Apostlenes gjerninger 22:28
Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum. Men Paulus svarte: Jeg er født inn i den.
Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum. Men Paulus svarte: Jeg er født inn i den.
Kommandanten sa: For en stor sum kjøpte jeg denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født som borger.
Kommandanten sa: Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født som borger.
Tribunen sa: «Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum.» Paulus svarte: «Jeg er derimot født som borger.»
Og høvdingen svarte: Med en stor sum har jeg fått denne friheten. Og Paulus sa: Men jeg er født fri.
Chiliarken svarte: Jeg har betalt en høy sum for denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født romersk.
Og den øverste offiseren svarte: Med en stor sum fikk jeg friheten. Og Paulus sa: Men jeg ble født fri.
Da svarte kommandanten: Jeg kjøpte denne borgerrett for en stor sum. Men Paulus sa: Men jeg er født til den.
Kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum. Paulus svarte: Jeg ble født som en.
Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne friheten for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født fri.
Hovedkapteinen sa: Jeg har kjøpt min frihet for en stor sum penger. Paulus svarte: Men jeg er født fri.
Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
Kommandanten svarte: Jeg har skaffet meg denne borgerretten for en stor sum penger. Paulus sa: Men jeg er født med den.
The commander responded, 'I acquired this citizenship for a large sum of money.' But Paul said, 'I was born a citizen.'
Høvedsmannen svarte: ‘Jeg fikk dette borgerretten for en stor sum penger.’ Paulus sa: ‘Men jeg er født borger.’
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was free born.
Og kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum penger. Men Paulus sa: Jeg er født som fri borger.
And the chief captain answered, With a great sum I obtained this freedom. And Paul said, But I was born free.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was free born.
Kommandanten svarte: "Jeg kjøpte min borgerskap for en stor sum." Paulus sa: "Men jeg er født romer."
Høvedsmannen sa: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født med dette.
Og kommandanten svarte: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Og Paulus sa: Men jeg er født romersk borger.
Kommandanten sa: Jeg kjøpte romersk borgerskap for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født med det.
And the captayne answered: with a greate some obtayned I this fredome. And Paul sayde: I was fre borne.
And the vpper captayne answered: With a greate summe optayned I this fredome.But Paul sayde: As for me, I am a Romayne borne.
And the chiefe captaine answered, With a great summe obtained I this freedome. Then Paul sayd, But I was so borne.
And the chiefe captaine aunswered: With a great summe obteyned I this freedome. And Paul saide: I was free borne.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was [free] born.
The commanding officer answered, "I bought my citizenship for a great price." Paul said, "But I was born a Roman."
and the chief captain answered, `I, with a great sum, did obtain this citizenship;' but Paul said, `But I have been even born `so'.'
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this citizenship. And Paul said, But I am `a Roman' born.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this citizenship. And Paul said, But I am [a Roman] born.
And the chief captain said, I got Roman rights for myself at a great price. And Paul said, But I had them by birth.
The commanding officer answered, "I bought my citizenship for a great price." Paul said, "But I was born a Roman."
The commanding officer answered,“I acquired this citizenship with a large sum of money.”“But I was even born a citizen,” Paul replied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i festningen og beordret at han skulle bli avhørt ved pisking, så han kunne finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de strakte ham ut med remmer, sa Paulus til offiseren som sto ved: Er det lovlig for dere å piske en romer, og det uten dom?
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte det, og sa: Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er romer.
27Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.
29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake. Kommandanten fryktet også da han fikk vite at han var romer, fordi han hadde latt ham binde.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom bort til ham og tok ham i forvaring, og beordret at han skulle lenkes med to kjeder. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
39Men Paulus sa: «Jeg er jøde fra Tarsus, en borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
8fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.
17Paulus kalte til seg en av hundreårslederne og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
1Men Agrippa sa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
2Kong Agrippa, når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, anser jeg meg heldig som kan forsvare meg for deg i dag,
23Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.
27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem, men jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk høre at han er romersk borger.
28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
29Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at enten det er med lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.
31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32Agrippa sa til Festus: Dette mennesket kunne ha vært løslatt hvis han ikke hadde anket sin sak til keiseren.
10Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
1Derfor, stå fast i friheten som Kristus har gitt oss, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt bud om at dere skal løslates. Gå nå ut i fred.'
37Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romere.
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett vår Herre, Jesus Kristus? Er ikke dere fruktene av mitt arbeid i Herren?
6Paulus skjønte at en del var saddukeere, mens den andre delen var fariseere, så han ropte ut i rådet: Brødre, jeg er fariseer, sønn av en fariseer. Jeg står tiltalt fordi jeg håper på de dødes oppstandelse.
19For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg til en tjener for alle, for å vinne enda flere.
20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
21Ble du kalt som slave, vær ikke bekymret for det. Men hvis du også kan bli fri, så benytt deg heller av det.
22For den som var slave da han ble kalt i Herren, er Herrens frigjorte. På samme måte er den som var fri da han ble kaldt, Kristi slave.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte keiserens garde.
7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,
33De svarte ham: Vi er Abrahams slekt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du si: Dere skal bli frie?