2 Mosebok 4:22
Slik skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Slik skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min førstefødte sønn er Israel.
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: ‘Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.’
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Then you shall say to Pharaoh, 'This is what the LORD says: Israel is my firstborn son,
Du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
And you shall say to Pharaoh, Thus says the LORD, Israel is my son, even my firstborn.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Du skal si til Farao: 'Så sier Jahve: Israel er min sønn, min førstefødte,
Og du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Herren sier, Israel er den førstefødte av mine sønner:
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And tell Pharao, thus sayth the Lorde: Israel is mine eldest sonne,
And thou shalt saie vnto Pharao: Thus sayeth ye LORDE: Israel is my first borne sonne,
Then thou shalt say to Pharaoh, Thus saith the Lorde, Israel is my sonne, euen my first borne.
And thou shalt saye vnto Pharao: Thus sayeth the Lorde, Israel is my sonne euen my first borne sonne.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel [is] my son, [even] my firstborn:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
and thou hast said unto Pharaoh, Thus said Jehovah, My son, My first-born `is' Israel,
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And you are to say to Pharaoh, The Lord says, Israel is the first of my sons:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
You must say to Pharaoh,‘This is what the LORD has said,“Israel is my son, my firstborn,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men du har nektet å la ham dra. Se, jeg vil slå i hjel din sønn, din førstefødte.
1Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær, og jeg kalte min sønn ut fra Egypt.
14Når din sønn senere spør deg: Hva betyr dette? skal du si: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.
15Fordi farao var hard mot oss og ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg Herren alt som åpner mors liv, som er hannkjønn, og jeg løser hver førstefødt blant mine sønner.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
8På denne dagen skal du fortelle din sønn: Dette gjør jeg på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
10Så dra nå; jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
1Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter, så jeg kan gjøre mine tegn blant dem.
2Slik at du kan fortelle dine barn og barnebarn hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn jeg har utført blant dem; da skal dere vite at jeg er Herren.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Innvi til meg alle førstefødte, alt som åpner mors liv blant Israels barn, både blant mennesker og dyr. De tilhører meg.
13For hvert førstefødt tilhører meg. Den dagen jeg slo alle førstefødte i Egyptens land, helliget jeg meg alle førstefødte i Israel, både mennesker og dyr. De tilhører meg. Jeg er Herren.
14Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen og sa:
21da skal du si til din sønn: Vi var faraos slaver i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stell deg foran farao; se, han går ut til vannet. Si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
21Herren sa til Moses: Når du kommer tilbake til Egypt, sørg for å gjøre alle tegnene for faraos ansikt som jeg har gitt deg. Men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.
55For Israels barn er mine tjenere, de er mine tjenere som jeg førte ut av Egyptens land; jeg er Herren deres Gud.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
16For de er helt gitt til meg blant Israels barn; jeg har tatt dem i stedet for alt som åpner mors liv, for alle førstefødte av Israels barn.
17For alt det førstefødte blant Israels barn hører meg til, både av mennesker og dyr. På den dagen jeg slo alle førstefødte i Egyptens land, helliget jeg dem for meg selv.
11Gå inn og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land.
4Farao vil ikke lytte til dere, og jeg vil legge min hånd på egypterne og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypten med store dommer.
5Og egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå.
13Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling angående Israels barn og farao, kongen av Egypt, om å føre Israels barn ut av Egypt.
1Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land og sa:
1Hør dette ord som Herren har talt om dere, Israels barn, om hele den slekten jeg førte opp fra Egyptens land, og sa:
2Du skal fortelle alt det jeg befaler deg, mens Aron, din bror, skal tale til farao, slik at han lar Israels barn dra ut av landet sitt.
3For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
4Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og det gjorde de.
29Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren; tal til farao, kongen av Egypt, alt jeg sier til deg.
4Moses sa: Dette sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
2Snakk til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare la sauene og buskapen bli. Også barna kan dra med dere.
6Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er ordene du skal si til Israels barn.
1Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en høytid for meg i ørkenen.
2Farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
29Du skal ikke nøle med å gi av din overflod og av din perses fylde; du skal gi meg den førstefødte av dine sønner.
19Og jeg sa: Hvordan vil jeg gi deg barn og gi deg et ønskelig land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg Far, og ikke vende deg bort fra meg.
4Jeg ga deres fedre denne påbudet den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, ut av smelteovnen, og sa: Hør min stemme og følg instruksjonene jeg har gitt dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte, som satt på tronen, til den førstefødte av fanger i fengselet, og også førstefødte blant dyrene.
12For samme natt vil jeg gå gjennom Egyptens land og slå alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr, og jeg vil holde dom over alle egypternes guder; jeg er Herren.
17Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
18Han sa til Israels folk: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel ut av Egypt og reddet dere fra egypterne og fra alle riker som undertrykte dere.
8For Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, slik at han forfulgte Israels barn, mens de dro ut med løftet hånd.
1Herren sa til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. For under sterk hånd skal han la dem dra, ja, ved sterk hånd skal han drive dem ut av landet sitt.
42Moses talte til alle førstefødte blant israelittene, slik Herren hadde befalt ham.