Apostlenes gjerninger 5:34
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer holdt i ære av folket, sto opp i rådet og ba om at apostlene skulle føres utenfor for en kort stund.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer holdt i ære av folket, sto opp i rådet og ba om at apostlene skulle føres utenfor for en kort stund.
Da reiste det seg en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han beordret at apostlene skulle føres ut en liten stund.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer høyt aktet av hele folket, reiste seg i Rådet. Han befalte at apostlene skulle føres ut en liten stund,
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, sto fram i Rådet og befalte at apostlene skulle føres ut en kort stund.
Så stod det opp en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer, æret av hele folket, og befalte at apostlene skulle settes ut en liten stund;
Men en av dem i rådet, som var en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer, æret av hele folket, befalte at de skulle føre apostlene ut en liten stund.
Da reiste en opp i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer, som hadde rykte blant hele folket, og befalte å føre apostlene ut en liten stund;
Da reiste en av fariseerne i rådet, en lovelærer ved navn Gamaliel, som var æret av alt folket, seg og befalte å føre apostlene ut en liten stund.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var respektert av hele folket, reiste seg i Rådet og beordret apostlene ført ut en kort stund.
Men en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som ble respektert av alt folket, reiste seg og ba om at apostlene skulle føres utenfor en stund.
Så reiste en fariseer ved navn Gamaliel, en lærd i loven med et godt omdømme blant folket, seg opp i rådet og befalte at apostlene skulle gis litt tid.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærd som hele folket hadde stor respekt for, reiste seg opp i Rådet og sa at apostlene skulle føres ut en liten stund.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærd som hele folket hadde stor respekt for, reiste seg opp i Rådet og sa at apostlene skulle føres ut en liten stund.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærd som alle respekterte, reiste seg i rådet og befalte at man kort skulle føre apostlene ut.
But a Pharisee named Gamaliel, a teacher of the law held in honor by all the people, stood up in the Sanhedrin and ordered the apostles to be put outside for a short time.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, reiste seg i Rådet og befalte at apostlene skulle føres ut et øyeblikk.
Then stood there up one in the council, a Pharisee, named Gamaliel, a doctor of the law, had in reputation among all the people, and commanded to put the apostles forth a little spe;
Men en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som ble respektert av hele folket, reiste seg og befalte at apostlene skulle føres ut en stund.
Then one in the council stood up, a Pharisee named Gamaliel, a doctor of the law, respected among all the people, and commanded to put the apostles outside for a little while,
Then stood there up one in the council, a Pharisee, named Gamaliel, a doctor of the law, had in reputation among all the people, and commanded to put the apostles forth a little space;
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lærer av loven, æret av alle folket, sto opp i rådet og befalte å sette apostlene litt utenfor.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer aktet av hele folket, reiste seg i rådet og befalte å føre apostlene ut en liten stund.
Men en i rådet stod frem, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, han ba om at mennene skulle bli satt ut en stund.
Men en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærd som alle respekterte, reiste seg og ba om at mennene skulle bli sendt ut en stund.
Then stode ther vp one in ye counsell a Pharisey named Gamaliel a doctoure of lawe had in auctorite amoge all the people and commaunded to put the Apostles a syde a lytell space
Then stode there vp in ye councell a pharyse, named Gamaliel, a scribe, had in greate reputacion before all ye people, and bad put the Apostles asyde a litle,
Then stoode there vp in the Councill a certaine Pharise named Gamaliel, a doctour of the Lawe, honoured of all the people, and commaunded to put the Apostles forth a litle space,
Then stoode there vp one in the counsell, a pharisee, named Gamaliel, a doctour of lawe, had in reputation among all the people, and commaunded the Apostles to go asyde a litle space,
Then stood there up one in the council, a Pharisee, named Gamaliel, a doctor of the law, had in reputation among all the people, and commanded to put the apostles forth a little space;
But one stood up in the council, a Pharisee named Gamaliel, a teacher of the law, honored by all the people, and commanded to put the apostles out for a little while.
but a certain one, having risen up in the sanhedrim -- a Pharisee, by name Gamaliel, a teacher of law honoured by all the people -- commanded to put the apostles forth a little,
But there stood up one in the council, a Pharisee, named Gamaliel, a doctor of the law, had in honor of all the people, and commanded to put the men forth a little while.
But there stood up one in the council, a Pharisee, named Gamaliel, a doctor of the law, had in honor of all the people, and commanded to put the men forth a little while.
But one of the Sanhedrin, a Pharisee named Gamaliel, a man of learning in the law, of whom all the people had a high opinion, got up and made a suggestion for the men to be put outside for a little time.
But one stood up in the council, a Pharisee named Gamaliel, a teacher of the law, honored by all the people, and commanded to put the apostles out for a little while.
But a Pharisee whose name was Gamaliel, a teacher of the law who was respected by all the people, stood up in the council and ordered the men to be put outside for a short time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Han sa til dem: Israels menn, vær forsiktige med hva dere gjør med disse menneskene.
33Da de hørte dette, ble de rasende og tenkte på å ta livet av dem.
14Men da de så mannen som var helbredet, stå ved siden av dem, hadde de ingenting å si imot det.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og rådførte seg med hverandre og sa:
16Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har skjedd ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
17Men for at dette ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem alvorlig, slik at de fra nå av ikke taler i dette navnet til noen.
18Så kalte de dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett for Gud at vi skal adlyde dere mer enn Gud;
25Da kom noen og fortalte dem: Se, de mennene dere kastet i fengsel, står i templet og underviser folket.
26Tempelvaktsjefen gikk med tjenerne og hentet dem uten makt, for de fryktet folket, så de ikke skulle steine dem.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem:
28Har vi ikke gitt dere strengt pålegg om å ikke undervise i dette navnet? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for dette menneskets blod.
29Peter og apostlene svarte: Man må adlyde Gud mer enn mennesker.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep han og førte ham til rådet.
13De brakte fram falske vitner som sa: "Denne mannen slutter aldri å tale mot dette hellige stedet og loven.
21Etter å ha hørt dette, gikk de ved morgengry til templet og underviste. Da ypperstepresten kom, og de som var med ham, sammenkalte de rådet og alle Israels eldste, og sendte bud for å hente dem fra fengselet.
5Men noen fra fariseernes sekt, som hadde blitt troende, reiste seg opp og sa: 'Det er nødvendig å omskjære dem og påby dem å holde Moseloven.'
6Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.
5Dagen etter samlet deres ledere, eldste og skriftlærde seg i Jerusalem,
6sammen med øverstepresten Annas, Kaifas, Johannes og Alexander, og alle som var av øversteprestens slekt.
7De stilte dem fram og spurte: Ved hvilken makt eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Israels folkets ledere og eldste!
20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»
1Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
2Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
3Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt i denne byen, utdannet under Gamaliels veiledning etter våre forfedres strenge lov, og jeg var ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
17Da reiste ypperstepresten og alle hans tilhengere seg, saddukeernes parti, fylt av misunnelse.
15Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
38Nå sier jeg dere, hold dere unna disse menneskene og la dem være; for hvis dette er menneskers plan eller handling, vil det bli ødelagt.
9Det oppsto et stort skrik, og noen skriftlærde fra fariseernes flokk reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ingen skyld hos dette mennesket, men dersom en ånd eller en engel har talt med ham, så må vi ikke kjempe mot Gud.
40De fulgte hans råd. De kalte apostlene inn, lot dem piske, og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
1Mens de talte til folket, kom prestene, templets kommandant og saddukeerne bort til dem,
4Men folk i byen ble splittet; noen holdt med jødene, mens andre støttet apostlene.
5Da det ble et opprør blant både hedninger og jøder, sammen med deres ledere, som ville krenke og steine dem,
14Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.
6Paulus skjønte at en del var saddukeere, mens den andre delen var fariseere, så han ropte ut i rådet: Brødre, jeg er fariseer, sønn av en fariseer. Jeg står tiltalt fordi jeg håper på de dødes oppstandelse.
7Da han hadde sagt dette, oppsto det en strid mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble splittet.
5Forslaget ble godt mottatt av hele forsamlingen, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolas, en proselytt fra Antiokia.
15I de dagene sto Peter opp midt blant disiplene og sa: — men forsamlingen talte om lag hundre og tjue mennesker —
12En mann ved navn Ananias, gudfryktig etter loven, og godt vitnet av alle jødene som bodde der,
34Da fariseerne hørte at han hadde gjort saddukeerne tause, samlet de seg.
35En av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
4De som sto der sa: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
12Mange tegn og under ble utført blant folket ved apostlenes hender; alle var samstemte i Salomos søylehall.
22De lyttet til ham inntil dette ord, så hevet de ropene sine og sa: Ta en slik mann bort fra jorden! Det er ikke riktig at han skal leve.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
21Etter å ha truet dem enda mer, slapp de dem fri, siden de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
17En dag mens han underviste, satt det noen fariseere og lovlærere der, som hadde kommet fra alle landsbyene i Galilea, Judea og Jerusalem. Herrens kraft var med ham til å lege.