Apostlenes gjerninger 22:27
Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.
Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.
Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
Da kom høvdingen og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
Og chiliarken kom til ham og sa: Si meg, er du romersk? Han svarte: Ja.
Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
Så kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Og han sa: Ja.
Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Hovedkapteinen gikk da bort og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
Kommandanten kom til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte ja.
The commander came and asked him, 'Tell me, are you a Roman citizen?' Paul said, 'Yes.'
Da kom høvedsmannen og sa til ham: ‘Si meg, er du en romersk borger?’ Han sa: ‘Ja.’
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
Kommandanten kom da til ham og sa: Fortell meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
Then the chief captain came and said to him, Tell me, are you a Roman? He said, Yes.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
Kommandanten kom og spurte ham: "Fortell meg, er du en romer?" Han svarte: "Ja."
Høvedsmannen gikk bort til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
Og kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Og han sa: Ja.
Kommandanten kom til ham og sa: Si meg, er du en romer? Og han svarte: Ja.
Then the vpper captayne came and sayde to him: tell me art thou a Romayne? He sayde: Yee.
Then came ye vpper captayne, and sayde vnto him: Tell me, art thou a Romayne? He sayde: Yee.
Then the chiefe captaine came, and sayd to him, Tel me, art thou a Romane? And he said, Yea.
Then the vpper captaine came, & saide vnto him: Tel me, art thou a Romane? He sayde, yea.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
The commanding officer came and asked him, "Tell me, are you a Roman?" He said, "Yes."
and the chief captain having come near, said to him, `Tell me, art thou a Roman?' and he said, `Yes;'
And the chief captain came and said unto him, Tell me, art thou a Roman? And he said, Yea.
And the chief captain came and said unto him, Tell me, art thou a Roman? And he said, Yea.
And the chief captain came to him and said, Give me an answer, are you a Roman? And he said, Yes.
The commanding officer came and asked him, "Tell me, are you a Roman?" He said, "Yes."
So the commanding officer came and asked Paul,“Tell me, are you a Roman citizen?” He replied,“Yes.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i festningen og beordret at han skulle bli avhørt ved pisking, så han kunne finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de strakte ham ut med remmer, sa Paulus til offiseren som sto ved: Er det lovlig for dere å piske en romer, og det uten dom?
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte det, og sa: Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er romer.
28Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum. Men Paulus svarte: Jeg er født inn i den.
29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake. Kommandanten fryktet også da han fikk vite at han var romer, fordi han hadde latt ham binde.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
17Paulus kalte til seg en av hundreårslederne og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom bort til ham og tok ham i forvaring, og beordret at han skulle lenkes med to kjeder. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen ropte én ting, andre noe annet fra folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet i noe på grunn av bråket, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
22Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Ikke si til noen at du har fortalt meg dette.
39Men Paulus sa: «Jeg er jøde fra Tarsus, en borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem, men jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk høre at han er romersk borger.
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.
11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.
22Men da Felix hørte dette, utsatte han saken, enda han visste nokså godt hva denne lære gikk ut på, og sa: «Når Lysias, den øverste høvedsmannen, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
23Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.
10Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.
12Da rådførte Festus seg med sitt råd og svarte: Siden du har anket til keiseren, skal du reise til keiseren.
8fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt bud om at dere skal løslates. Gå nå ut i fred.'
37Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romere.
11Jesus sto foran landshøvdingen, som spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
1Men Agrippa sa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
24«Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.»
34Etter å ha lest brevet spurte landshøvdingen hvilken provins han kom fra og forsto at han var fra Kilikia.
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte keiserens garde.
30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
31Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.
2Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte: "Du sier det selv."
15Jeg spurte: Herre, hvem er du? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
32Agrippa sa til Festus: Dette mennesket kunne ha vært løslatt hvis han ikke hadde anket sin sak til keiseren.
20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.