2 Mosebok 34:8

Modernisert Norsk Bibel 1866

Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 4:31 : 31 Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilbad.
  • 2 Krøn 20:18 : 18 Josafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
  • 1 Mos 17:3 : 3 Da falt Abram ned med ansiktet mot jorden, og Gud snakket med ham og sa:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele menighetens forsamling av Israels barn.

  • 26Mannen bøyde seg ned og tilba Herren.

  • 4Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.

  • 9Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.

  • 7Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg og kysset ham; de hilste på hverandre og gikk inn i teltet.

  • 31Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilbad.

  • 6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen av møteteltet og falt ned på ansiktene sine. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

  • 73%

    5De brakte det Moses hadde befalt, til møteteltet, og hele menigheten nærmet seg og sto foran Herren.

    6Moses sa: Dette er hva Herren har påbudt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan vise seg for dere.

  • 72%

    30Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."

    31Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har syndet en stor synd, de har laget seg guder av gull.

  • 52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.

  • 18Josafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 8De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem. De har laget en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'"

  • 15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto ved foten av fjellet.

  • 14Moses gikk ned fra fjellet til folket og helliget dem, og de vasket klærne sine.

  • 4Moses gjorde dette som Herren hadde befalt, og menigheten samlet seg ved inngangen til møteteltet.

  • 18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 71%

    31Moses undret seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Moses skalv av frykt og våget ikke å se opp.

  • 15Moses talte til Herren og sa:

  • 71%

    8Da tok Moses blodet, stenkete det på folket og sa: Se, dette er blodet av den pakten som Herren har inngått med dere på grunnlag av alle disse ordene.

    9Moses, Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste gikk opp.

  • 71%

    4Da Herren så at han nærmet seg for å se, ropte Gud midt fra tornebusken: "Moses, Moses!" Og han svarte: "Her er jeg!"

    5Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."

  • 1Og han sa til Moses: Gå opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av de eldste i Israel; dere skal tilbe på avstand.

  • 30Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.

  • 25Moses sa: Du må gi oss offerdyr som vi kan ofre til Herren vår Gud.

  • 11Moses gjorde som Herren hadde befalt ham.

  • 7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la frem for dem alle de ordene Herren hadde befalt ham.

  • 29Da de var ferdige med å ofre, knelte kongen og alle som var samlet med ham, og bøyde seg.

  • 29Moses svarte: Når jeg kommer ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; så skal tordenen opphøre, og det skal ikke hagle mer, for at du skal erkjenne at jorden tilhører Herren.

  • 11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

  • 16Da skyndte farao seg å kalle til Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.

  • 1Moses gjette sauene til Jetro, svigerfaren sin, som var prest i Midian. Han førte flokken lenger enn ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.

  • 5Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et sta folk. Jeg kunne komme midt iblant dere brått og ødelegge dere. Legg nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.

  • 3Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.

  • 19Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses fylt av vrede og kastet tavlene fra hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet.

  • 27Da skal dere si: ‘Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi Israels barn i Egypt da han slo egypterne og bevarte våre hjem.’ Da knelte folket og tilba.

  • 34Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han dekket av til han kom ut igjen, og han sa til Israels barn hva han hadde blitt befalt.

  • 13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.

  • 18Moses sa: Kjære, la meg få se din herlighet.

  • 70%

    25Farao kalte på Moses og Aron, og sa: Gå og offr til deres Gud her i landet.

    26Moses svarte: Det er ikke passende å gjøre så, for vi vil ofre til Herren vår Gud det som egypterne anser som avskyelig. Hvis vi ofrer det som er avskyelig for egypterne foran deres øyne, vil de ikke da steine oss?

  • 44Herren talte til Moses og sa:

  • 18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser.