1 Mosebok 2:18
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg skal lage en hjelper som passer til ham.'
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som passer for ham.
Og HERREN Gud sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg vil lage en hjelp for ham.
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
Og HERRENS Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg skal lage en likeverdig hjelper for ham.'
Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
Og Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.»
Then the LORD God said, 'It is not good for the man to be alone. I will make a helper who is suitable for him.'
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en helper som passer for ham.»
And the LORD God said, It is not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil skape en hjelper som passer for ham.
And the LORD God said, It is not good for the man to be alone; I will make him a helper suitable for him.
And the LORD God said, It is not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Herren Gud sa: "Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham."
Og Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mannen å være alene, jeg vil lage en hjelper som er hans like.'
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene: jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
And the LORde God sayd: it is not good that man shulde be alone I will make hym an helper to beare him company:
And the LORDE God sayde: It is not good yt ma shulde be alone. I wil make him an helpe, to beare him copany.
Also the Lorde God saide, It is not good that the man should be himself alone: I wil make him an helpe meete for him.
And the Lord God sayde: It is not good yt the man should be alone, I wyll make hym an helpe lyke vnto hym.
¶ And the LORD God said, [It is] not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Yahweh God said, "It is not good that the man should be alone; I will make him a helper suitable for him."
And Jehovah God saith, `Not good for the man to be alone, I do make to him an helper -- as his counterpart.'
And Jehovah God said, It is not good that the man should be alone; I will make him a help meet for him.
And Jehovah God said, It is not good that the man should be alone; I will make him a help meet for him.
And the Lord God said, It is not good for the man to be by himself: I will make one like himself as a help to him
Yahweh God said, "It is not good that the man should be alone; I will make him a helper suitable for him."
The LORD God said,“It is not good for the man to be alone. I will make a companion for him who corresponds to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og Herren Gud formet av jorden alle ville dyr på marken og alle fugler under himmelen og førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og alt det mennesket kalte dem, det ble deres navn.
20Så ga Adam navn til alt husdyr og fuglene under himmelen og alle ville dyr på marken; men for mennesket fant han ingen hjelper som var passende for ham.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over Adam, og han sov; og han tok et av hans ribbein og lukket kjøtt igjen i stedet.
22Og Herren Gud skapte en kvinne av ribbeinet han hadde tatt av mannen, og førte henne til Adam.
23Da sa Adam: Denne gang er det bein av mine bein, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.
24Derfor skal mannen forlate sin far og mor og bli hos sin kvinne, og de skal bli ett kjød.
25Og de var begge nakne, Adam og hans hustru, og de skammet seg ikke.
15Og Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og ta vare på den.
16Og Herren Gud ga mennesket et påbud og sa: Du kan fritt spise av alle trær i hagen.
17Men av kunnskapens tre om godt og ondt, av det skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du dø.
25Gud gjorde villdyrene på jorden etter sitt slag, husdyrene etter sitt slag, og alle slags kryp som kryper på jorden etter sitt slag. Gud så at det var godt.
26Gud sa: La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, husdyrene, hele jorden og alle kryp som rører seg på jorden.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr som rører seg på jorden.
1Dette er boken om menneskeslektens historie: Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i sitt bilde.
2Han skapte dem som mann og kvinne, og velsignet dem, og kalte dem 'Menneske' den dagen de ble skapt.
4Han svarte: Har dere ikke lest at han som skapte dem fra begynnelsen, skapte dem til mann og kvinne,
5og sa: Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjød?
6Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
8For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen.
9Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Gud Herren laget klær av skinn for Adam og hans hustru, og kledde dem.
22Gud Herren sa: Se, Adam har blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta av livets tre også, spise og leve evig.
6Men fra skapelsen av har Gud gjort dem til mann og kvinne.
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
8og de to skal være ett kjøtt. Så de er ikke lenger to, men ett kjøtt.
9Det som altså Gud har forenet, skal mennesket ikke skille.
13For Adam ble skapt først, deretter Eva,
7Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i nesen hans; og mennesket ble en levende sjel.
8Og Herren Gud plantet en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
9Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden, behagelige å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
11Likevel er verken mannen uten kvinnen eller kvinnen uten mannen i Herren.
12For slik kvinnen er av mannen, er også mannen ved kvinnen, men alt er av Gud.
9To er bedre enn én, for de har god lønn for sitt arbeid.
10For hvis de faller, kan den ene hjelpe sin venn opp; men stakkars den som er alene! Når han faller, er det ingen som kan hjelpe ham opp.
11Når to ligger sammen, kan de holde varmen, men hvordan kan den som er alene holde seg varm?
31Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjød.
1Adam lå med sin kone Eva, og hun ble gravid og fødte Kain. Hun sa: "Jeg har fått en mann fra Herren."
12Adam svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
6Kvinnen så at treet var godt å spise, at det var vakkert å se på, og ønsket om forståelse gjorde at hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
22Den som finner en hustru, finner noe godt og mottar velvilje fra Herren.
15Har ikke en handlet slik, fordi han hadde en utmerket ånd? Men hva ønsket den ene? Guds avkom. Så ta dere i vare i ånden deres, slik at ingen handler svikefullt mot sin ungdoms hustru.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine livsdager.