Esra 3:12
Mange av prestene, levittene og de eldste, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så det huset stå der nå, mens mange ropte høyt av glede.
Mange av prestene, levittene og de eldste, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så det huset stå der nå, mens mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for deres øyne, mens mange andre ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for øynene deres, mens mange andre ropte av glede og løftet røsten.
Mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da dette huset ble grunnlagt for øynene deres, mens mange andre løftet røsten i jubel og glede.
Mange av prestene, levittene og familiens overhoder, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange også ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og de eldste av fedrene, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt foran deres øyne; mange ropte også høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene og eldre menn, som hadde sett det første huset, da fundamentet for dette huset ble lagt foran dem, gråt høyt, og mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene, familieoverhodene og de eldre, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt, mens mange også ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
But many of the priests, Levites, and family heads—the elderly who had seen the first temple—were weeping loudly when they saw the foundation of this temple being laid, while many others shouted for joy.
Men mange av prestene, levittene og de eldste, som hadde sett det første tempelet, gråt med høy røst da de så grunnmuren til dette huset legges for øynene deres, og mange ropte høyt av fryd.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene og lederne for familiene, de eldste som hadde sett det første huset, gråt høylytt da de så dette huset, mens mange hevet sine stemmer i jubel og glede.
Men mange av prestene, levittene og overhodene for familiene, de eldre som hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så at grunnvollene til dette huset var lagt. Mange ropte høyt av glede.
But many of the priests and Levites and chief of the fathers, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
Men mange av prestene og levittene og overhodene blant fedrene, som var gamle menn, som hadde sett det første huset, da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, gråt med høy røst; og mange ropte høyt av glede.
But many of the priests and Levites and heads of the fathers' houses, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy,
But many of the priests and Levites and chief of the fathers, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrenes hus, de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnmuren til dette huset ble lagt for deres øyne; og mange ropte av glede:
Mange av prestene og levittene, og fedrenes ledere, de gamle mennene som hadde sett det første huset - da dette huset ble grunnlagt foran deres øyne - gråt med høy røst, og mange ropte av glede, og løftet opp stemmen;
Men mange av prestene og levittene og overhodene for familiene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnmuren til dette huset bli lagt. Mange ropte høyt av glede.
But many{H7227} of the priests{H3548} and Levites{H3881} and heads{H7218} of fathers'{H1} [houses], the old men{H2205} that had seen{H7200} the first{H7223} house,{H1004} when the foundation{H3245} of this house{H1004} was laid{H3245} before their eyes,{H5869} wept{H1058} with a loud{H1419} voice;{H6963} and many{H7227} shouted{H8643} aloud{H7311} for joy:{H8057}
But many{H7227} of the priests{H3548} and Levites{H3881} and chief{H7218} of the fathers{H1}, who were ancient men{H2205}, that had seen{H7200}{(H8804)} the first{H7223} house{H1004}, when the foundation{H3245} of this house{H1004} was laid{H3245}{(H8800)} before their eyes{H5869}, wept{H1058}{(H8802)} with a loud{H1419} voice{H6963}; and many{H7227} shouted{H8643} aloud{H7311}{(H8687)} for joy{H8057}:
Neuertheles many of the olde prestes and Leuites and awncient fathers, which had sene the house afore in his foundacion, and this was now before their eyes, wepte loude. But many shouted with ioye,
Many also of the Priests & the Leuites and the chiefe of the fathers, ancient men which had seene the first house, (when the foundation of this house was layed before their eyes) wept with a loud voyce, and many shouted aloud for ioy,
Many also of the priestes & Leuites and chiefe fathers, and auncient men which had seene the first house, when the foundation was layde before their eyes, wept with a loude voyce, and many showted aloude with ioy:
But many of the priests and Levites and chief of the fathers, [who were] ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
But many of the priests and Levites and heads of fathers' [houses], the old men who had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
And many of the priests, and the Levites, and the heads of the fathers, the aged men who had seen the first house -- in this house being founded before their eyes -- are weeping with a loud voice, and many with a shout, in joy, lifting up the voice;
But many of the priests and Levites and heads of fathers' `houses', the old men that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
But many of the priests and Levites and heads of fathers' [houses], the old men that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
But a number of the priests and Levites and the heads of families, old men who had seen the first house, when the base of this house was put down before their eyes, were overcome with weeping; and a number were crying out with joy:
But many of the priests and Levites and heads of fathers' [houses], the old men who had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
Many of the priests, the Levites, and the leaders– older people who had seen with their own eyes the former temple while it was still established– were weeping loudly, and many others raised their voice in a joyous shout.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Folket kunne ikke skille lyden av gledesrop fra lyden av gråt, for folket ropte så høyt at det kunne høres langt borte.
6 Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennoffer til Herren, selv om fundamentet til Herrens tempel ikke var lagt.
7 De ga penger til steinhuggere og tømmermenn, samt mat, drikke og olje til sidonerne og tyrerne, for å frakte sedertre fra Libanon til havnen i Jaffa, i henhold til tillatelsen fra Kyros, kongen av Persia.
8 I det andre året etter at de kom til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, sammen med resten av brødrene, prestene og levittene, og alle de som hadde kommet fra fangenskapet til Jerusalem, og de utpekte levittene fra tjue år og oppover til å overvåke arbeidet på Herrens hus.
9 Jesjua med sønnene og brødrene, sammen med Kadmiel og sønnene hans, Juda-folket, sto som en for å lede dem som arbeidet på Guds hus, samt Henadad-familiens sønner og deres brødre, levittene.
10 Da byggmesterne la grunnmuren til Herrens tempel, stilte prestene seg opp i sine klær med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler for å prise Herren etter instruksjonene fra David, Israels konge.
11 De sang vekselvis og priste Herren, «For Han er god, for Hans miskunnhet varer til evig tid over Israel.» Hele folket jublet høyt mens de priste Herren, fordi fundamentet til Herrens hus var lagt.
5 Da gjorde lederne for Judas og Benjamins familier, prestene og levittene seg klare, alle som Gud hadde vekket til å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6 Og alle omkring dem styrket dem med sølvkar, gull, gods, buskap og verdifulle gaver, i tillegg til alt det de ga frivillig.
16 Og Israels barn, prestene og levittene og de andre av dem som hadde vært bortført, feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.
3 Er det noen igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
2 Da begynte Serubabel, sønn av Sealtiel, og Josva, sønn av Josadak, å bygge Guds hus i Jerusalem, støttet av profetene som styrket dem.
3 På den tiden kom Tattenai, stattholderen på vestsiden av elven, sammen med Setar-Bosnai og deres følge, og sa: Hvem har gitt dere myndighet til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Vi svarte dem og oppga navnene på mennene som arbeidet på denne bygningen.
11 De svarte oss og sa: Vi er himmelens og jordens Guds tjenere, og vi bygger et hus som stod her for mange år siden, bygget og fullført av en stor konge i Israel.
12 Men våre forfedre gjorde himmelens Gud vred, så han lot dem falle i hendene på Nebukadnesar, Babels konge, en kaldeer, som ødela dette huset og førte folket i fangenskap til Babel.
8 Det skal kongen vite at vi har vært i provinsen Juda, til den store Guds hus, og man bygger det med store steiner og legger treverk i veggene. Arbeidet utføres raskt og lykkes godt i deres hender.
9 Vi spurte de eldste og sa: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
26 Disse var i Jojakims dager, sønnen til Jesjua, som var sønn av Josadak, samt i dagene til Nehemja, guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde.
27 Ved muren i Jerusalem søkte de etter levittene fra alle deres bosteder for å føre dem til Jerusalem for innvielsen med glede, takksigelser og sang, med cymbaler, harper og lyre.
11 De gav pengene, etter at de var telt, til de som gjorde arbeidet og hadde ansvaret for Herrens hus, og de brukte dem til tømrerne og byggmesterne som arbeidet på Herrens hus,
12 og til muremesterne og steinhuggerne, og til å kjøpe tømmer og hugne steiner for å reparere Herrens hus og til alt som var nødvendig for å utbedre det.
3 De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.
1 Ypperstepresten Eljasib og brødrene hans, prestene, gjorde seg klare og bygde Saueporten. De innviet den og satte opp dørene; ja, de innviet den helt til Mea-tårnet, helt til Hananel-tårnet.
3 I det første året til kong Kyros ga han en befaling om Guds hus i Jerusalem at huset skulle bygges som et sted hvor man ofrer offer, og at murene skulle være seksti alen høye og seksti alen brede.
4 Det skulle være tre rekker med store steiner og en rekke med nytt treverk, og kostnadene skulle dekkes av kongens hus.
42 og Maaseja, Sjemaja, Elieser, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser; og sangerne sang høyt under ledelse av Jisrahja.
43 Den dagen ofret de mange offer og gledet seg stort, for Gud hadde gitt dem stor glede; også kvinnene og barna gledet seg, så Jerusalems glede ble hørt langt borte.
1 Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, samlet folket seg som en mann i Jerusalem.
2 Jesjua, sønn av Josadak, og hans brødre prestene, sammen med Serubabel, sønn av Sealtiel, og hans brødre, gjorde seg klare og bygde opp alteret til Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i Guds mann Moses' lov.
27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har satt noe slikt i kongens hjerte for å pryde Herrens hus i Jerusalem,
16 Så kom denne Sesbassar og la grunnsteinen til Guds hus i Jerusalem, og siden den gang har de fortsatt å bygge, men det er ennå ikke fullført.
1 Da judafolkets og Benjamins motstandere hørte at de hjemvendte begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
2 kom de til Serubabel og de andre lederne, og sa: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud, slik som dere, og vi har ofret til ham siden Asar-Haddons tid, kongen av Assyria, han som førte oss hit.
3 Men Serubabel, Jesua og de andre lederne blant Israels folk svarte dem: Det er ikke rett at dere blir med oss og bygger et hus for vår Gud; vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
68 Noen av familieoverhodene, da de kom til Herrens hus i Jerusalem, ga frivillig til Guds hus for å gjenreise det på sin grunnvoll.
9 Så sier Herrens, hærskarenes Gud: La deres hender være sterke, dere som hører disse ordene fra profetenes munn i disse dager, som talte til dere den dagen Herrens, hærskarenes Guds, hus' grunnvoll ble lagt, for at tempelet skulle bygges.
4 På leviskorkens plattform sto Jeshua, Bani, Kadmiel, Sebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani, og de ropte med høy røst til Herren sin Gud.
13 De som arbeidet, jobbet slik at arbeidet skred frem under deres ledelse; de fikk Guds hus satt i stand slik det skulle være og styrket det.
7 La dem arbeide på dette Guds hus, la jødenes leder og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
8 Det er også gitt en befaling fra meg om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste for å bygge dette Guds hus; det skal straks gis dem kostnadene fra kongens rikdom, skattkisten på denne siden av elven, så de ikke hindres.
9 Nehemja, fylkesmannen, Esra, presten, og de skriftlærde samt levittene som lærte folket, sa til dem: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke,» for folket gråt når de hørte ordene fra loven.
14 Og jødenes eldste bygde, og de hadde fremgang gjennom profetene Haggai og Sakarias, sønn av Iddo. De fullførte byggingen i henhold til Israels Guds befaling, og i henhold til befalingene fra Kyros, Darius, og Artaxerxes, kongen av Persia.
27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt; for deres bønn nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
6 til snekkere, bygningsarbeidere og murere, og for innkjøp av treverk og hugne steiner til reparasjonen av huset.
40 Da sto de to takkekorene i Guds hus, og jeg og halvparten av embetsmennene med meg,
3 De skulle si til prestene i Herrens, hærskarenes Gud, hus, og til profetene: Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og avstå fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?