2 Mosebok 33:20
Herren sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Herren sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men», sa Herren, «du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
But He added, 'You cannot see My face, for no one can see Me and live.'
Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
And he said, You cannot see my face: for no man shall see me, and live.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Han sa også: 'Du kan ikke se mitt ansikt, for mennesket kan ikke se meg og leve.'
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
And he sayde furthermore: thou mayst not se my face, for there shall no man se me and lyue.
And he sayde morouer: Thou mayest not se my face, for there shall no ma lyue, yt seyth me.
Furthermore he sayde, Thou canst not see my face, for there shall no man see me, and liue.
And he said furthermore, Thou mayest not see my face: for there shall no man see me, and lyue.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
He saith also, `Thou art unable to see My face, for man doth not see Me, and live;'
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
But it is not possible for you to see my face, for no man may see me and still go on living.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
But he added,“You cannot see my face, for no one can see me and live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Herren sa: Se, her er et sted ved meg, du skal stå på klippen.
22Når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i kløften på klippen og dekke deg med min hånd til jeg er gått forbi.
23Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og pass deg så du ikke ser mitt ansikt igjen, for den dagen du gjør det, skal du dø.
29Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
11Herren snakket med Moses ansikt til ansikt, som en mann snakker med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, sønn av Nun, en ung mann, forlot ikke teltet.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
13Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, kjære, så vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.
14Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
15Moses sa: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.
16For hvordan kan det merkes at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut fra alle andre folk på jorden?
17Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre dette du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Moses sa: Kjære, la meg få se din herlighet.
19Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil uttale Herrens navn foran deg. Jeg er nådig mot den jeg er nådig mot, og jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet.
2Vær klar tidlig om morgenen og gå opp på Sinai-fjellet; stå der foran meg på fjellets topp.
3Ingen må følge deg opp, og ingen skal sees i hele fjellet; verken buskap eller storfe skal beite i nærheten av fjellet.
4Da Herren så at han nærmet seg for å se, ropte Gud midt fra tornebusken: "Moses, Moses!" Og han svarte: "Her er jeg!"
5Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."
6Han fortsatte: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
8Jeg snakker med ham ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter, og han får se Herrens skikkelse. Hvorfor våget dere å snakke mot min tjener, Moses?
18Og hele folket så tordenen og flammene, og lyden av hornet, og fjellet som røk; og folket så det og trakk seg unna og sto langt borte.
19Og de sa til Moses: Snakk du med oss, så skal vi lyde; men la ikke Gud snakke med oss, for da dør vi.
20Men Moses sa til folket: Frykt ikke, for Gud er kommet for å prøve dere, så dere alltid må ha ærefrykt for ham og ikke synde.
21Folket stod der borte, men Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren i de levendes land. Jeg skal ikke lenger se menneskene blant dem som bor i verden.
24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; vi har sett i dag at Gud kan snakke med mennesker, og de forblir i live.
20Men gjør ikke to ting mot meg, så vil jeg ikke skjule meg fra ditt ansikt:
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet og hellige det.
24Herren sa til ham: Gå ned og kom opp igjen med Aron, men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å stige opp til Herren, så han ikke slår ned på dem.
31Moses undret seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham:
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Moses skalv av frykt og våget ikke å se opp.
33Herren sa til ham: Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig jord.
16Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
20De skal ikke gå inn for å se de hellige ting bli pakket, for å hindre deres død.
52Du skal se landet fra der du er, men du skal ikke komme inn i det landet som jeg gir Israels barn.
6Herren gikk forbi foran ham og ropte: Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet og sannhet,
4Herren snakket med dere ansikt til ansikt på fjellet midt ut av ilden.
2Men Moses skal gå alene fram til Herren, og de andre skal ikke gå fram, og folket skal ikke følge med ham.
3Du skal ikke ha andre guder enn meg.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta folk, og jeg vil ikke ødelegge deg underveis.
27Som jeg selv skal se, og mine øyne skal se, ikke noe fremmed — selv om hjertet slites i brystet mitt.
22Manoah sa til sin hustru: "Vi skal sikkert dø, for vi har sett Gud."
17Gideon sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advare folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, for da kan mange av dem falle.
21Og slik var synet at Moses sa: «Jeg er forskrekket og skjelver.»
12Du skal sette grenser for folket rundt fjellet og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Den som rører ved fjellet, skal dø.
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg heller, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
22så skal alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypten og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger og ikke lyttet til min røst,