5 Mosebok 33:6
La Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være få.
La Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være få.
La Ruben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.
Må Ruben leve og ikke dø, om enn hans menn er få.
La Ruben leve og ikke dø; måtte hans menn være mange.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans etterkommere være tallrike og sterke.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være mange.
La Ruben leve, og ikke dø; la hans etterkommere være mange.
La Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være tallrike.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans menn ikke bli få.
La Ruben leve og ikke dø; og la ikke hans folk bli få.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans menn ikke bli få.
Måtte Ruben leve og ikke dø, men la hans folk være få.
May Reuben live and not die, and may his men be few in number.
Måtte Ruben leve og ikke dø, men hans menn være få i nummer.
Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
La Ruben leve og ikke dø, og la ikke hans menn være få.
Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
La Ruben leve og ikke dø; må hans menn ikke bli få.
La Ruben leve og ikke dø, men la hans menn være mange.
La Ruben få leve og ikke dø, og la ikke mennene hans være få.
La Reuben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.
Ruben shall lyue and shall not dye: but his people shalbe few in numbre.
Let Ruben lyue, and not dye, and his people be fewe in nombre.
Let Reuben liue, and not die, though his men be a small nomber.
Let Ruben lyue, and not dye, and be fewe in number.
¶ Let Reuben live, and not die; and let [not] his men be few.
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
Let Reuben live, and not die, And let his men be a number.
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
Let life not death be Reuben's, let not the number of his men be small.
"Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few."
Blessing on Reuben May Reuben live and not die, and may his people multiply.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da Ruben hørte dette, ville han redde ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta livet av ham.
22Ruben sa videre: Spill ikke blod, kast ham heller i denne brønnen her ute i ørkenen og legg ikke hånd på ham. Han hadde nemlig tenkt å redde ham fra dem og føre ham tilbake til faren.
7Dette har han sagt om Juda: Hør, Herre, Judas stemme, og før ham tilbake til sitt folk. Hans hender skal kjempe for ham, og du skal hjelpe ham mot hans fiender.
3Ruben, du er min førstefødte, min styrke og min første kraft, fremstående i verdighet og fremstående i styrke.
20Rubens barn, Israels førstefødte, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, alle menn fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig,
21de som var talt opp av Rubens stamme, var førtiseks tusen fem hundre.
37Ruben sa til faren sin: "Du kan ta livet av begge mine sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham til meg, så skal jeg føre ham tilbake."
38Men Jakob sa: "Min sønn skal ikke reise ned med dere. Broren hans er død, og han alene er igjen. Hvis noe skulle hende med ham på reisen dere foretar, så ville dere bringe mitt grå hår med sorg ned i graven."
7Dette er de forskjellige slektene til rubenittene, og de som ble talt, var 43 730.
8Her er navnene på Israels sønner som kom til Egypt, Jakob og hans sønner: Ruben, Jakobs førstefødte.
9Rubens sønner: Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.
6Ved Efraims grense, fra øst til vest, skal Ruben ha sin del.
2Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3Isakhar, Sebulon og Benjamin,
6Moses sa til Gads og Rubens barn: "Skal deres brødre dra i krig mens dere blir her?
15Moses hadde gitt arv til Rubens stamme etter deres slekter.
22Mens Israel bodde i det landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru, og Israel fikk høre om det. Jakob hadde tolv sønner.
23Leas sønner var Rubens, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Issakar, og Sebulon.
14Dette var lederne for deres familier: Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var: Hanok, Pallu, Hesron og Karmi; dette var Rubens klaner.
5Ruben var Israels førstefødte sønn, og Rubens sønner var: for Hanok, hanokittenes slekt; for Pallu, palluittenes slekt;
1Ruben var Israels førstefødte, men fordi han vanæret sin fars seng, ble hans førstefødselsrett gitt til Josefs barn, Israels sønn. Derfor blir han ikke regnet som førstefødt i slektregistrene.
16Hvorfor ble du blant fårene for å høre gjetersang? I Rubens utfordringer var det dype hjertets søk.
33Det var godt i øynene til Israels barn, og Israels barn lovpriste Gud; de sa ikke at de ville dra opp mot dem i strid for å ødelegge landet som Rubens og Gads barn bodde i.
32Lea ble gravid og fødte en sønn som hun kalte Ruben, og sa: Herren har sett min nød. Nå vil mannen min elske meg.
11Herre, velsign hans styrke, og la hans henders verk behage deg. Knus hoftene til dem som reiser seg mot ham, og dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.
5Herren ble konge for Jeshurun da folkets høvdinger samlet seg, sammen med Israels stammer.
2Velsignet er den som viser omtanke for den fattige; Herren vil redde ham på en vanskelig dag.
1Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon,
21Da svarte Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener:
16Alle registrerte i Rubens leir er 151 450, etter sine hærer; de skal bryte opp som nummer to.
8Jeg vil være ansvarlig for ham; du kan kreve ham fra min hånd. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
23Rubens stamme har Jordan som sin grense. Dette er arv til Rubens stamme etter deres slekter, byene og deres landsbyer.
22Og Ruben svarte dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle synde mot gutten? Men dere ville ikke lytte. Nå blir det krevd oss til betaling for hans blod."
3Rubens sønner, Israels førstefødte, var Hanoch, Pallu, Hezron og Karmi.
5Dette er navnene på mennene som skal stå sammen med dere: for Ruben, Elisur, Sjedêurs sønn;
31Gads og Rubens barn svarte: "Det Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre.
36fra Rubens stamme, Betser og dens omliggende områder, Jahza og dens omliggende områder,
12Disse skal stå på Grisims fjell for å velsigne folket når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Issakar, Josef og Benjamin.