1 Mosebok 19:23

Modernisert Norsk Bibel 1866

Solen gikk opp over jorden da Lot kom til Soar.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    21Han svarte: Se, jeg tar også hensyn til deg i dette: Jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.

    22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.

  • 78%

    8Hør her, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen menn. Jeg kan bringe dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke disse mennene noe ondt, for de har kommet inn under mitt tak.

    9Men de sa: Bort med deg! Denne mannen har kommet hit som innflytter og vil til og med være dommer. Nå vil vi gjøre verre med deg enn med dem. De presset hardt på mannen Lot og prøvde å bryte ned døren.

    10Men mennene strakte ut hendene sine, dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.

    11De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.

    12Mennene sa til Lot: Har du noen andre her—svigersønner, sønner, døtre eller noen annen som hører deg til i byen—få dem ut herfra.

    13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene om dets ondskap er blitt sterke for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.

    14Lot gikk ut og talte med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen. Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.

    15Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.

    16Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.

    17Da de hadde ført dem ut, sa en: Redd ditt liv! Se ikke tilbake, og bli ikke værende i hele dalen! Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.

    18Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!

  • 77%

    1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg, gikk dem imøte og bøyde ansiktet mot jorden.

    2Han sa: Se, herrer, kom inn i min tjeners hus og bli her i natt. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre. De svarte: Nei, vi vil heller bli på torget i natt.

  • 77%

    24Da lot Herren det regne svovel og ild fra himmelen over Sodoma og Gomorra.

    25Han ødela disse byene og hele slettens område, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.

    26Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.

    27Abraham stod tidlig opp om morgenen, gikk til stedet hvor han hadde stått for Herrens ansikt,

    28og han så utover Sodoma og Gomorra og hele landet i sletten og så at røyken steg opp fra landet lik røyken fra en ovn.

    29Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.

    30Lot gikk opp fra Soar og bodde i fjellene med sine to døtre, for han var redd for å bli i Soar, og han bodde i en hule, han og hans to døtre.

    31Den eldste sa til den yngste: Vår far er gammel, og her er ingen menn i landet som kan gifte seg med oss slik alle gjør.

  • 76%

    28Det var på samme måte i Lots dager. De spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet og bygde.

    29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.

    30Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.

  • 75%

    10Lot løftet blikket og så hele sletten ved Jordan, at den var rik på vann overalt. Før Herren ødela Sodoma og Gomorra, var den som Herrens hage, som Egypts land, helt til Soar.

    11Lot valgte hele sletten ved Jordan, og reiste østover; så skilte de lag.

    12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og slo teltene sine nær Sodoma.

    13Mennene i Sodoma var onde og syndet mye mot Herren.

  • 74%

    4Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter huset.

    5De ropte til Lot og sa: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.

    6Lot gikk ut til dem ved døren, lukket den etter seg,

  • 26Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.

  • 1Da reiste Abram opp fra Egypt, han og hans kone og alt det han eide, og Lot med ham, mot sør.

  • 23at hele dette landet er sviesett, dekket av svovel og salt, uten at det kan såes eller gi avlinger, og ingen grønne vekster kan gro der, som i Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren omstyrtet i sin vrede og harme.

  • 5Solen går opp, solen går ned, og den skynder seg tilbake til stedet der den går opp.

  • 14De gikk videre, og solen gikk ned mens de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.

  • 12De tok også Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendeler og dro bort, for han bodde i Sodoma.

  • 3og sørlandet og slettelandskapet, dalen ved Jeriko, palmebyen, helt til Soar.

  • 9Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'

  • 10Og Siddimdalen var full av bitumegraver, og kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der, og de som overlevde, flyktet til fjellene.

  • 7og han reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de ugudeliges utsvevende liv,