2 Mosebok 3:5

Modernisert Norsk Bibel 1866

Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 5:15 : 15 Herskeren over Herrens hær svarte Josva: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde slik.
  • Apg 7:33 : 33 Herren sa til ham: Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig jord.
  • Fork 5:1 : 1 Ikke vær rask med munnen din, og la ikke hjertet ditt skynde seg å si noe for Guds ansikt. For Gud er i himmelen, og du er på jorden, derfor bør ordene dine være få.
  • 2 Mos 19:12 : 12 Du skal sette grenser for folket rundt fjellet og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Den som rører ved fjellet, skal dø.
  • 2 Mos 19:21 : 21 Herren sa til Moses: Gå ned og advare folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, for da kan mange av dem falle.
  • 3 Mos 10:3 : 3 Moses sa til Aron: Dette er hva Herren har talt om: «Jeg vil helliges blant de som kommer nær meg, og jeg vil æres foran hele folket.» Og Aron tiet.
  • Hebr 12:20 : 20 For de kunne ikke tåle det som ble befalt: «Om selv et dyr berører fjellet, skal det steines.»
  • 1 Mos 28:16-17 : 16 Jakob våknet fra søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. 17 Han ble fylt av frykt og sa: Hvor forferdelig er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    31Moses undret seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Moses skalv av frykt og våget ikke å se opp.

    33Herren sa til ham: Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig jord.

  • 85%

    1Moses gjette sauene til Jetro, svigerfaren sin, som var prest i Midian. Han førte flokken lenger enn ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.

    2Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.

    3Moses sa: "Jeg vil gå bort og se dette merkelige synet, hvorfor tornebusken ikke brenner opp."

    4Da Herren så at han nærmet seg for å se, ropte Gud midt fra tornebusken: "Moses, Moses!" Og han svarte: "Her er jeg!"

  • 6Han fortsatte: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 15Herskeren over Herrens hær svarte Josva: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde slik.

  • 3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Dette skal du si til Jakobs hus og gjøre kjent for Israels barn:

  • 75%

    23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet og hellige det.

    24Herren sa til ham: Gå ned og kom opp igjen med Aron, men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å stige opp til Herren, så han ikke slår ned på dem.

  • 75%

    20Herren sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.

    21Herren sa: Se, her er et sted ved meg, du skal stå på klippen.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto ved foten av fjellet.

  • 73%

    20Men Moses sa til folket: Frykt ikke, for Gud er kommet for å prøve dere, så dere alltid må ha ærefrykt for ham og ikke synde.

    21Folket stod der borte, men Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.

  • 72%

    5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og turte ikke gå opp på fjellet. Han sa:

    6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

  • 5Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et sta folk. Jeg kunne komme midt iblant dere brått og ødelegge dere. Legg nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.

  • 3Og han sa: Kast den på jorden. Så kastet han den på jorden, og den ble til en slange. Moses flyktet fra den.

  • 72%

    2Vær klar tidlig om morgenen og gå opp på Sinai-fjellet; stå der foran meg på fjellets topp.

    3Ingen må følge deg opp, og ingen skal sees i hele fjellet; verken buskap eller storfe skal beite i nærheten av fjellet.

  • 5Opphøy Herren vår Gud, og tilbe ved hans fotskammel, for han er hellig.

  • 6Moses sa: Dette er hva Herren har påbudt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan vise seg for dere.

  • 71%

    11De skal være klare til den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned foran hele folket på Sinai-fjellet.

    12Du skal sette grenser for folket rundt fjellet og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Den som rører ved fjellet, skal dø.

  • 8Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba.

  • 21Og slik var synet at Moses sa: «Jeg er forskrekket og skjelver.»

  • 2Gud talte til Moses og sa: Jeg er Herren.

  • 71%

    1Herren talte til Moses og sa:

    2Tal til hele Israels forsamling, og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.

  • 71%

    11Da sa Moses til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"

    12Gud svarte: "Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."

  • 20Da Herren hadde steget ned på toppen av Sinai-fjellet, kalte han Moses opp på fjellet, og Moses steg opp.

  • 2Men Moses skal gå alene fram til Herren, og de andre skal ikke gå fram, og folket skal ikke følge med ham.

  • 1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra møteteltet og sa:

  • 18Og hele folket så tordenen og flammene, og lyden av hornet, og fjellet som røk; og folket så det og trakk seg unna og sto langt borte.

  • 70%

    14Gud sa til Moses: "Jeg er den jeg er." Og han sa: "Slik skal du si til Israels barn: 'Jeg er' har sendt meg til dere."

    15Gud sa også til Moses: "Slik skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for evig, og slik skal jeg minnes fra slekt til slekt.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 15Moses sa: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.

  • 5Og Herren talte til Moses og sa:

  • 3Moses sa til Aron: Dette er hva Herren har talt om: «Jeg vil helliges blant de som kommer nær meg, og jeg vil æres foran hele folket.» Og Aron tiet.

  • 18Moses sa: Kjære, la meg få se din herlighet.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen av møteteltet og falt ned på ansiktene sine. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

  • 8Moses sa til dem: Vent, jeg skal høre hva Herren vil påby dere.

  • 45For jeg er Herren, den som førte dere opp fra Egyptens land, for å være deres Gud; derfor skal dere være hellige, for jeg er hellig.