Apostlenes gjerninger 18:14
Akkurat da Paulus skulle til å tale, sa Gallio til jødene: "Om det hadde vært et spørsmål om en forbrytelse eller urett, ville jeg med rette ha hørt på dere, jøder,
Akkurat da Paulus skulle til å tale, sa Gallio til jødene: "Om det hadde vært et spørsmål om en forbrytelse eller urett, ville jeg med rette ha hørt på dere, jøder,
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Var det et spørsmål om urett eller grov ugjerning, dere jøder, da ville det være rimelig at jeg hørte på dere.
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det dreid seg om et lovbrudd eller en alvorlig forbrytelse, dere jøder, da ville det vært rimelig at jeg tok imot klagen deres.
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det dreide seg om et lovbrudd eller en ondskapsfull forbrytelse, dere jøder, ville jeg med rette ha hørt på dere.
Og når Paulus nettopp skulle åpne sin munn, sa Gallio til jødene: "Hvis det var et spørsmål om urett eller en ond forbrytelse, ville jeg ha hatt grunn til å tåle dere, jøder."
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Dersom det dreide seg om en urett eller et ondt bedrag, jøder, ville jeg ha vært tålmodig med dere;"
Da Paulus nå var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: 'Hvis dette var en sak om urett eller usømmelighet, O jøder, ville det vært rimelig at jeg lyttet til dere:'
Og da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: Om dette var et spørsmål om urett eller ondt ledd, å, dere jøder, ville det være grunn for meg å holde ut med dere:
Da Paulus skulle til å forsvare seg, sa Gallio til jødene: "Hvis det hadde dreiet seg om noe kriminelt eller om en alvorlig forbrytelse, ville jeg, jøder, naturlig nok holdt meg til deres sak.
Da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en overtredelse eller ondskap, o jøder, ville jeg med rette tåle dere;
Da Paulus var i ferd med å tale, sa Gallio til jødene: «Dersom dette dreier seg om urett eller vanhellige handlinger, ville det være rimelig at jeg tolerance deres sak;
Da Paulus skulle åpne munnen for å tale, sa Gallio til jødene: «Hvis det var snakk om en forbrytelse eller grufull ugjerning, ville det være rimelig at jeg hørte på dere, jøder.
Da Paulus skulle åpne munnen for å tale, sa Gallio til jødene: «Hvis det var snakk om en forbrytelse eller grufull ugjerning, ville det være rimelig at jeg hørte på dere, jøder.
Da Paulus var i ferd med å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en forbrytelse eller en ondskapsfull handling, jøder, ville jeg ha tålt deres klage.'
But just as Paul was about to speak, Gallio said to the Jews, 'If this were a case of wrongdoing or a serious crime, Jews, it would be reasonable for me to hear you out.'
Men akkurat da Paulus skulle åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Hvis det var en forbrytelse eller en alvorlig kriminalitet, jøder, da ville jeg med rette tolerere deres klage.
And when Paul was now about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hvis dette var en forbrytelse eller onde gjerninger, kunne jeg, jøder, ha hørt på dere med fornuft.
And when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, 'If it were a matter of wrongdoing or wicked crimes, O Jews, there would be a reason why I should bear with you.
And when Paul was now about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Om det gjaldt en overtredelse eller en urettferdig handling, dere jøder, ville jeg ha tålt dere,
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Om det dreide seg om noe ondt eller kriminelt, jøder, ville jeg hatt grunn til å høre på dere,
Da Paulus skulle åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det virkelig var snakk om en forbrytelse eller ondskap, dere jøder, ville jeg hatt grunn til å lytte til dere.
Men like før Paulus skulle si noe, sa Gallio til jødene: Hvis dette hadde handlet om en forbrytelse eller alvorlig forseelse, ville jeg ha behandlet saken,
And as Paul was about to open his mouth Gallio sayde vnto ye Iewes: yf it were a matter of wronge or an evyll dede (o ye Iewes) reason wolde that I shuld heare you:
Whan Paul was aboute to open his mouth, Gallio sayde vnto ye Iewes: Yf it were a matter of wronge or an euell dede (O ye Iewes) reason wolde that I shulde heare you:
And as Paul was about to open his mouth, Gallio saide vnto the Iewes, If it were a matter of wrong, or an euill deede, O ye Iewes, I would according to reason maintaine you.
And when Paul nowe was about to open his mouth, Gallio sayde vnto the Iewes: Yf it were a matter of wrong, or an euyll deede, O ye Iewes, reason woulde that I shoulde beare with you:
And when Paul was now about to open [his] mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O [ye] Jews, reason would that I should bear with you:
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, "If indeed it were a matter of wrong or of wicked crime, you Jews, it would be reasonable that I should bear with you;
and Paul being about to open `his' mouth, Gallio said unto the Jews, `If, indeed, then, it was anything unrighteous, or an act of wicked profligacy, O Jews, according to reason I had borne with you,
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If indeed it were a matter of wrong or of wicked villany, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If indeed it were a matter of wrong or of wicked villany, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
But when Paul was about to say something, Gallio said to the Jews, If this was anything to do with wrongdoing or crime, there would be a reason for me to give you a hearing:
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, "If indeed it were a matter of wrong or of wicked crime, you Jews, it would be reasonable that I should bear with you;
But just as Paul was about to speak, Gallio said to the Jews,“If it were a matter of some crime or serious piece of villainy, I would have been justified in accepting the complaint of you Jews,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15men når det gjelder spørsmål om lære og navn og deres egen lov, må dere ta dere av det selv. Jeg vil ikke være dommer over slike ting."
16Han drev dem bort fra domstolen.
17Da grep alle grekerne Sosthenes, synagogeforestanderen, og slo ham foran domstolen; men Gallio brydde seg ikke om dette.
11Han ble der i et og et halvt år og underviste blant dem i Guds ord.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:
13"Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven."
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
37Dere har ført disse mennene hit, som verken er tempelrøvere eller har spottet deres gudinne.
38Hvis Demetrius og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, holdes det domstolsdager, og det er prokonsuler; la dem føre hverandre i retten.
39Men hvis dere ønsker noe utover det, må det avklares i en lovlig forsamling.
40Vi står til og med i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, da det ikke er noe grunnlag vi kan bruke til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.» Etter å ha sagt dette, sendte han forsamlingen hjem.
5Han sa: De av dere som kan, kan dra ned sammen med meg. Hvis det er noe mot denne mannen, la dem anklage ham.
6Etter at han hadde tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret Paulus ført fram.
7Da Paulus kom fram, omgav jødene fra Jerusalem ham og la fram mange og alvorlige anklager som de ikke kunne bevise,
8fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?
10Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
18Men da anklagerne sto rundt ham, fremsatte de ingen beskyldninger av den art jeg hadde forventet.
4Hver sabbat talte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.
1Etter å ha reist gjennom Amphipolis og Apollonia, kom de til Thessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.
19Han kom til Efesos, forlot dem der, men gikk selv inn i synagogen og talte til jødene.
20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
20De førte dem til dommerne og sa: 'Disse menneskene, som er jøder, forstyrrer byen vår grundig.
21De forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss romere å akseptere eller følge.'
1Men Agrippa sa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
37Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
19Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.
20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har en oppmuntrende tale til folket, så tal.»
30Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.
5Da det ble et opprør blant både hedninger og jøder, sammen med deres ledere, som ville krenke og steine dem,
25Da de strakte ham ut med remmer, sa Paulus til offiseren som sto ved: Er det lovlig for dere å piske en romer, og det uten dom?
6Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; heretter vil jeg gå til hedningene."
28og ropte: «Israels menn, hjelp! Dette er mannen som overalt lærer alle mot folket, loven og dette stedet. Dessuten har han tatt med grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.»
46Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
2Da han ble hentet fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa:
14Da jeg så at de ikke fulgte evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Dersom du, som er jøde, lever som en ikke-jøde og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
7Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann, som kalte Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.
18Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle her til stede, her ser dere mannen som hele den jødiske folkemengden har beskyldt i Jerusalem og også her, mens de ropte at han ikke bør leve lenger.
17Derfor talte han i synagogen til jødene og de gudfryktige, og på torget hver dag til dem han traff.