5 Mosebok 2:27
La meg reise gjennom ditt land. Jeg vil følge hovedveien, uten å vike av til høyre eller venstre.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg vil følge hovedveien, uten å vike av til høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. På veien, bare på veien, vil jeg gå; jeg vil ikke vike av verken til høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.
La meg få dra gjennom ditt land: jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg passere gjennom landet ditt; jeg vil følge veien, og jeg vil verken svinge til høyre eller venstre.
«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
«La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.»
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.
'Let me pass through your land. I will travel only on the road and will turn neither to the right nor to the left.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg skal gå langs hovedveien; jeg skal ikke vende meg til høyre eller venstre.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
La meg få gå gjennom ditt land. Jeg vil kun ferdes langs hovedveien, jeg vil ikke vende meg til høyre eller venstre.
Let me pass through your land; I will go along by the highway, I will neither turn to the right hand nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
La meg få passere gjennom ditt land; jeg vil gå langs landeveien, jeg vil ikke vende meg til verken høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom ditt land; jeg skal holde meg til veien, og ikke bøye av til høyre eller venstre.
La meg passere gjennom landet ditt: Jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge verken til høyre eller venstre.
La meg gå gjennom ditt land: jeg vil holde meg til hovedveien, ikke svinge til høyre eller venstre;
Let me goo thorow thy londe. I will goo allweyes alonge by the hye waye and will nether turne vnto the righte hande nor to the left.
I wil go but thorow yi lode, I wil go alonge by the hye waye, I wil nether turne to the righte hade ner to ye lefte.
Let me passe through thy land: I will go by the hie way: I will neither turne vnto the right hand nor to the left.
Let me passe through thy lande, I wyll go along by the hye way, I wyll neither turne vnto the ryght hande, nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
Let me pass over through thy land; in the several ways I go; I turn not aside -- right or left --
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
Let me go through your land: I will keep to the highway, not turning to the right or to the left;
"Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
“Let me pass through your land; I will keep strictly to the roadway. I will not turn aside to the right or the left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Israel sendte bud til Sihon, amoritternes konge, med melding:
22'La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke avvike til åkrer eller vingårder og ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå på kongeveien til vi har passert grensene dine.'
23Men Sihon nektet Israel å gå gjennom sitt land; han samlet alt sitt folk og dro ut for å møte Israel i ørkenen. Han kom til Jahsa og stred mot Israel.
17La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil verken gå over marker eller vingårder, og vi vil ikke drikke vann fra noen brønner. Vi vil følge kongeveien og ikke bøye til høyre eller venstre før vi har passert grensen din.»
18Men Edom svarte: «Du skal ikke gå gjennom, ellers vil jeg komme mot deg med sverdet.»
19Israels barn sa til ham: «Vi vil bare gå langs hovedveien, og hvis vi eller dyrene våre drikker litt av vannet ditt, vil vi betale for det. Vi ønsker bare å passere til fots.»
20Men han svarte: «Du skal ikke gå gjennom.» Edom kom mot dem med et stort og mektig folk.
21Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt område, så Israel snudde seg bort.
28Mat skal du selge meg for penger så jeg kan spise, og vann skal du gi meg for penger så jeg kan drikke; jeg vil bare passere til fots,
29som Esaus barn gjorde mot meg, de som bor i Seir, og moabittene som bor i Ar, inntil jeg krysser Jordan, inn i landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom sitt land, for Herren din Gud gjorde hans ånd stivsinnet og hans hjerte hardt for å overgi ham i dine hender, som det er i dag.
17Israel sendte bud til kongen av Edom og ba: La oss få dra gjennom landet ditt. Men Edoms konge nektet. De sendte også til Moabs konge, men han nektet også, så Israel ble værende i Kades.
18Deretter vandret de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til øst for Moab; de slo leir på den andre siden av Arnon. Men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
19Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge i Hesbon, og ba: La oss få dra gjennom landet ditt til vårt hjem.
26Så sendte jeg bud fra ørkenen av Kedemot til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsommelig ord, og sa:
25La meg, vær så snill, gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det gode fjellet og Libanon.
8Så dro vi bort fra våre brødre, Esaus barn, som bor i Seir, på veien gjennom ødemarken ved Elat og Etzion-Geber, og snudde mot veien gjennom Moabs ørken.
9Da sa Herren til meg: Angrip ikke moabittene og ikke ta opp strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots etterkommere Ar til eiendom.
9'Er ikke hele landet foran deg? Skil deg fra meg; hvis du går til venstre, vil jeg gå til høyre, og hvis du går til høyre, vil jeg gå til venstre.'
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta folk, og jeg vil ikke ødelegge deg underveis.
1Da snudde vi og reiste mot ørkenen på veien til Det Røde Hav, slik som Herren hadde sagt til meg, og vi vandret rundt Seirs fjell i mange år.
2Og Herren talte til meg og sa:
14Min herre, gå derfor videre foran din tjener. Jeg vil reise sakte i takt med flokken og barna, til jeg kommer til min herre i Seir.
17talte Herren til meg og sa:
18I dag skal du passere grensene til Moabs land ved Ar.
8Han spurte: Hvilken vei skal vi dra? Josjafat svarte: Gjennom Edoms ørken.
30Men han svarte: «Jeg vil ikke dra med dere, jeg vil dra tilbake til mitt land og min slekt.»
31Moses sa: «Vær så snill, ikke forlat oss, siden du kjenner til hvordan vi skal slå leir i ørkenen. Du skal være våre øyne.
7Vend om og dra videre til amorittenes fjell og til alle naboområdene, på sletten, i fjellene, i lavlandet, i sør og kysten, til kanaaneernes land og Libanon, frem til den store elven, Eufrat.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele denne store og fryktelige ørkenen, som dere så, på vei til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
4Og gi beskjed til folket og si: Dere skal passere grensene til deres brødre, Esaus etterkommere, de som bor i Seir. De vil bli redde for dere, men dere skal passe nøye på.
5Ikke ta opp strid med dem (i krig), for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke en gang så mye som en fotbredde, for jeg har gitt Esau Seirs fjell til eiendom.
24Gjør dere klare, gå videre og krysse elven Arnon. Jeg har overgitt amoritten Sihon, kongen av Hesjbon, og hans land i dine hender; begynn å ta eierskap, og ta opp striden med ham.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De skal gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta, og hvilke byer vi skal komme til.
40Men dere, vend dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
32Så vær nøye med å gjøre som Herren deres Gud har befalt dere; dere skal ikke vike til høyre eller venstre.
12Esau sa: La oss dra videre, jeg vil gå foran deg.
12Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke dra inn i en by tilhørende utlendinger som ikke er av Israels barn, men vi går videre til Gibea.'
27Vik ikke til høyre eller venstre, hold foten borte fra det onde.
17Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.
16Sverd, sving til høyre, snu deg, gå til venstre, hvor enn ditt ansikt er vendt.
26Herrens engel gikk videre og stilte seg i et enda trangere sted der det ikke var mulig å svinge til høyre eller venstre.
37Men du måtte ikke nærme deg ammonittenes land, hele området ved elven Jabbok, til byene i fjellene, og alt Herren vår Gud hadde forbudt oss å nærme oss.