Apostlenes gjerninger 26:32
Agrippa sa til Festus: Dette mennesket kunne ha vært løslatt hvis han ikke hadde anket sin sak til keiseren.
Agrippa sa til Festus: Dette mennesket kunne ha vært løslatt hvis han ikke hadde anket sin sak til keiseren.
Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»
Så sa Agrippa til Festus: "Dette mennesket kunne vært satt fri, dersom han ikke hadde appellert til Keiseren."
Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde appellert til Cæsar."
Da sa Agrippa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde anket."
Så sa Agrippa til Festus, Denne mann kunne vært satt fri, hadde han ikke anket til Cæsar.
Agrippa sa til Festus: 'Han kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
Agrippa sa da til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri, om han ikke appellerte til keiseren.»
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Agrippa said to Festus, 'This man could have been set free if he had not appealed to Caesar.'
Agrippa sa til Festus: 'Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.
Then Agrippa said to Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed to Caesar.
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til Cæsar."
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært løslatt, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Og Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt satt fri hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
Then sayde Agrippa vnto Festus: This man myght have bene lowsed yf he had not appealed vnto Cesar.
But Agrippa sayde vnto Festus: This man mighte haue bene lowsed, yf he had not appealed vnto the Emperoure.
Then sayd Agrippa vnto Festus, This man might haue bene loosed, if hee had not appealed vnto Cesar.
Then sayde Agrippa vnto Festus: This man myght haue ben let loose, yf he had not appealed vnto Caesar.
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
Agrippa said to Festus, "This man might have been set free if he had not appealed to Caesar."
and Agrippa said to Festus, `This man might have been released if he had not appealed to Caesar.'
And Agrippa said unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
And Agrippa said unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
And Agrippa said to Festus, This man might have been made free, if he had not put his cause before Caesar.
Agrippa said to Festus, "This man might have been set free if he had not appealed to Caesar."
Agrippa said to Festus,“This man could have been released if he had not appealed to Caesar.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?
10Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.
12Da rådførte Festus seg med sitt råd og svarte: Siden du har anket til keiseren, skal du reise til keiseren.
13Etter noen dager kom kong Agrippa og Berenice til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der en tid, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Her er en mann som ble etterlatt som fange av Felix,
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
26Kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg frimodig til ham. Jeg er sikker på at ingenting av dette er ukjent for ham; for dette har ikke skjedd i en krok.
27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
28Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.
29Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at enten det er med lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.
31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
22Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Festus svarte: I morgen skal du få høre ham.
23Neste dag kom Agrippa og Berenice med stor prakt og gikk inn i rådhuset sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. Da Festus ga ordre, ble Paulus ført fram.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle her til stede, her ser dere mannen som hele den jødiske folkemengden har beskyldt i Jerusalem og også her, mens de ropte at han ikke bør leve lenger.
25Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden. Og siden han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.
27For det virker ulogisk å sende en fange uten også å angi anklagene mot ham.
1Men Agrippa sa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
2Kong Agrippa, når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, anser jeg meg heldig som kan forsvare meg for deg i dag,
3særlig fordi du har kunnskap om jødenes skikker og spørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.
19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.
5Han sa: De av dere som kan, kan dra ned sammen med meg. Hvis det er noe mot denne mannen, la dem anklage ham.
6Etter at han hadde tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret Paulus ført fram.
19Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.
20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
28Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum. Men Paulus svarte: Jeg er født inn i den.
29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake. Kommandanten fryktet også da han fikk vite at han var romer, fordi han hadde latt ham binde.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.
27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem, men jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk høre at han er romersk borger.
28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
26Felix hadde også håp om at Paulus skulle gi ham penger, og derfor lot han ham kalle frem ofte og snakket med ham.
27Da to år var gått, fikk Felix etterfølgeren Porcius Festus. Fordi Felix ønsket å vinne jødenes gunst, lot han Paulus bli værende i fangenskap.
23Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.
12Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham. Men jødene ropte: Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn. Enhver som gjør seg til konge, setter seg opp mot keiseren.
4For ikke å holde deg opp lenge, ber jeg om at du i din godhet vil høre på oss kort.
35Jeg vil høre saken din når også dine anklagere kommer, sa han, og beordret at han skulle holdes i fengsling i Herodes' palass.