2 Mosebok 34:9
Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.
Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.
Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.
Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for ditt åsyn, HERRE, la min Herre, jeg ber, gå blant oss, for vi er et sta og hardhjertet folk. Tilgi vår ugudelighet og vår synd, og ta oss inn i ditt eie.»
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
He said, "If I have found favor in your eyes, O Lord, please let the Lord go with us. Although this is a stiff-necked people, forgive our iniquity and our sin, and make us Your inheritance."
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, Herre, gå med oss. Dette er et hardnakket folk, men tilgi våre misgjerninger og synder og gjør oss til din eiendom.»
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
Og han sa: Har jeg funnet nåde for dine øyne, Herre, ber jeg deg, la Herren bli med oss; for det er et hardnakket folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
And he said, "If now I have found grace in your sight, O Lord, forgive our iniquity and our sin, and accept us as your inheritance."
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
Han sa: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, selv om det er et stivnakket folk; tilgi våre misgjerninger og vår synd, og gjør oss til din eiendom."
Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå midt iblant oss, for folket er hardnakket, og tilgi vår ondskap og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
ad sayde: yf I haue foude grace in thi sighte o Lorde, than let my Lorde goo with us (for it is a stuburne people) and haue mercy apo oure wikednesse ad oure synne, and let us be thyne enheritaunce.
and saide: LORDE, yf I haue founde grace in thy sight, the let the LORDE go with vs (for it is an hard necked people) that thou mayest haue mercy vpon oure wickednesses and synnes, and let vs be thyne inheritaunce.
And sayde, O Lorde, I pray thee, If I haue founde grace in thy sight, that the Lorde woulde nowe goe with vs ( for it is a stiffe necked people) and pardon our iniquitie and our sinne, and take vs for thine inheritance.
And sayd: If I haue founde grace in thy sight, O Lorde, then let my Lorde I pray thee go in the middest of vs, for it is a styfnecked people: and thou shalt haue mercy vpon our wickednes and our sinne, and shalt take vs for thine inheritaunce.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it [is] a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
He said, "If now I have found favor in your sight, Lord, please let the Lord go in the midst of us; although this is a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance."
and saith, `If, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, O my Lord, let my Lord, I pray Thee, go in our midst (for it `is' a stiff-necked people), and thou hast forgiven our iniquity and our sin, and hast inherited us.'
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have grace in your eyes, let the Lord go among us, for this is a stiff-necked people, and give us forgiveness for our wrongdoing and our sin, and take us for your heritage.
He said, "If now I have found favor in your sight, Lord, please let the Lord go in the midst of us; although this is a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance."
and said,“If now I have found favor in your sight, O Lord, let my Lord go among us, for we are a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
13Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, kjære, så vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.
14Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
15Moses sa: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.
16For hvordan kan det merkes at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut fra alle andre folk på jorden?
17Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre dette du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Moses sa: Kjære, la meg få se din herlighet.
19Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil uttale Herrens navn foran deg. Jeg er nådig mot den jeg er nådig mot, og jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet.
19Kjære, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypten og til nå.
20Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord.
9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
10La meg nå få fortsette, så min vrede kan bli tent mot dem, og jeg vil utslette dem og gjøre deg til et stort folk."
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
12Og Herren sa til meg: 'Gjør deg klar og gå raskt ned herfra, for folket ditt som du førte ut av Egypt har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg bød dem, og laget seg et støpt bilde.'
13Og Herren sa til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
6Herren gikk forbi foran ham og ropte: Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet og sannhet,
7som bevarer kjærlighet mot tusen ledd, som tilgir synd og lovbrudd, men som ikke lar den skyldige slippe ustraffet, og straffer fedrenes synd på barna og barnebarna, til tredje og fjerde ledd.
8Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba.
17Gideon sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
17Så la nå, kjære Herre, din kraft bli stor, slik du har talt og sagt:
30Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har syndet en stor synd, de har laget seg guder av gull.
32Men nå, tilgi deres synd! Hvis ikke, så slett meg ut av boken du har skrevet."
33Herren svarte: "Den som synder mot meg, skal jeg slette ut av min bok.
34Så nå, gå, før folket dit jeg har sagt til deg. Se, min engel skal gå foran deg, men når tiden kommer for å straffe, skal jeg straffe dem for deres synd."
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn slik det er i dag, vi har syndet, vi har opptrådt ugudelig.
31Moses sa: «Vær så snill, ikke forlat oss, siden du kjenner til hvordan vi skal slå leir i ørkenen. Du skal være våre øyne.
32Når du er med oss, vil vi gjøre godt mot deg, slik som Herren har lovet å gjøre godt mot oss.»
5Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et sta folk. Jeg kunne komme midt iblant dere brått og ødelegge dere. Legg nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg heller, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta folk, og jeg vil ikke ødelegge deg underveis.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
14De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er midt blant dette folket, at du, Herre, viser deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
10Han svarte: Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ingen har gjort i noen nasjon eller blant noe folk; hele det folket du er blant, skal se Herrens gjerning, for det er forunderlig det jeg skal gjøre med deg.
5Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; la oss ikke gå over Jordan."
17Jeg ber dere, tilgi min synd bare denne gangen, og be Herren deres Gud om å fjerne denne døden fra meg.
17De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
26Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
27Minn dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke til dette folkets hårdhet, deres ondskap eller deres synd;
11Aron sa til Moses: Herre, vær så snill, legg ikke denne synden på oss som vi har begått i vår dårskap.
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det du synes er godt, men kjære, redd oss i dag!
29Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svoger: «Vi drar til det stedet Herren har sagt: 'Jeg vil gi dere det.' Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har lovet gode ting for Israel.»
40De stod tidlig opp neste morgen og dro opp på fjellets høyde og sa: Se, her er vi, og vi vil dra opp til stedet som Herren har talt om, for vi har syndet.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort så vondt mot din tjener? Og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger hele dette folkets byrde på meg?
27Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, jeg og mitt folk er de skyldige.
24Herren sa til ham: Gå ned og kom opp igjen med Aron, men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å stige opp til Herren, så han ikke slår ned på dem.
7Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har opptrådt dårlig."