2 Mosebok 3:5
Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."
Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'
Da sa Gud: "Kom ikke nærmere hit. Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn."
Og han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene fra føttene, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene for føttene dine, for stedet du står på, er hellig jord.
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Gud sa: 'Kom ikke nærmere. Ta av deg skoene, for stedet der du står, er hellig jord.'
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Han sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.»
God said, 'Do not come any closer. Take off your sandals, for the place where you are standing is holy ground.'
Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.”
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
Og han sa: «Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
And he said, Do not draw near here; take off your shoes from your feet, for the place where you stand is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på er hellig grunn.»
And he sayde: come not hither, but put thy shooes off thi fete: for the place whereon thou stondest is holy grounde.
He sayde: Come not hither, put thy shues of thy fete, for the place where vpon thou stondest, is an wholy groude.
Then he saide, Come not hither, put thy shooes off thy feete: for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said: Draw not nigh hither, put thy shoes of thy feete, for the place whereon thou standest, is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest [is] holy ground.
He said, "Don't come close. Take off your sandals from off your feet, for the place you are standing on is holy ground."
And He saith, `Come not near hither: cast thy shoes from off thy feet, for the place on which thou art standing is holy ground.'
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said, Do not come near: take off your shoes from your feet, for the place where you are is holy.
He said, "Don't come close. Take your sandals off of your feet, for the place you are standing on is holy ground."
God said,“Do not approach any closer! Take your sandals off your feet, for the place where you are standing is holy ground.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Moses undret seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham:
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Moses skalv av frykt og våget ikke å se opp.
33Herren sa til ham: Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig jord.
1Moses gjette sauene til Jetro, svigerfaren sin, som var prest i Midian. Han førte flokken lenger enn ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
2Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
3Moses sa: "Jeg vil gå bort og se dette merkelige synet, hvorfor tornebusken ikke brenner opp."
4Da Herren så at han nærmet seg for å se, ropte Gud midt fra tornebusken: "Moses, Moses!" Og han svarte: "Her er jeg!"
6Han fortsatte: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
15Herskeren over Herrens hær svarte Josva: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde slik.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Dette skal du si til Jakobs hus og gjøre kjent for Israels barn:
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet og hellige det.
24Herren sa til ham: Gå ned og kom opp igjen med Aron, men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å stige opp til Herren, så han ikke slår ned på dem.
20Herren sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
21Herren sa: Se, her er et sted ved meg, du skal stå på klippen.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto ved foten av fjellet.
20Men Moses sa til folket: Frykt ikke, for Gud er kommet for å prøve dere, så dere alltid må ha ærefrykt for ham og ikke synde.
21Folket stod der borte, men Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og turte ikke gå opp på fjellet. Han sa:
6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
5Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et sta folk. Jeg kunne komme midt iblant dere brått og ødelegge dere. Legg nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
3Og han sa: Kast den på jorden. Så kastet han den på jorden, og den ble til en slange. Moses flyktet fra den.
2Vær klar tidlig om morgenen og gå opp på Sinai-fjellet; stå der foran meg på fjellets topp.
3Ingen må følge deg opp, og ingen skal sees i hele fjellet; verken buskap eller storfe skal beite i nærheten av fjellet.
5Opphøy Herren vår Gud, og tilbe ved hans fotskammel, for han er hellig.
6Moses sa: Dette er hva Herren har påbudt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan vise seg for dere.
11De skal være klare til den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned foran hele folket på Sinai-fjellet.
12Du skal sette grenser for folket rundt fjellet og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Den som rører ved fjellet, skal dø.
8Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba.
21Og slik var synet at Moses sa: «Jeg er forskrekket og skjelver.»
2Gud talte til Moses og sa: Jeg er Herren.
1Herren talte til Moses og sa:
2Tal til hele Israels forsamling, og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
11Da sa Moses til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
12Gud svarte: "Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."
20Da Herren hadde steget ned på toppen av Sinai-fjellet, kalte han Moses opp på fjellet, og Moses steg opp.
2Men Moses skal gå alene fram til Herren, og de andre skal ikke gå fram, og folket skal ikke følge med ham.
1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra møteteltet og sa:
18Og hele folket så tordenen og flammene, og lyden av hornet, og fjellet som røk; og folket så det og trakk seg unna og sto langt borte.
14Gud sa til Moses: "Jeg er den jeg er." Og han sa: "Slik skal du si til Israels barn: 'Jeg er' har sendt meg til dere."
15Gud sa også til Moses: "Slik skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for evig, og slik skal jeg minnes fra slekt til slekt.
1Og Herren talte til Moses og sa:
15Moses sa: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.
5Og Herren talte til Moses og sa:
3Moses sa til Aron: Dette er hva Herren har talt om: «Jeg vil helliges blant de som kommer nær meg, og jeg vil æres foran hele folket.» Og Aron tiet.
18Moses sa: Kjære, la meg få se din herlighet.
1Og Herren talte til Moses og sa:
6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen av møteteltet og falt ned på ansiktene sine. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
8Moses sa til dem: Vent, jeg skal høre hva Herren vil påby dere.
45For jeg er Herren, den som førte dere opp fra Egyptens land, for å være deres Gud; derfor skal dere være hellige, for jeg er hellig.