Esra 10:2
Da sa Sekanja, sønn av Jehiel, av Elams ætlinger, til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede koner fra folkene her i landet, men det er fortsatt håp for Israel.
Da sa Sekanja, sønn av Jehiel, av Elams ætlinger, til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede koner fra folkene her i landet, men det er fortsatt håp for Israel.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og har giftet oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt oss fremmede kvinner blant folkene i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
Sekanja, sønn av Jehiel, fra Elams etterkommere, sa da til Esra: "Vi har vært utro mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene rundt oss. Men vi kan angre og vende tilbake til Herren, så det er fortsatt håp for Israel."
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta utenlandske hustruer fra folkene i landet, men det er likevel håp for Israel i denne saken.
Og Shekaniah, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt koner fra fremmede; men nå er det likevel håp for Israel med hensyn til dette.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: "Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkenes land til ekte. Men nå er det fortsatt håp for Israel.
Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Og Shekania, Jehiels sønn, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: «Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske hustruer blant folkene i landet, men likevel finnes det nå håp for Israel i denne saken.»
Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Da svarte Sekanja, Jehiels sønn fra Elams sønner, og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel finnes det fortsatt håp for Israel med tanke på dette.»
Then Shecaniah son of Jehiel, one of the sons of Elam, said to Ezra, "We have been unfaithful to our God by marrying foreign women from the peoples around us. But even now there is hope for Israel regarding this.
Da svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, og sa til Esra: 'Vi har vært utro mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkeslagene rundt oss. Men nå er det fortsatt håp for Israel i denne saken.'
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto a, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til han: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said to Ezra, We have sinned against our God and have taken foreign wives from the peoples of the land, yet now there is hope for Israel in this matter.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
Sjechanja, sønn av Jehiel, av Elams sønner, svarte og sa til Esra: "Vi har syndet mot vår Gud ved å ta til oss fremmede kvinner fra folket i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
Og Sjechanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud, og har giftet oss med fremmede kvinner fra landets folkeslag. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til koner fra folkene i landet; men det er fortsatt håp for Israel i denne saken.
And Sachania the sonne of Iehiel one of the children of Elam, answered, and sayde vnto E?dras: We haue trespaced agaynst the LORDE oure God, in that we haue taken straunge wyues of all the people of the londe. Now there is hope yet in Israel cocerninge this,
Then Shechaniah the sonne of Iehiel one of the sonnes of Elam answered, & sayd to Ezra, We haue trespassed against our God, & haue taken strange wiues of the people of the land, yet nowe there is hope in Israel concerning this.
And Sechania the sonne of Iehiel, one of the children of Elam, aunswered, and sayde vnto Esdras: We haue trespassed against our God, & haue taken straunge wyues of the people of the lande: Yet nowe there is hope in Israel concerning this thing.
And Shechaniah the son of Jehiel, [one] of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shechaniah son of Jehiel, of the sons of Elam, answereth and saith to Ezra, `We -- we have trespassed against our God, and we settle strange women of the peoples of the land; and now there is hope for Israel concerning this,
And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shecaniah, the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answering, said to Ezra, We have done evil against our God, and have taken as our wives strange women of the peoples of the land: but still there is hope for Israel in this question.
Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered Ezra, "We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land. Yet now there is hope for Israel concerning this thing.
Then Shecaniah son of Jehiel, from the descendants of Elam, addressed Ezra:“We have been unfaithful to our God by marrying foreign women from the local peoples. Nonetheless, there is still hope for Israel in this regard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem på den tredje dagen, den niende måneden, den tjuende dagen. Folket satt ute på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet.
10Esra, presten, reiste seg og sa til dem: Dere har syndet ved å ta fremmede koner og økt skyld til Israels synd.
11Nå, bekjenn for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra folkene i landet og de fremmede kvinnene.
12Hele forsamlingen svarte med høy stemme: Som du har sagt, slik skal vi gjøre.
13Men folket er mange, og det er regnvær. Det er umulig å stå her ute, og det er ikke en enkel oppgave for bare én eller to dager, for vi er mange som har syndet i denne saken.
14La våre ledere tale på vegne av hele forsamlingen, og hver bys leder og dommer skal komme på avtalte tider før Guds vrede mot oss er vendt bort for denne saken.
15Bare Jonathan, sønn av Asael, og Jahzeja, sønn av Tikva, motsto dette, og Mesullam og Sabtai, levitten, støttet dem.
16De som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, gjorde slik. Esra, presten, utpekte menn som var familieledere for deres ætter ved navn, og de begynte å granske saken på den første dagen i den tiende måneden.
17De fullførte undersøkelsene av alle menn som hadde tatt fremmede koner innen den første dagen i den første måneden.
18Blant prestens etterkommere som hadde tatt fremmede koner, var Jesuas, Jozadaks sønn, og hans brødre Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
19De ga sitt løfte om å sende bort konene sine og ofret en vær av flokken som skyldoffer for deres skyld.
3La oss nå gjøre en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna de har fått, i samsvar med Herrens vilje og de som er skrekkslagne for Guds bud, og la oss gjøre det ifølge loven.
4Reis deg, for denne oppgaven er din. Vi vil støtte deg. Vær modig og gjør det.
5Da reiste Esra seg og tok en ed av lederne, prestene, levittene og hele Israel om at de skulle gjøre som dette ordet sa, og de sverget.
6Esra forlot plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib. Der verken spiste han eller drakk, for han sørget over dem som var tilbake fra fangenskapet.
1Mens Esra bad, bekjente og gråt, lå han foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
27Skal vi da høre om dere gjør denne store ondskapen og er troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
28En av sønnene til Jojada, øverstepresten Eljasibs sønn, var blitt svigersønn til horonitten Saneballat; derfor drev jeg ham bort fra meg.
1Da dette var fullført, kom lederne fram til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landets folk med deres avskyelige handlinger, nemlig kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2For de har tatt døtrene deres til koner for seg selv og sine sønner, og den hellige slekt har blandet seg med landets folk. Lederne og styresmaktene har vært de første til å begå denne krenkelsen.
44Alle disse hadde tatt fremmede koner, og noen av dem hadde barn med disse kvinnene.
23På samme tid så jeg også at noen jøder hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner.
27Malluk, Harim, Baana.
28Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle som hadde skilt seg fra folkene i landene til Guds lov, deres hustruer, deres sønner og døtre, alle som kunne forstå,
29de sluttet seg til sine brødre, de fornemme blant folket, og de inngikk i forbannelse og ed om at de ville vandre i Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og at de ville holde alt Herren, vår Herres, bud og hans lover og forskrifter,
30og at vi ikke skulle gi våre døtre til folkene i landet, heller ikke ta deres døtre til våre sønner.
9For vi er slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slavetid. Han har latt oss finne nåde hos kongene i Persia, slik at de har gitt oss livsnåde til å oppbygge vårt Guds hus og gjenopprette dets ruiner, og gitt oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Men nå, hva skal vi si, vår Gud? Etter alt dette, for vi har forlatt dine bud,
13Og etter alt det som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, spart oss mer enn vår skyld fortjente, og gitt oss en slik redning.
14Skulle vi da vende oss bort og bryte dine bud ved å inngå ekteskapelig samband med folk som har gjort disse avskyelighetene? Ville du ikke bli så sint på oss at du fullstendig utslettet oss, så ingen ble igjen og ingen redning var mulig?
11Juda har vært utro, og det er blitt gjort avskyelige ting i Israel og Jerusalem. Juda har vanhelliget Herrens hellighet, som han før elsket, og giftet seg med en fremmed guds datter.
2Israels slekt skilte seg fra alle som ikke tilhørte Israel, og de sto og bekjente sine egne og fedrenes synder.
7Fra våre forfedres dager og helt til nå har vi vært i stor skyld. For våre synder er vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik det er i dag.
13De sa til dem: 'Dere skal ikke føre fangene hit, for da bringer dere skyld over oss for Herren. Det dere gjør vil legge til våre synder og skyld, for vi har stor skyld allerede, og det er stor vrede over Israel.'
1Etter disse hendelsene, under Artaxerxes' kongedømme i Perserriket, var Esra, sønn av Seraja, sønn av Asarja, sønn av Hilkia,
8Og jeg sa til dem: Vi har kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, så godt vi kunne, men nå vil dere selge deres brødre? Eller skal de selges tilbake til oss? Da tiet de og hadde ikke noe svar.
26og av Elams barn: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jerimot og Elia;
27og av Sattus barn: Eljoenai, Eljasib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa;
61Og av prestene: Etterkommere av Habaja, Hakkos og Barzillai, han som tok en hustru av Barzillai, en fra Gilead, og ble kalt etter deres navn.
13Som det er skrevet i Mose lov, har alt dette onde rammet oss; likevel har vi ikke ydmykt bedt foran Herren vår Guds ansikt, så vi kunne vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rev av dem håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
22Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.'
5Likevel er vårt kjøtt like godt som våre brødres, og våre barn som deres barn; men se, vi må gi våre sønner og døtre til slaver, ja, noen av våre døtre er allerede slaver, og vi har ikke makt til å gjøre noe, for våre jorder og vingårder tilhører andre.
7de som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Dette er antallet på folk fra Israels folkeslekt:
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er tatt til fange på grunn av dette.
10Nå ønsker jeg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans rasende vrede skal vende seg bort fra oss.
11Dette er innholdet i brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten, den lærde, skrevet i Herrens bud og forskrifter for Israel: