festus replied.
Agrippa sa til Festus: "Jeg kunne også tenke meg å høre denne mannen." "Du skal få høre ham i morgen," svarte Festus.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg vil også høre mannen selv. Festus sa: I morgen skal du høre ham.
Then Agrippa said to Festus, I would also like to hear the man myself. Tomorrow, he said, you shall hear him.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Agrippa sa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv." "I morgen," sa han, "skal du få høre ham."
Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også gjerne høre mannen.' Han svarte: 'I morgen skal du få høre ham.'
Og Agrippa sa til Festus: «Jeg kunne gjerne ønske å høre mannen selv.» «I morgen,» sa han, «skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: Jeg ønsker selv å høre mannen. I morgen, svarte han, skal du få høre ham.
Agrippa sayd vnto Festus: I wolde also heare ye man my selfe. To morowe (sayde he) thou shalt heare him.
Agrippa sayde vnto Festus: I wolde fayne heare the man also. He sayde: Tomorow shalt thou heare him.
Then Agrippa sayd vnto Festus, I would also heare the man my selfe. To morowe, sayd he, thou shalt heare him.
Then Agrippa sayde vnto Festus: I woulde also heare the man my selfe. To morowe sayd he, thou shalt heare hym.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Agrippa said to Festus, "I also would like to hear the man myself." "Tomorrow," he said, "you shall hear him."
And Agrippa said unto Festus, `I was wishing also myself to hear the man;' and he said, `To-morrow thou shalt hear him;'
And Agrippa `said' unto Festus, I also could wish to hear the man myself. To-morrow, saith he, thou shalt hear him.
And Agrippa [said] unto Festus, I also could wish to hear the man myself. To-morrow, saith he, thou shalt hear him.
And Agrippa said to Festus, I have a desire to give the man a hearing myself. Tomorrow, he said, you may give him a hearing.
Agrippa said to Festus, "I also would like to hear the man myself." "Tomorrow," he said, "you shall hear him."
Agrippa said to Festus,“I would also like to hear the man myself.”“Tomorrow,” he replied,“you will hear him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Neste dag kom Agrippa og Berenice med stor prakt og gikk inn i rådhuset sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. Da Festus ga ordre, ble Paulus ført fram.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle her til stede, her ser dere mannen som hele den jødiske folkemengden har beskyldt i Jerusalem og også her, mens de ropte at han ikke bør leve lenger.
25Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden. Og siden han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.
27For det virker ulogisk å sende en fange uten også å angi anklagene mot ham.
20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
9Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?
10Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.
12Da rådførte Festus seg med sitt råd og svarte: Siden du har anket til keiseren, skal du reise til keiseren.
13Etter noen dager kom kong Agrippa og Berenice til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der en tid, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Her er en mann som ble etterlatt som fange av Felix,
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
1Men Agrippa sa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
2Kong Agrippa, når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, anser jeg meg heldig som kan forsvare meg for deg i dag,
3særlig fordi du har kunnskap om jødenes skikker og spørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
24Mens han forsvarte seg slik, sa Festus med høy røst: Du er fra vettet, Paulus. Den megen lærdom har gjort deg gal.
25Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, mektige Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
26Kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg frimodig til ham. Jeg er sikker på at ingenting av dette er ukjent for ham; for dette har ikke skjedd i en krok.
27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
28Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.
29Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at enten det er med lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.
31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32Agrippa sa til Festus: Dette mennesket kunne ha vært løslatt hvis han ikke hadde anket sin sak til keiseren.
3De ba om en tjeneste, at han skulle la Paulus bli hentet til Jerusalem, for de planla et bakhold for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.
5Han sa: De av dere som kan, kan dra ned sammen med meg. Hvis det er noe mot denne mannen, la dem anklage ham.
6Etter at han hadde tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret Paulus ført fram.
35Jeg vil høre saken din når også dine anklagere kommer, sa han, og beordret at han skulle holdes i fengsling i Herodes' palass.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.
19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg føre Paulus for rådet i morgen, som om de vil forhøre ham nærmere.
1Da Festus var kommet til provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem.
24Etter noen dager kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
25Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»
26Felix hadde også håp om at Paulus skulle gi ham penger, og derfor lot han ham kalle frem ofte og snakket med ham.
27Da to år var gått, fikk Felix etterfølgeren Porcius Festus. Fordi Felix ønsket å vinne jødenes gunst, lot han Paulus bli værende i fangenskap.
21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»
22Men da Felix hørte dette, utsatte han saken, enda han visste nokså godt hva denne lære gikk ut på, og sa: «Når Lysias, den øverste høvedsmannen, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
4For ikke å holde deg opp lenge, ber jeg om at du i din godhet vil høre på oss kort.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.
15Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.
21På en fastsatt dag kledde Herodes seg i kongelige klær, satte seg på tronen og holdt tale til dem.
1Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.