Esters bok 9:18
Men Jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men Jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen; og på den femtende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene i Susa samlet seg den trettende og den fjortende, og de hadde ro den femtende; og de gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene i Susa samlet seg både den trettende og den fjortende dagen, og den femtende fikk de ro; den gjorde de til en dag med fest og glede.
Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen og gjorde den til en dag med festmåltid og glede.
Men jødene som var i Susa samlet seg på den trettende dagen, og på den fjortende dagen, og på den femtende dagen slappet de av, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene i Susan samlet seg på den trettende og den fjortende dagen; og den femtende dagen hvilte de, og gjorde den til en festdag og glede.
Men jødene som var i Susa, samlet seg både på den trettende og den fjortende dagen, og hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de og feiret med fest og glede.
Men jødene i Shushan samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde den til en fest- og gledens dag.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de og feiret med fest og glede.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen. Denne dagen gjorde de til en dag med fest og glede.
But the Jews in Susa gathered on the thirteenth and fourteenth days and rested on the fifteenth day, making it a day of feasting and joy.
Men jødene som var i Susa samlet seg både på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
But the Jews that were at Shushan assembled together on the thirteenth day thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth day of the same they rted, and made it a day of feasting and gladns.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
But the Jews who were at Shushan assembled together on the thirteenth day and on the fourteenth day; and on the fifteenth day of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews that were at Shushan assembled together on the thirteenth day thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth day of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
Men jødene som var i Susa samlet seg på den trettende [dagen] av den, og den fjortende av den; og på den femtende [dagen] av samme måned hvilte de, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Og jødene som var i Susan samlet seg på den trettende og fjortende dagen av måneden, og hvilte på den femtende, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene som var i Susan samlet seg på den trettende dagen i den, og på den fjortende dagen i den; og på den femtende dagen i den samme hvilte de, og gjorde det til en festdag med glede.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen i måneden; og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
But the Jews that were in Shushan assembled together on the thirteenth [day] thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth [day] of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews that were at Shushan assembled together on the thirteenth day thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth day of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Iewes at Susan were come together both on the thyrtenth daye and on the fourtenth, and on the fyftenth daye they rested, and the same daye ordeyned they to be a daye of feastinge & gladnes.
But the Iewes that were in Shushan assembled themselues on the thirteenth day, & on the fourteenth therof, & they rested on the fifteenth of the same, and kept it a day of feasting & ioy.
But the Iewes that were at Susan came together both on the thirteenth day and on the fourteenth: and on the fifteenth day of the same they rested, and held that day with feasting & gladnesse.
But the Jews that [were] at Shushan assembled together on the thirteenth [day] thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth [day] of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews who were in Shushan assembled together on the thirteenth [day] of it, and on the fourteenth of it; and on the fifteenth [day] of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
And the Jews who `are' in Shushan have been assembled, on the thirteenth day of it, and on the fourteenth of it, even to rest on the fifteenth of it, and to make it a day of banquet and of joy.
But the Jews that were in Shushan assembled together on the thirteenth `day' thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth `day' of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews that were in Shushan assembled together on the thirteenth [day] thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth [day] of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews in Shushan came together on the thirteenth and on the fourteenth day of the month; and on the fifteenth day they took their rest, and made it a day of feasting and joy.
But the Jews who were in Shushan assembled together on the thirteenth and on the fourteenth days of the month; and on the fifteenth day of that month, they rested, and made it a day of feasting and gladness.
The Origins of the Feast of Purim But the Jews who were in Susa assembled on the thirteenth and fourteenth days, and rested on the fifteenth, making it a day for banqueting and happiness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
16Jødene i andre provinser samlet seg og forsvarte seg, fikk ro fra sine fiender og drepte 75 000 av sine fiender, men de rørte ikke byttet.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar, og de hvilte på den fjortende dagen og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor feiret Jødene i de ubefestede byene den fjortende dagen i måneden Adar som en dag med fest, glede og utveksling av gaver.
20Mordekai skrev om disse hendelsene og sendte brev til alle Jødene i alle kong Ahasverus' provinser, både nære og fjerne,
21for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
22som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.
23Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
1I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle områder under kong Ahasverus for å legge hånd på dem som ønsket dem ulykke. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt på alle folkene.
11Dermed ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utrydde alt folk og enhver provinsmakt som ville angripe dem – også kvinner og barn – og til å ta deres eiendeler som rov.
12Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
13Innholdet i brevet var at en lov skulle utstedes i hver provins, offentlig for alle folk, slik at jødene skulle være klare denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Kurerene, som red på hastige hester, skyndte seg i vei etter kongens bud. Loven ble også gitt ut i borgen Susan.
15Mordekai gikk ut fra kongens nærhet iført kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og en kostbar kappe av fint lin og purpur, og byen Susan jublet og gledet seg.
16For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
17I hver provins og by hvor kongens befaling og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og gode dager, og mange av folkene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde kommet over dem.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
27stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.
28Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
29Dronning Esther, datter av Abihail, og Mordekai, Jøden, skrev med full autoritet for å stadfeste dette brevet om Purim for andre gang.
2På den tiden satt kong Ahasverus på sin trone i borgen i Susa.
3I det tredje året av sitt styre holdt han en fest for alle sine fyrster og tjenere; de mektige i Persa og Media, adelige og herskerne i provinsene, var til stede for ham.
4Han viste dem rikdommen i sitt kongerike og sin majestets praktfulle herlighet gjennom mange dager, hele 180 dager.
5Etter disse dagene holdt kongen en fest i syv dager for hele folket som var i borgen i Susa, både store og små, i gårdsplassen i hagene til kongens palass.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i kong Ahasverus’ tolvte år, kastet de Pur (det vil si lodd) foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
31for å stadfeste disse Purimsdagene på fastlagte tider, slik Mordekai, Jøden, og dronning Esther hadde fastsatt for dem, slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere for å feire faste og rop om hjelp.
32Og Esthers beslutning stadfestet disse Purimdagene, og det ble skrevet ned i en bok.
11Den samme dagen ble tallet på de drepte i Susa, borgen, rapportert til kongen.
17Hele forsamlingen av dem som hadde vendt tilbake fra fangenskap, laget løvhytter og bodde i dem. Israels barn hadde ikke gjort dette siden Josva, Nuns sønn, og det var en stor glede.
18De leste fra Guds lovbok dag for dag, fra den første dagen til den siste dagen; de holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen samlet de seg til en avslutningsfest, slik det var foreskrevet.
12Da ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden på den trettende dagen, og alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til lederne over hvert provins og til folkene i hvert rike, til hver provins etter deres eget språk, og til hvert folk på deres eget språk; i kong Ahasverus’ navn ble det skrevet og beseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med budbringere til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, barn og kvinner, på en og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og plyndre dem for deres eiendeler.
14Innholdet av skrivelsen var at en lov skulle gjøres kjent i hver provins, offentlig for alle folk, for å forberede dem til denne dagen.
15Budene dro ut i hast etter kongens befaling, og loven ble utstedt i borgen Susa; og kongen og Haman satte seg ned for å drikke, mens byen Susa var i forvirring.
9Så ble kongens skriverkalt sammen samme tid, i den tredje måneden, den som er måneden sivan, på den tjuetredje dagen, og det ble skrevet ifølge alt Mordekai befalte, til jødene og til stattholderne, fyrstene og lederne i provinsene, fra India til Kusj, 127 provinser, hver provins med sin skrift og hvert folk med sitt språk, også til jødene med deres skrift og språk.
19De bortførte holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden.
1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste. De hadde på seg sekkestrie og jord.
9Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem på den tredje dagen, den niende måneden, den tjuende dagen. Folket satt ute på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
9Parmasjta, Arisai, Aridai, Vaizata,
22De holdt de usyrede brøds høytid i syv dager med glede, for Herren hadde gledet dem og snudd assyrerkongens hjerte til dem for å styrke deres hender i tjenesten til Guds, ja, Israels Guds hus.
18Kongen holdt et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere, det var Esthers gjestebud; og han ga provinsene fritak og delte ut gaver etter kongens rikdom.
9Dronning Vashti holdt også en fest for kvinnene i det kongelige hus til kong Ahasverus.
10På den syvende dagen, da kongens hjerte var lett av vinen, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, de syv kammerherrer som tjente for kong Ahasverus,
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
6I borgen i Susa drepte Jødene 500 menn.
12Så gikk hele folket av sted for å spise og drikke, og for å sende mat til dem som trengte, og for å feire med stor glede, fordi de hadde forstått ordene som var blitt kunngjort for dem.