5 Mosebok 1:9
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære byrdene deres alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære byrdene deres alene.
Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke alene å bære dere.
Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære dere.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kunne ikke alene bære byrden av dere.
Og jeg talte til dere på den tiden og sa: Jeg kan ikke bære dere alene.
Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene:
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene.
Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
At that time I said to you, 'I cannot carry you by myself alone.
Og jeg talte til dere den gangen og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære hele byrden av dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
Og på den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene.
And I spoke to you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg kan ikke bære ansvaret for dere alene.
Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke å bære omsorgen for dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære omsorgen for dere.
And I spake{H559} unto you at that time,{H6256} saying,{H559} I am not able{H3201} to bear{H5375} you myself alone:{H905}
And I spake{H559}{(H8799)} unto you at that time{H6256}, saying{H559}{(H8800)}, I am not able{H3201}{(H8799)} to bear{H5375}{(H8800)} you myself alone{H905}:
And I sayde vnto yov the same season: I am not able to bere you myselfe alone.
Then saide I vnto you at the same tyme: I am not able to beare you my self alone,
And I spake vnto you the same time, saying, I am not able to beare you my selfe alone:
And I spake vnto you in the same time, saying: I am not able to beare you my selfe alone.
¶ And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
I spoke to you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
`And I speak unto you at that time, saying, I am not able by myself to bear you;
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
At that time I said to you, I am not able to undertake the care of you by myself;
I spoke to you at that time, saying, "I am not able to bear you myself alone:
I also said to you at that time,“I am no longer able to sustain you by myself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Hvordan kan jeg alene bære møtene, byrdene og stridighetene deres?
13 Velg ut kloke og erfarne menn fra stammene deres, og jeg vil sette dem som ledere over dere.
12 Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem ved ditt bryst som en barnepleier bærer et diende barn, til landet som du har lovet deres fedre?
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter for meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
14 Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
10 Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, dere er i dag like tallrike som stjernene på himmelen.
18 Da befalte jeg dere på den tiden alle de ordene dere skulle følge.
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele denne store og fryktelige ørkenen, som dere så, på vei til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
20 Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjell, som Herren vår Gud vil gi oss.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.
43 Da jeg sa dette til dere, ville dere ikke høre på meg; dere var ulydige mot Herrens bud og handlet overmodig, og dro opp i fjellene.
29 Da sa jeg til dere: Ikke vær redde for dem, frykt dem ikke.
18 Både du og dette folket som er med deg vil bli utslitt, for denne oppgaven er for tung for deg. Du kan ikke gjøre det alene.
31 og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
32 Men til tross for dette ordet, stolte dere ikke på Herren deres Gud,
33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34 Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:
5 Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og turte ikke gå opp på fjellet. Han sa:
2 Og Herren talte til meg og sa:
22 Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De skal gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta, og hvilke byer vi skal komme til.
23 Ordene behaget meg, så jeg tok tolv menn blant dere, en mann for hver stamme.
37 Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme dit inn.
23 Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme.
24 Dere har vært motstridige mot Herren så lenge jeg har kjent dere.
5 "Ingen skal kunne stå imot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg også være med deg. Jeg vil aldri forlate deg eller svikte deg."
6 "Vær modig og sterk, for du skal dele landet til arv blant folket, som jeg sverget å gi deres fedre."
23 Jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:
21 Herren ble sint på grunn av dere og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordanelven og heller ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
22 Så jeg skal dø på denne siden av elven, jeg skal ikke gå over den; men dere skal gå over og eie det gode landet.
19 For jeg var redd for vreden og harme som Herren hadde mot dere for å utslette dere; men Herren hørte også denne gangen på meg.
11 Og Herren sa til meg: Stå opp, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
18 Jeg ga dere påbud om å si: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle som er kampdyktige, skal gå over bevæpnet foran de andre israelittene.
8 Se, jeg har gitt dere landet foran dere; gå inn og ta det i eie, slik Herren sverget til deres fedre Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
17 talte Herren til meg og sa:
9 Jeg befridde dere fra egypternes hånd og fra hendene til alle som undertrykte dere, og jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.
10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud, dere skal ikke frykte amorittenes guder i det landet dere bor; men dere har ikke vært lydige mot min røst.
26 Men Herren ble sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Han sa til meg: 'Det er nok for deg. Ikke snakk til meg mer om dette.'
10 Jeg førte dere opp fra Egyptens land, og jeg ledet dere gjennom ørkenen i førti år for at dere skulle ta amorittenes land i eie.
16 Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der, og jeg vil ta av ånden som er over deg, og legge den på dem, så de skal bære byrden av folket med deg, og du skal ikke bære den alene.
1 Herren talte til Moses og sa:
3 Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta folk, og jeg vil ikke ødelegge deg underveis.
26 Herren talte til Moses og Aron og sa:
8 Men mine brødre som dro opp med meg, fikk folkets mot til å svikte, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
9 For Herren har drevet ut store og mektige folk foran dere; og ingen har stått imot dere til denne dag.
15 Moses sa: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.
26 Men dere ville ikke dra opp og var ulydige mot Herren deres Guds bud.
27 Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd for å bli ødelagt.
28 slik at innbyggerne i landet du førte oss fra, ikke skal si: 'Fordi Herren ikke kunne føre dem inn i landet han lovet, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
13 Og Herren sa til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.