Galaterbrevet 3:18
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger ved løftet; men Gud ga den til Abraham ved løftet.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger ved løftet; men Gud ga den til Abraham ved løftet.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For er arven av lov, er den ikke lenger av løfte; men til Abraham har Gud gitt den ved et løfte.
For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For hvis arv er av loven, er det ikke lenger av løftet; men Gud gav det til Abraham ved løftet.
For hvis arven kom gjennom loven, så ville ikke den lenger komme gjennom løftet; men Gud ga Abraham arven gjennom løftet.
For hvis arv kommer av loven, er det ikke lenger av løfte; men Gud ga det til Abraham ved løfte.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løftet: men Gud ga den til Abraham ved løftet.
Hvis arven kom av loven, kommer den ikke lenger av løftet, men Gud gav den til Abraham ved et løfte.
Hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løfte, men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For hvis arvingen kom via loven, ville den ikke være et løfte lenger; men Gud overlot den til Abraham gjennom sitt løfte.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga Abraham den ved løfte.
For if the inheritance depends on the law, then it no longer depends on the promise; but God gave it to Abraham through a promise.
For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
For if the inheritance be of the law, it is no more of promise: but God ve it to Abraham by promise.
For hvis arven kom ved loven, kommer den ikke lenger ved et løfte. Men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For if the inheritance is of the law, it is no longer of promise, but God gave it to Abraham by promise.
For if the inheritance be of the law, it is no more of promise: but God gave it to Abraham by promise.
Hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven var av loven, er den ikke mer av løftet, men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven kommer av loven, kommer den ikke av løfte. Men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga det til Abraham ved et løfte.
For yf the inheritaunce come of the lawe it cometh not of promes. But God gave it vnto Abraham by promes.
For yf the enheritaunce be gotten by the lawe, then is it not geuen by promes. But God gaue it frely vnto Abraham by promes.
For if the inheritance be of the Lawe, it is no more by the promise, but God gaue it freely vnto Abraham by promise.
For yf the inheritauce be of the lawe, then not nowe of promise: But God gaue it vnto Abraham by promise.
For if the inheritance [be] of the law, [it is] no more of promise: but God gave [it] to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise; but God has granted it to Abraham by promise.
for if by law `be' the inheritance, `it is' no more by promise, but to Abraham through promise did God grant `it'.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
Because if the heritage is by the law, it is no longer dependent on the word of God; but God gave it to Abraham by his word.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise; but God has granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is based on the law, it is no longer based on the promise, but God graciously gave it to Abraham through the promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14for at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi kunne få Åndens løfte ved troen.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Et testament som er gjort gyldig, gjør ingen til intet, eller legger noe til.
16Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt; det sies ikke: og til ættene, som om mange, men som én: og til din ætt, som er Kristus.
17Jeg sier dette: En pakt som på forhånd er gjort gyldig av Gud om Kristus, kan ikke loven, som ble gitt 430 år senere, gjøre ugyldig, slik at den opphever løftet.
21Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme ved loven.
22Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved Jesu Kristi tro skulle bli gitt til dem som tror.
23Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innesluttet til den tro som skulle åpenbares senere.
24Loven var vår oppdrager til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.
13For det var ikke gjennom loven at løftet til Abraham og hans ætt ble gitt, om at han skulle arve verden, men gjennom troens rettferdighet.
14For om de som holder seg til loven er arvinger, er troen uten virkning og løftet satt til side.
15For loven fører til vrede, men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16Derfor er løftet ved troen, for at det kunne være av nåde, og stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro, som er far til oss alle.
19Hva skal da loven gjøre? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld — inntil den ætten kom som løftet gjaldt for — og ble gitt ved engler ved en mellommanns hånd.
29Men hvis dere er Kristi, da er dere Abrahams ætt og arvtagere etter løftet.
5Han som gir dere Ånden og gjør mektige gjerninger blant dere, gjør han det på grunn av lovens gjerninger eller på grunn av troens forkynnelse?
6Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Da må dere forstå at de som holder fast på troen, de er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved troen, og den forkynte derfor evangeliet på forhånd til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Så de som holder fast på troen, blir velsignet sammen med den troende Abraham.
10Alle som holder seg til lovens gjerninger er under forbannelse; for det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder seg til alle ting som er skrevet i lovens bok, så han gjør dem.
11Men at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart; for den rettferdige skal leve ved tro.
12Loven bygger ikke på tro, men sier: Den som gjør disse tingene, skal leve ved dem.
13For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
1Hva skal vi da si om det vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge kjødet?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, men troens lov.
28Vi konkluderer derfor at mennesket blir rettferdiggjort ved troen uten lovens gjerninger.
17I tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
18om hvem det var sagt: I Isak skal din slekt nevnes.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie kvinnen.
23Men sønnen til slavekvinnen ble født etter kjødet, mens sønnen til den frie kvinnen ble født ved løftet.
5Gud ga ham ingen eiendom der, ikke en gang nok til å sette foten på, men lovet å gi det til hans etterkommere, selv om han ikke hadde barn.
3Abram fortsatte: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus vil arve meg.
17Han stadfestet den som en forskrift for Jakob, evig pakt for Israel.
18Han sa: 'Jeg gir deg Kanaans land som arv og del’.
31Opphever vi da loven gjennom troen? Absolutt ikke! Vi bekrefter loven.
6Men han som ikke nedstammer fra dem, tok tiende av Abraham og velsignet han som hadde løftene.
8Det vil si: Ikke de som er barn etter kjødet, er Guds barn; men løftets barn regnes som ætt.
9For dette er løftets ord: «Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.»
2Jeg vil vite én ting fra dere: Var det gjennom lovens gjerninger dere mottok Ånden, eller gjennom troens forkynnelse?
28Og vi, brødre, vi er løftets barn, slik som Isak var.
17Derfor, da Gud enda mer ville vise arvingene til løftet sin plan og dens uforanderlighet, føyde han en ed til den,
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, deg og dine etterkommere, så du kan arve landet du nå er fremmed i, som Gud ga til Abraham.
20Derfor kan ingen bli rettferdiggjort for ham ved lovens gjerninger, for ved loven kommer kunnskap om synd.
25Dere er barna av profetene og av pakten Gud opprettet med fedrene deres, da han sa til Abraham: I din ætt skal alle slekter på jorden bli velsignet.
9Gud sa videre til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din etterkommer gjennom tidene.
16fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, har også vi trodd på Kristus Jesus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus og ikke av lovens gjerninger; for intet kjød skal bli rettferdiggjort av lovens gjerninger.
18For Abraham skal virkelig bli til et stort og sterkt folk, og alle jordens folk skal velsignes gjennom ham.
5fordi Abraham adlød min røst og holdt mine forskrifter, bud, forskrifter og lover.