Apostlenes gjerninger 26:1

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men Agrippa sa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:15 : 15 Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
  • Apg 22:1 : 1 Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
  • Apg 25:16 : 16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
  • Apg 26:2 : 2 Kong Agrippa, når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, anser jeg meg heldig som kan forsvare meg for deg i dag,
  • Rom 10:21 : 21 Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydige og vrangvillig folk.
  • Ordsp 1:24 : 24 Fordi jeg kalte, men dere nektet, jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
  • Ordsp 18:13 : 13 Den som svarer før han hører, det er en dårskap og en skam for ham.
  • Ordsp 18:17 : 17 Den som er først i sin sak, synes rettferdig, men hans nabo kommer og gransker ham.
  • Joh 7:51 : 51 Dømmer ikke vår lov et menneske før man har hørt fra ham og vet hva han gjør?
  • Esek 16:27 : 27 Se, jeg rakte ut min hånd mot deg, minsket delene dine, og ga deg over i hac til filisternes døtrer, de som foraktet din skjendige vei.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    2Kong Agrippa, når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, anser jeg meg heldig som kan forsvare meg for deg i dag,

    3særlig fordi du har kunnskap om jødenes skikker og spørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

  • 10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.

  • 76%

    24Mens han forsvarte seg slik, sa Festus med høy røst: Du er fra vettet, Paulus. Den megen lærdom har gjort deg gal.

    25Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, mektige Festus, men taler sanne og fornuftige ord.

    26Kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg frimodig til ham. Jeg er sikker på at ingenting av dette er ukjent for ham; for dette har ikke skjedd i en krok.

    27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.

    28Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.

    29Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at enten det er med lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.

    30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.

    31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

    32Agrippa sa til Festus: Dette mennesket kunne ha vært løslatt hvis han ikke hadde anket sin sak til keiseren.

  • 75%

    21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

    22Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Festus svarte: I morgen skal du få høre ham.

    23Neste dag kom Agrippa og Berenice med stor prakt og gikk inn i rådhuset sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. Da Festus ga ordre, ble Paulus ført fram.

    24Festus sa: Kong Agrippa og alle her til stede, her ser dere mannen som hele den jødiske folkemengden har beskyldt i Jerusalem og også her, mens de ropte at han ikke bør leve lenger.

    25Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden. Og siden han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.

    26Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.

    27For det virker ulogisk å sende en fange uten også å angi anklagene mot ham.

  • 74%

    8fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.

    9Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?

    10Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.

    11Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.

    12Da rådførte Festus seg med sitt råd og svarte: Siden du har anket til keiseren, skal du reise til keiseren.

    13Etter noen dager kom kong Agrippa og Berenice til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Da de hadde vært der en tid, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Her er en mann som ble etterlatt som fange av Felix,

    15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.

  • 37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?

  • 1Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

  • 70%

    39Men Paulus sa: «Jeg er jøde fra Tarsus, en borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»

    40Så da han fikk tillatelse, stilte Paulus seg på trappene og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, snakket han til dem på hebraisk:

  • 70%

    19Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.

    20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

    21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»

  • 69%

    4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.

    5Han sa: De av dere som kan, kan dra ned sammen med meg. Hvis det er noe mot denne mannen, la dem anklage ham.

  • 69%

    27Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.

    28Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum. Men Paulus svarte: Jeg er født inn i den.

  • 11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.

  • 69%

    16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.

    17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

    18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.

    19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

  • 25Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»

  • 14Akkurat da Paulus skulle til å tale, sa Gallio til jødene: "Om det hadde vært et spørsmål om en forbrytelse eller urett, ville jeg med rette ha hørt på dere, jøder,

  • 8og befalte anklagerne å komme til deg. Fra ham kan du selv finne ut alt vi anklager ham for når du gransker saken.»

  • 19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?

  • 6Nå står jeg her for retten på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til fedrene,