4 Mosebok 10:30
Men han svarte: «Jeg vil ikke dra med dere, jeg vil dra tilbake til mitt land og min slekt.»
Men han svarte: «Jeg vil ikke dra med dere, jeg vil dra tilbake til mitt land og min slekt.»
Han svarte: Jeg går ikke med; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.
Han svarte: Jeg vil ikke gå med; jeg drar heller til mitt land og til min slekt.
Han svarte: Jeg vil ikke gå; jeg vil heller dra til mitt land og min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men jeg vil returnere til mitt eget land og til min egen slekt.
Men han sa til ham: «Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.»
Og han svarte: Jeg vil ikke gå; men jeg vil dra til mitt eget land, og til min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra med, men jeg vil heller dra til mitt eget land og til min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil vende tilbake til mitt eget land og til min slekt.
Han svarte: «Jeg vil ikke følge med; jeg vender tilbake til mitt eget land og til mitt folk.»
Men han svarte: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil vende tilbake til mitt eget land og til min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men heller til mitt eget land og til min slekt vil jeg dra.
But he replied to him, "I will not go; I am going back to my own land and to my relatives."
Men han svarte: "Jeg vil ikke bli med, jeg går tilbake til mitt eget land og mine slektninger."
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
Men han svarte: Jeg vil ikke bli med, men vil dra tilbake til mitt eget land og til min slekt.
And he said to him, I will not go; but I will depart to my own land, and to my kindred.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
Han svarte ham: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil dra til mitt eget land og til mine slektninger.
Han svarte ham: 'Jeg vil ikke dra; jeg vil tilbake til mitt land og til min slekt.'
Men han svarte ham: Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og min slekt.
Men han sa: Jeg vil ikke gå med dere, jeg vil dra tilbake til landet hvor jeg ble født og til mine slektninger.
And he sayde vnto him: I will not: but will goo to myne awne londe and to my kynred.
But he answered: I wil not go wt you, but wil go in to myne awne londe vnto my kynred.
And he answered him, I will not goe: but I will depart to mine owne countrey, and to my kindred.
And he aunswered hym: I wyll not go, but wyl depart to mine owne lande, and to my kinred.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
He said to him, I will not go; but I will depart to my own land, and to my relatives.
And he saith unto him, `I do not go; but unto my land and unto my kindred do I go.'
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
But he said, I will not go with you, I will go back to the land of my birth and to my relations.
He said to him, "I will not go; but I will depart to my own land, and to my relatives."
But Hobab said to him,“I will not go, but I will go instead to my own land and to my kindred.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Dette var rekkefølgen for Israels barns reise etter deres hærer når de brøt opp.
29Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svoger: «Vi drar til det stedet Herren har sagt: 'Jeg vil gi dere det.' Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har lovet gode ting for Israel.»
31Moses sa: «Vær så snill, ikke forlat oss, siden du kjenner til hvordan vi skal slå leir i ørkenen. Du skal være våre øyne.
32Når du er med oss, vil vi gjøre godt mot deg, slik som Herren har lovet å gjøre godt mot oss.»
14Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
15Moses sa: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.
16For hvordan kan det merkes at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut fra alle andre folk på jorden?
27Moses lot sin svigerfar reise, og han dro tilbake til sitt eget land.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta folk, og jeg vil ikke ødelegge deg underveis.
18Moses vendte tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa: La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever. Jetro sa til Moses: Gå i fred.
1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du førte ut av Egypt, til det landet jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, og sa: Din slekt skal få det landet.
3En av dem sa: Vil du være så snill å bli med dine tjenere? Og han svarte: Ja, jeg vil gå med.
13Tidlig neste morgen sa Bileam til Balaks sendebud: Dra tilbake til landet deres, for Herren har nektet meg å bli med dere.
14Moabs høvdinger dro tilbake til Balak og sa: Bileam nekter å bli med oss.
56Men han sa til dem: «Hold meg ikke igjen, for Herren har gjort reisen min vellykket. La meg dra, så jeg kan komme til min herre.»
9Moses svarte: Vi vil dra med våre unge og gamle, våre sønner og døtre, med sauene og buskapen. For det er en høytid for Herren.
10Han sa til dem: Måtte Herren være med dere, hvis jeg lar dere og barna dra, men pass på, for dere har noe ondt i tankene.
12Esau sa: La oss dra videre, jeg vil gå foran deg.
29Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
27La meg reise gjennom ditt land. Jeg vil følge hovedveien, uten å vike av til høyre eller venstre.
10Så dra nå; jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
11Da sa Moses til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og ikke følger Herren deres Guds røst,
14men sier: Nei, vi vil til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av trompet, eller lide hungersnød; der vil vi bli.
38Men du skal dra til min fars hus og min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
39Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, så skal jeg være med deg.»
6Moses sa til Gads og Rubens barn: "Skal deres brødre dra i krig mens dere blir her?
38Men Jakob sa: "Min sønn skal ikke reise ned med dere. Broren hans er død, og han alene er igjen. Hvis noe skulle hende med ham på reisen dere foretar, så ville dere bringe mitt grå hår med sorg ned i graven."
17La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil verken gå over marker eller vingårder, og vi vil ikke drikke vann fra noen brønner. Vi vil følge kongeveien og ikke bøye til høyre eller venstre før vi har passert grensen din.»
18Men Edom svarte: «Du skal ikke gå gjennom, ellers vil jeg komme mot deg med sverdet.»
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?»
10Da sa Herren til Moses:
16Men hvis han sier til deg: Jeg vil ikke forlate deg, fordi han elsker deg og familien din og har det godt hos deg,
9'Er ikke hele landet foran deg? Skil deg fra meg; hvis du går til venstre, vil jeg gå til høyre, og hvis du går til høyre, vil jeg gå til venstre.'
42Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og lovte: Din ætt vil jeg gi det. Jeg har latt deg se det med egne øyne, men du skal ikke krysse dit.
12Moses sendte bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: "Vi kommer ikke opp.
1Moses svarte og sa: Men se, de vil ikke tro meg og ikke lytte til min stemme. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.
2Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel, jeg kan ikke lenger gå ut og inn; og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke til Egypt, bli i det landet jeg sier til deg.
3Og Gud sa til ham: Dra bort fra landet ditt og fra slekten din, og kom til et land som jeg vil vise deg.
32Ta med dere sauene og kyrne slik dere har sagt, og dra av sted; be også om velsignelse for meg.'
18Han svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til Efraims fjell, hvor jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, og ingen har tatt meg inn i huset sitt.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, vil du være fri fra denne eden. Men du skal ikke føre min sønn tilbake dit.»