2 Mosebok 33:5
Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et sta folk. Jeg kunne komme midt iblant dere brått og ødelegge dere. Legg nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et sta folk. Jeg kunne komme midt iblant dere brått og ødelegge dere. Legg nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et hardnakket folk. Kommer jeg et øyeblikk opp midt iblant dere, vil jeg fortære dere. Ta derfor nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg bare et øyeblikk gikk i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg smykkene, så vil jeg se hva jeg skal gjøre med deg.
Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg et eneste øyeblikk skulle gå i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg dine smykker, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med deg.
Gud sa til Moses: "Si til Israels barn: Dere er et stivt folk. Hvis Jeg går opp blant dere, kan Jeg utrydde dere. Ta av smykkene deres, så Jeg vet hva Jeg skal gjøre med dere."
Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Om jeg kom opp midt iblant dere, kunne jeg i et øyeblikk ødelegge dere. Ta nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivbent folk; jeg vil komme inn i midten av dere et øyeblikk og utrydde dere; derfor ta nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
Da sa Herren til Moses: Si til Israels barn: Dere er et sta og halsstarrig folk. Om jeg et øyeblikk var med dere, ville jeg utslette dere. Legg av dere smykkene, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.
For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; hvis jeg kom midt iblant dere et øyeblikk, ville jeg utslette dere. Legg derfor bort deres smykker, så jeg vet hva jeg vil gjøre med dere.
For Herren hadde sagt til Moses: «Si til Israels barn: Dere er et sta folk. Jeg vil komme midt inn blant dere på et øyeblikk og fortære dere; derfor, ta nå av dere prydgjenstandene, så jeg kan bestemme hva jeg skal gjøre med dere.»
For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; hvis jeg kom midt iblant dere et øyeblikk, ville jeg utslette dere. Legg derfor bort deres smykker, så jeg vet hva jeg vil gjøre med dere.
Herren sa til Moses: «Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg gikk med dere bare et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Legg av dere smykkene, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.»
For the LORD had said to Moses, 'Tell the Israelites, ‘You are a stiff-necked people. If I were to go with you for even a moment, I might destroy you. Now take off your ornaments, and I will decide what to do with you.’
Da sa Herren til Moses: 'Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Hvis jeg et øyeblikk skulle gå opp i din midte, ville jeg tilintetgjort deg. Legg nå av dine smykker, så skal jeg se hva jeg skal gjøre med deg.'
For the LORD had said unto Moses, Say unto the children of Israel, Ye are a stiffnecked people: I will come up into the midst of thee in a moment, and consume thee: therefore now put off thy ornaments from thee, that I may know what to do unto thee.
For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Om et øyeblikk vil jeg komme opp blant dere og tilintetgjøre dere. Så ta av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
For the LORD had said to Moses, Say to the children of Israel, 'You are a stiff-necked people: I will come up into your midst in a moment and consume you: therefore now take off your ornaments from you, that I may know what to do with you.'
For the LORD had said unto Moses, Say unto the children of Israel, Ye are a stiffnecked people: I will come up into the midst of thee in a moment, and consume thee: therefore now put off thy ornaments from thee, that I may know what to do unto thee.
Herren sa til Moses: «Si til Israels barn: ‘Dere er et gjenstridig folk. Hvis jeg for et øyeblikk skulle være midt iblant dere, ville jeg fortære dere. Ta derfor av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg vil gjøre med dere.’»
Herren sa til Moses: 'Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; om jeg kommer et øyeblikk blant deg, kunne jeg tilintetgjøre deg. Ta nå smykkene av deg, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.'
Og Herren sa til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; om jeg gikk opp iblant dere et øyeblikk, ville jeg fortære dere. Ta derfor av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg vil gjøre med dere.
Og Herren sa til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; om jeg var midt iblant dere et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Ta av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
And the Lorde spake vnto Moses, saye vnto the childern of Israel: ye are a styffnecked people: I must come ons sodenly apon you, ad make an ende of you. But now put youre goodly raymet from you, that I maye wete what to do vnto you.
And ye LORDE sayde vnto Moses: Speake vnto the children of Israel: Ye are a styfnecked people, I must once come sodenly vpon the, and make an ende of the. And now put of thy goodly araye from the, yt I maie knowe what to do vnto the.
(For the Lord had said to Moses, Say vnto the children of Israel, Ye are a stiffe necked people, I wil come suddenly vpon thee, and consume thee: therefore now put thy costly rayment from thee, that I may know what to do vnto thee)
And the Lorde spake vnto Moyses: Say vnto the chyldren of Israel, ye are a styfnecked people: I must come once sodaynly vpon you, and make an ende of you: therefore nowe put thy goodly rayment from thee, that I may wyt what to do vnto thee.
For the LORD had said unto Moses, Say unto the children of Israel, Ye [are] a stiffnecked people: I will come up into the midst of thee in a moment, and consume thee: therefore now put off thy ornaments from thee, that I may know what to do unto thee.
Yahweh said to Moses, "Tell the children of Israel, 'You are a stiff-necked people. If I were to go up into your midst for one moment, I would consume you. Therefore now take off your jewelry from you, that I may know what to do to you."
And Jehovah saith unto Moses, `Say unto the sons of Israel, Ye `are' a stiff-necked people; one moment -- I come up into thy midst, and have consumed thee; and now, put down thine ornaments from off thee, and I know what I do to thee;'
And Jehovah said unto Moses, Say unto the children of Israel, Ye are a stiffnecked people; if I go up into the midst of thee for one moment, I shall consume thee: therefore now put off thy ornaments from thee, that I may know what to do unto thee.
And Jehovah said unto Moses, Say unto the children of Israel, Ye are a stiffnecked people; if I go up into the midst of thee for one moment, I shall consume thee: therefore now put off thy ornaments from thee, that I may know what to do unto thee.
And the Lord said to Moses, Say to the children of Israel, You are a stiff-necked people: if I come among you, even for a minute, I will send destruction on you; so take off all your ornaments, so that I may see what to do with you.
Yahweh said to Moses, "Tell the children of Israel, 'You are a stiff-necked people. If I were to go up into your midst for one moment, I would consume you. Therefore now take off your jewelry from you, that I may know what to do to you.'"
For the LORD had said to Moses,“Tell the Israelites,‘You are a stiff-necked people. If I went up among you for a moment, I might destroy you. Now take off your ornaments, that I may know what I should do to you.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så la Israels barn av seg sine smykker fra fjellet Horeb.
7Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har opptrådt dårlig."
8De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem. De har laget en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'"
9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
10La meg nå få fortsette, så min vrede kan bli tent mot dem, og jeg vil utslette dem og gjøre deg til et stort folk."
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta folk, og jeg vil ikke ødelegge deg underveis.
4Da folket hørte denne onde beskjeden, sørget de, og ingen av dem tok på seg sine smykker.
12Og Herren sa til meg: 'Gjør deg klar og gå raskt ned herfra, for folket ditt som du førte ut av Egypt har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg bød dem, og laget seg et støpt bilde.'
13Og Herren sa til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
44Herren talte til Moses og sa:
45"Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene.
2Vær klar tidlig om morgenen og gå opp på Sinai-fjellet; stå der foran meg på fjellets topp.
3Ingen må følge deg opp, og ingen skal sees i hele fjellet; verken buskap eller storfe skal beite i nærheten av fjellet.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet og hellige det.
24Herren sa til ham: Gå ned og kom opp igjen med Aron, men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å stige opp til Herren, så han ikke slår ned på dem.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advare folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, for da kan mange av dem falle.
16Herren sa til Moses: Snart skal du legge deg hos dine fedre; og dette folket vil reise seg og følge andre guder i det fremmede landet de går inn i, og de vil forlate meg og bryte min pakt, som jeg har sluttet med dem.
1Folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet. De samlet seg mot Aron og sa: "Reis deg, lag guder for oss som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt."
2Aron svarte: "Ta av de gullringene som er i ørene til konene, sønnene og døtrene deres, og bring dem til meg."
3Så tok hele folket av seg gullringene som de hadde i ørene og brakte dem til Aron.
9Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.
8Nå, ikke vær stivnakket som deres fedre, overgi dere heller til Herren, kom til hans helligdom, som han har helliget for all tid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans sterke vrede vende seg fra dere.
21"Skill dere ut fra denne menigheten, for jeg vil utslette dem i et øyeblikk."
11De skal være klare til den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned foran hele folket på Sinai-fjellet.
12Du skal sette grenser for folket rundt fjellet og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Den som rører ved fjellet, skal dø.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Dette skal du si til Jakobs hus og gjøre kjent for Israels barn:
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og turte ikke gå opp på fjellet. Han sa:
16Derfor skal dere omskjære hjertets forhud, og ikke lenger være stivnakkede.
5Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."
34Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han dekket av til han kom ut igjen, og han sa til Israels barn hva han hadde blitt befalt.
25Da Moses så at folket var uten kontroll, fordi Aron hadde latt dem bli en skam for deres fiender,
7Jeg sa til dem at de skulle kaste bort hver avskyelighet deres øyne hadde sett, og ikke gjøre seg urene med egypternes avguder. Jeg er Herren deres Gud.
35Israels barn hadde gjort som Moses hadde sagt, og bedt egypterne om gull- og sølvkar og klær.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto ved foten av fjellet.
5Og Herren talte til Moses og sa:
6Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er ordene du skal si til Israels barn.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser.
9Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tett sky, slik at folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg. Moses fortalte også folkets ord til Herren.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
16Og jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra veien Herren hadde påbudt dere.
18Og nå, når dere vender dere bort fra Herren i dag, vil han bli vred på hele Israels menighet.
23Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte han som hadde forbannet, ut av leiren og steinet ham med steiner. Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
2Si nå til folket at de skal be sine naboer om å låne sølv- og gullsmykker.
2Men Moses skal gå alene fram til Herren, og de andre skal ikke gå fram, og folket skal ikke følge med ham.
5Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele menighetens forsamling av Israels barn.
10Da sa Herren til Moses:
30Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."